Overlegen nr. 2 - 2022

OVERLEGEN 2-2022 6 ›› La oss bare slå det fast med en gang: Øyesykdommer er en populær spesialitet. Det er mange eksempler på LIS-leger som har startet sin spesialisering i andre fag, men byttet over til oftalmologi etterhvert. Det synes å være langt færre som går motsatt vei. Så hva er det som gjør oftalmologi så attraktivt? Mange vil nok trekke frem vaktbelastning og familievennlighet. Selv om det ofte er travelt på dagtid, kan de aller fleste akutte øyetilstander vente til neste dag, og en LIS-lege i oftalmologi har derfor sjelden aktiv nattevakt. Dette er attraktivt for LIS-leger, som typisk er i en etableringsfase med små barn. Et annet moment er muligheten for sikker jobb etter endt spesialistutdanning. Øyespesialister er ettertraktet. Sist, men ikke minst er selvfølgelig det faglige aspektet. Oftalmologi er klassifisert som en kirurgisk spesialitet, men omfatter vel så mye medisinske forhold som kirurgiske. Dette lille, men viktige organet kan rammes av et fascinerende stort spekter av tilstander. Det er blitt stadig vanligere på sykehus at man subspesialiserer seg innen avgrensede felt av faget, som kornea, katarakt, glaukom, uveitter, og barneoftalmologi. Bare netthinnen i seg selv har 2 ulike subspesialiteter: medisinsk og kirurgisk retina. Faget spenner dessuten over så mye mer enn rent avgrensede øyesykdommer, da mange systemiske sykdommer også manifesterer seg i øynene. I tillegg har både de kirurgiske og medisinske delene av faget vårt opplevd en stor utvikling i de senere år, og det er dermed ingen grunn for å frykte faglig stagnasjon i fremtiden. Det mangler altså ikke på nyutdannede leger som ønsker å spesialisere seg innen oftalmologi. Likevel er rekruttering blant fagets største hodepiner. Hvordan kan dette henge sammen? Det viser seg at det er en stor turnover av øyeleger på sykehusene. Mindre øyeavdelinger i distriktene sliter med å holde på erfarne LIS-leger og nyutdannede spesialister. Større avdelinger i sentrale strøk lokker ofte mer. Likevel dreneres et stort antall erfarne øyeleger ut til avtalepraksis nettopp herfra. Oftalmologien er i en særstilling idet en stor andel av de polikliniske konsultasjonene foregår utenfor sykehus, i hovedsak i avtalepraksis. Tall fra Legeforeningen viser at av alle landets yrkesaktive øyeleger under 70 år har 47 % registrert hovedstilling på sykehus, og 38 % i privatpraksis. En avtalehjemmel er nøye regulert og innebærer mange forpliktelser. Likevel er en slik avtale svært ettertraktet i øyemiljøet. I forhold til sykehuslegene har avtalespesialistene en betydelig større autonomi og høyere inntekt, i tillegg til at de slipper vaktarbeid i helger og ferier. Sykehusene opplever nå en tydelig flukt av spesialister ut til avtalepraksis, og det er en tendens til at sykehusenes øyeavdelinger blir en slags mellomstasjon. En stor andel øyeleger tilbringer de siste 15-25 aktive arbeidsårene utenfor sykehus. Det paradoksale blir dermed at et stort antall av sykehusoverlegene er unge og relativt nyutdannede, mens erfarne spesialister med høy faglig kompetanse forsvinner ut av sykehusene, som jo skal utrede og behandle de mest komplekse kasuistikkene. For noen tiår tilbake var situasjonen en helt annen. En stor andel av spesialistene forble på sykehusene til pensjonsalder. I mange regioner hadde sykehuslegene da en avtale med helseforetakene om kombinert stilling i sykehus med for eksempel 1-2 dager i avtalepraksis. Politiske føringer har gjort at ordningen etterhvert er avviklet de aller fleste steder, og isteden forlater nå altså erfarne spesialister med høy faglig kompetanse sykehusene i sin helhet. I årene fremover forventes lekkasjen ut å øke ytterligere, idet hovedandelen av dagens avtalespesialister kommer til å pensjonere seg i løpet av de neste 10-15 årene. Mens bare 53 av 210 (25 %) spesialister på sykehus i dag er i aldersgruppen 55-69 år, er de tilsvarende tallene i avtalepraksis 98 av 168 spesialister, det vil si 58 %. I 2016 var de tilsvarende prosentandelene hhv. 30% og 59%. Faget vårt er i stor vekst. Nye og bedre behandlingsmuligheter til en befolkning med økende andel eldre gjør at flere kan stå lenger i arbeid, klare seg med mindre offentlig hjelp og bidra aktivt i samfunnet. Synsfunksjonen er en indikator på livskvalitet og god helse. Utfordringen er at noen av de nye behandlingsmulighetene har fått behovet for øyespesialister til å eksplodere de Rekrutteringsutfordringer i øyefaget Hvordan demme opp for lekkasjen ut av sykehusene slik at kompetansen beholdes der man trenger den aller mest? Av Anne Kongsrud, Leder Norsk oftalmologisk forening TEMA: REKRUTTERING

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy