OVERLEGEN 2-2022 51 Malgorzata Cyndecka ved Universitetet i Bergen og seniorrådgiver Jørgen Dyrhaug fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Dag to På dag to av vårkurset ble deltagerne møtt av et like spennende program som på åpningsdagen. Skrekken for alle leger er at pasientene blir skadet når det kunne vært unngått. Hva kan vi gjøre bedre når dette skjer? Legeforskningsinstituttets Karin Rø fortalte om hvordan vi kan ta bedre vare på kolleger som blir involvert i pasientulykker, før hun ble etterfulgt av Eldar Søreide, fagdirektør i Helse Stavanger. Han delte sitt syn på hvordan arbeidsgiver kan bidra til å håndtere slike hendelser best mulig. Når mediene sjekker inn Journalist og doktorgradsstipendiat Kjersti Blehr Lånkan og forsker Kjersti Thorbjørnsrud har intervjuet et tjuetalls anonymiserte personer som var involvert i produksjonen av ulike episoder der «Helene sjekker inn» besøkte psykiatriske avdelinger. Med bakgrunn i denne studien fortalte Blehr Lånkan om hvordan det opp- leves når mediene blir med inn på sykehus og i terapirom. – Vi har sett ulike medieproduksjoner om psykisk helse de siste årene som utfordrer grensene for privatsfæren og med økt fokus på «vanlige» personer. Da følger det med en del problemstillinger som kan bety ganske mye for de som er involvert. Jeg har selv som journalist stått i saker der jeg har fundert på hvordan jeg skulle navigere i dette terrenget. Hvor mye åpenhet er bra, skal man la en åpen kilde si absolutt alt eller skjerme noe, og hvilke faktorer kan slå negativt ut i etterkant? Dette terrenget er uklart, sa Blehr Lånkan, før hun fortsatte: – Å sikre reelt og informert samtykke er utfordrende, men avgjørende, også for dem som ikke vil filmes. Noen greier ikke å sette egne grenser, og noen trenger først og fremst skjerming og omsorg. Åpenhetsdiskursen kan skygge for be- hovet for ivaretakelse av sårbare deltag- ere. Alt dette må man være bevisst på. Ulikhet i helsetjenesten Stadig oftere hører man om mennesker med minoritetsbakgrunn som blir behandlet annerledes i helsetjenesten. Hvordan arter det seg, hva skyldes det og hva kan vi lære? Overlege og norsk-greker Oluf Dimitri Røe, og Katrine Erke, leder i Sámi doaktáriid searvi / Samisk legeforening, delte sine tanker om dette aktuelle temaet. – Vi bør lære om andre kulturer. Ikke fordi de er så forskjellig fra din egen at du ikke vil kunne behandle pasientene. Ikke fordi disse pasientene uttrykker symptomer på en annen måte enn det du er vant til, men fordi du viser respekt for den ulikheten, sa Røe. Helseforetaksmodellen Siste bolk var hvordan helseforetaksmodellen bør organiseres i fremtiden. Høyskolelektor Frode Solberg ved Handelshøyskolen BI mener styrene må ansvarliggjøres. – Dersom styret i virkeligheten vil ha makt til å påvirke virksomhetens fremtid, må det også være involvert i å forme strategiarbeidets kontekst og gjennomføring. I tillegg til å utøve aktiv organisasjonsutvikling, sa han. Etter Solberg fulgte forsker 2 Kristin Reichborn-Kjennerud fra OsloMet. Hun presenterte sine tanker om at en tillitsreform er umulig uten å fjerne markedsstyring, før professor emeritus Sven Erik Gisvold fra NTNU avsluttet to fulle dager med å legge frem sitt alternativ til helseforetaksmodellen. Et innlegg som i stil med resten av programmet ga meningsutveksling og debatt blant vårkursets deltagere. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy