OVERLEGEN 2-2022 7 siste årene. Spesielt gjelder dette sykdommen våt AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon). Der man tidligere bare måtte akseptere at skarpsynet forsvant i løpet av kort tid uten mulighet til å foreta seg noe, kan man nå tilby en behandling som bedrer prognosen betraktelig, i form av såkalte intravitreale anti-VEGF injeksjoner. Ulempen er at disse injeksjonene må gjentas regelmessig, gjennomsnittlig annenhver måned, resten av livet. Det sier seg selv at kapasiteten og prioriteringene innen oftalmologi med dette har fått seg en kraftig utfordring, selv om det er en fantastisk nyvinning. Med tanke på eldrebølgen vi har foran oss og at befolkningen også stadig blir eldre, har dette satt faget vårt under stort press, både med tanke på antall stillinger og arealbehov. Faglige fremskritt bidrar altså til økt behov for øyespesialister både i og utenfor sykehusene. Lekkasjen blir dermed enda mer påtakelig. Som nyutdannet spesialist i øyesykdommer behersker man en rekke aspekter av faget, men sjelden kompliserte intraokulære inngrep. Ytterligere omtrent 5 år kreves vanligvis for å utdanne kvalifiserte kirurger som håndterer inngrepene som utføres ved sykehus og i avtalepraksis. For å kunne møte morgendagens utfordringer er det helt vesentlig at grunnleggende aktiviteter som utdanning av LIS-leger, opplæring av nye kirurger, og forskning og formidling opprettholdes. For å klare dette trenger vi erfarne kirurger og klinikere også på sykehusene. Det er avgjørende at vi beholder riktig kompetanse på riktig plass. Det er mange gode argumenter for igjen å vurdere delhjemler som en løsning. I tillegg til å bidra til å beholde rutinerte spesialister på sykehusene, vil man kunne få en større grad av ressursfordeling og kompetanseoverføring mellom annen- og tredjelinjetjenesten. Ikke minst vil pasientene kunne oppleve mer helhetlige pasientforløp, og LIS-legene sikres god opplæring ved at de erfarne kirurgene er tilgjengelige også på opplæringsinstitu- sjonene. Kompetanse og erfaring er samtidig nødvendig også i avtalepraksis, der en veldig stor andel av den polikliniske virksomheten foregår. Siden 2016 har andelen i spesialistpraksis relativt sett falt markant, regnet som andel av alle yrkesaktive spesialister i øyesykdommer under 70 år: totalt sett er andelen redusert fra 44,6 % til 37,8 %, og i aldersgruppen 55-69 år fra 62,4 % til 59,8 %. Mulighetene for å gi pasientene våre gode synsleveår er tilstede hvis sentrale myndigheter og foretakene er villige til å se på rammene for faget vårt. Sykehusene må tilføres tilstrekkelige ressurser og areal for å kunne drive god og effektiv pasientbehandling parallelt med undervisning og forskning. Det trengs også en markant opprustning utenfor sykehus, i form av flere hjemler. Samtidig må man finne løsninger som motvirker lekkasjeproblematikken. Øyefaget består av mange engasjerte kollegaer som ønsker det beste for pasientene sine og for fagets utvikling. Hvis man klarer å beholde kompetansen der utdanningen foregår, er håpet at øyefaget fortsetter å være en populær spesialitet også i fremtiden. • «En stor andel øyeleger tilbringer de siste 15-25 aktive arbeidsårene utenfor sykehu » TEMA: REKRUTTERING
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy