›› De store psykiatriske institusjonenes tid er åpenbart forbi. Selv om etabl- eringen av sinnsykeasyl var et stort frem- skritt, så skal ingen stikke under en stol at det også har forekommet grusomme overgrep på disse institusjonene, enten det er snakk om lobotomi, elektrosjokk, insulinsjokk eller overdreven bruk av tvang, eller bare oppbevaring uten noe behandling. Men når mange av institusjonene nå legges ned er det ikke for primært å gi psykiatrien bedre rammevilkår, men langt på vei å finansiere nye bygg for både somatikk og psykiatri. Helt fersk fra artium og avsluttet russetid stilte jeg juli 1978 i tårnbygningen på Gaustad sykehus for å undertegne kontrakt som pleiemedhjelper for 1 år, og samtidig hilse på professor og sjefslege Nils Rettestøl, før jeg ble vist bort til avdeling B-mann 2. Her var det eldre kronikere, bare menn, som stort sett drakk kaffe og røyket pakke etter pakke med sigaretter. «Trond» hadde store arr i begge tinninger, og fortalte raskt at det var faste sjokkedager tirsdag og torsdag. «Har du fått sjokk, eller?» Det var store sovesaler, med glassvinduer til korridoren, og det var tilsvarende vinduer inn til badet. Dollhusene eller dårekistene var en del av fattigvesenet. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble det rettet hard kritikk av forholdene ved dårekistene, og som erstatning ble det bygd store anstalter for sinnsyke, ledsaget av en ambisjon om å gjøre de sinnsyke friske. Sinnsykeloven 1848 gjorde det ulovlig å sette sinnsyke i fengsel, og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnsyke. Det var et ufravikelig krav at anstaltene skulle ledes av en lege og tilby medisinsk behandling. Anstaltene fikk en flott arkitektur, og ble gjerne lagt landlig til, for å gi de syke ro, hvile og kontakt med naturen. Dette var nok et utrolig fremskritt fra dårehusene, men på 1960-tallet ble behandlingen møtt med stor kritikk, og mange av institusjonene ble pålagt endret. Nå står mange av dem i fare for å bli nedlagt, og bygningene solgt til næringsdrift eller boliger. Herman Wedel Major (1814-1854) studerte medisin i Christiania, cand. med. 1842. Regnes som den norske psykiatriens far. La frem en plan for et norsk sinnsykeasyl 1844, tegnet av hans svoger Heinrich Ernst Schirmer. Han reiste rundt i Norge i 1846 og registrerte og beskrev alle dollhus, og rettet sterk kritikk av forholdene. I 1847 bla han frem sitt forslag til sinnsykeloven, som Stortinget vedtok i 1848. (Dagens politikere og byråkrater har kanskje noe å lære). Det er høl i gjerdet på Gaustad, det er derfor du er her! Farvel til asylene Dårehus eller dollkister. Disse ble erstattet av sinnsykeasyl eller bare asyl, en betegnelse som kom med sinnsykeloven av 1848. Fra 1900-tallet kom navnet psykiatrisk sykehus. Nå står mange av disse foran nedleggelse, og pasientene flyttes til felles bygninger for somatikk og psykiatri. Det er til dels banebrytende institusjoner og fantastisk arkitektur som nå, i beste fall, endrer bruksområde, eller selges til helt andre formål. Foto: Sturlason Av Arne Laudal Refsum, overlege, medlem av redaksjonskomitéen GAUSTAD SYKEHUS - Bygd i 1855, drevet av Staten frem til 1985, hvor det ble overført til Oslo Kommune. Inngår nå i OUS - Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer - Bygd for 300 pasienter, men hadde 640 pasienter i 1950-årene - Har nå 72 sengeplasser, bl.a. sikkerhetsplasser og psykoseplasser samt stor poliklinisk aktivitet - I det nye Rikshospitalet er det tenkt benyttet til forskning, utdanning og rehabilitering. OVERLEGEN 2-2022 44
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy