Overlegen nr. 2 - 2022

JUS FOR LEGER : OVERLEGEN 2-2022 71 kjennskap til snokingen. Det oppsto en opphetet meldingsutveksling, der helsefagarbeideren blant annet skrev: Hei. Snakke[t] med XX [pasientens eksmann og As særboer] i går. Jeg skjønner at du er forbanna, frustrert og alt det der, men intensjonen var ikke å snoke, bare interessert i å vite hvor du har blitt flyttet til. Informasjonen er helt urelevant for min del og jeg har uansett taushetsplikt. Jeg vil gjerne forklare og be om unnskyldning. Du kan slappe helt av, men fint om du kan ringe meg når du har tid og anledning. Mvh YY Høyesterett mener at denne håndteringen gjorde saken ytterligere alvorlig og derfor var relevant for oppsigelsens gyldighet. Høyesterett skriver: Overtredelsen av forbudet i § 21 a representerer et alvorlig pliktbrudd. Den som oppsøker helsetjenester, skal kunne gjøre det i trygg forvissning om at ikke andre enn dem som har tjenstlig behov, får tilgang til sensitive opplysninger om seg. Det er nødvendig for å sikre at pasientene gir fullstendige opplysninger om sin helsetilstand, og dermed kan få riktig medisinsk behandling. At helsepersonell etterlever § 21 a, som er en del av kjerne- kunnskapen til alt helsepersonell, kan slik sett ha avgjørende betydning for liv og helse. I saken her blir tillitsbruddet forsterket av den negative relasjonen mellom A og pasienten. Det gjør det mer alvorlig enn om det ikke hadde bestått et slikt motsetningsforhold, og pasienten hadde vært en person som A ikke kjente. Den etterfølgende sms-utvekslingen bidrar ytterligere til at tillitsbruddet må anses som grovt Helsefagarbeideren hevdet at det måtte ha betydning at Helsetilsynet «kun» hadde gitt advarsel i for pliktbruddet. Hun hevdet at arbeidsgiveren ikke har anledning til å vurdere forholdet strengere enn det tilsynet har gjort, slik at en advarsel måtte være den riktige reaksjon også i arbeidsforholdet. Dette var ikke Høyesterett enig i. De viste til at det er tale om to ulike regelsett med ulike formål. Etter å ha vurdert både pliktbruddets alvorlighet og hensyn/ konsekvenser for både arbeidsgiver og arbeidstaker kom Høyesterett til at det var saklig grunn for oppsigelse. Helsefagarbeideren tapte derfor saken. • Foto: BongkarnGraphic - stock-adobe.com

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy