OVERLEGEN 2-2022 38 ut fra den aktuelle situasjonen. Dette kravet er regulert i Helsepersonelloven § 4. Sett i sammenheng med arbeidstid, innebærer denne individuelle plikten at en lege som er for sliten til etter egen vurdering å yte forsvarlig pasientbehandling må si fra om det, om mulig avstå fra å yte pasientbehandling og be om hjelp. Det enkelte helsepersonells plikt til forsvarlig yrkesutøvelse må sees i sammenheng med den plikt helse- og omsorgstjenesten har til forsvarlig virksomhet, bl.a. uttrykt i helsepersonelloven § 16. Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Virksomheten er i denne sammenheng helseforetaket (eller sykehuset i privat, ideell sektor). Formålet med bestemmelsen er å sikre helsepersonell slike arbeidsforhold at de kan yte faglig forsvarlig helsehjelp. Bestemmelsen stiller dermed en rekke krav til organiseringen. Det innebærer blant annet at arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidsplanen er satt opp og samlet arbeidsbelastning er slik at legene kan utføre sine oppgaver i tråd med kravet til faglig forsvarlighet. Arbeidsgivers, tillitsvalgtes og den enkeltes rolle og ansvar i arbeidstidsplanleggingen Arbeidsgivers rolle og ansvar Arbeidsmiljøloven og helsepersonel- loven legger ansvaret for forsvarlig organisering av arbeidstid for leger på arbeidsgiver. Det innebærer at dersom en arbeidsplan er uforsvarlig – enten av hensyn til den ansatte eller av hensyn til pasientbehandlingen – er det arbeidsgiver som har ansvaret og skal ta konsekvensene. Og det er arbeidsgiver som har ansvaret for å sette opp arbeidsplanen, for prosess med tillitsvalgte, ansatte og verneombud, og for å fastsette planen forutsatt at den er innenfor tariffavtalens grenser. Arbeidsgiver kan straffes for brudd på arbeidsmiljøloven og helsepersonelloven. Vi ser også at Helsetilsynet i saker om uforsvarlig pasientbehandling legger et stort ansvar på arbeidsgiver for system og organisering. Den enkeltes rolle og ansvar Legene må likevel forholde seg til det individuelle ansvaret de som helsepersonell har til å yte forsvarlig helsehjelp. Leger har en aktivitetsplikt dersom de ser at arbeidsbelastningen/ arbeidstidsordningen er slik at de ikke kan yte forsvarlig helsehjelp. Den enkelte må si fra dersom man ser at arbeidsplanen som sådan ikke vil være forsvarlig – og den enkelte må også si fra dersom planen i utgangspunktet fremstår forsvarlig, men en enkelt vakt utvikler seg til å bli for krevende. Den enkelte kan til en viss grad påvirke arbeidsbelastningen. Legene har mulighet til selv å velge hvor mange timer utvidet arbeidstid man ønsker og klarer. Det er et krav om den enkeltes samtykke til overtidsarbeid ut over 10 timer pr uke eller 25 timer pr 4 uker. I vurderingen av om man skal samtykke til overtidsarbeid, skal den enkelte ta hensyn til sin egen kapasitet og form. Det finnes også hjemler for vaktfritak, redusert arbeidstid, fritak fra overtid eller andre tilpasninger basert på individuelle forhold som den enkelte selv må vurdere om er aktuelle for seg. Den enkelte ansatte kan ikke straffes etter arbeidsmiljøloven. I en tilsynssak vil den enkelte kunne ilegges sanksjoner for brudd på helsepersonellovens forsvarlighetskrav dersom vedkommende burde forstått at rammene ikke lå til rette for en forsvarlig yrkesutøvelse. Det vil vurderes som formildende dersom vedkommende har sagt fra, men likevel måtte yte helsehjelp. Den tillitsvalgtes rolle og ansvar Tillitsvalgte er gitt en viktig rolle i arbeidstidsplanlegging. I overenskomstens del A2 § 3.4 er det regulert en 7 trinns prosess for hvordan arbeidsplaner skal utarbeides. Her fastslås det innledningsvis at involvering av tillitsvalgte er et suksesskriterium for en hensiktsmessig arbeidstidsordning. Som en følge av dette skal det tilrettelegges for dialog mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte gjennom hele prosessen. Tariffreguleringen av sykehuslegers arbeidstid gir svært vide rammer, og forutsetter konkrete forsvarlighetsvurderinger og aktiv tilnærming fra tillitsvalgt. Tillitsvalgte på den enkelte enhet kan komme i utfordrende situasjoner ved vurdering av arbeidsplaner. Legers arbeidsplaner er kompliserte. Det må tas høyde for en viss overtidsbruk, som skal ses i sammenheng med den avtalte arbeidstiden. Man har de legene man har på enheten – og det kan være for få til at reell forsvarlighet fremstår som mulig. Det kan være sprikende ønsker blant medlemmene. Noen ønsker lange arbeidsøkter, med lange friperioder, mens andre ser behov for kortere arbeidsøkter og hvile mer jevnt fordelt i planperioden. Det siste er det som forskningsmessig best sikrer forsvarlighet. Tett dialog med medlemmene, arbeidsgiver og verneombud er nødvendig. Foretakstillitsvalgte kan avtale arbeidstidsordninger som gir utvidelser ut over det som følger av A2 (ut over 19 timer i strekk og 60 timer en enkelt arbeidsuke). Fullmakten til å inngå slike avtaler er lagt på foretakstillitsvalgtnivå for å sikre en vurdering uten bindinger til den enkelte enhet, og sikre at vurderingen av forsvarlighet er gjort av flere tillitsvalgte - på enhetsnivå og på det høyeste tillitsvalgtnivået. Det er viktig at den foretakstillitsvalgte vet at legene omfattet av unntakene ønsker den foreslåtte arbeidstiden, at den tillitsvalgte på enhetsnivå mener den er forsvarlig og at den foretakstillitsvalgte også selv vurderer ordningen som forsvarlig. Vesentlige elementer er omfanget av nattarbeid, mulighet for hvile i løpet av vakten og sammensetningen av aktivt arbeid og beredskap. Det er ingen hjemmel for sanksjoner mot tillitsvalgte for feil eller mangelfulle vurderinger av forsvarlighet i forbindelse med arbeidstidsplanlegging.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy