Overlegen nr. 2 - 2022

OVERLEGEN 2-2022 72 Jevnlig opplever leger at politiet oppsøker sykehuset, legevakten eller på legekontoret og ber om å få utlevert pasientjournal etter avdød pasient. Dette kan være en vanskelig situasjon å stå i for deg som lege. Politiet kan til og med hevde at du motarbeider etterforskningen dersom du ikke utleverer, og samtidig kan du risikere å bryte taushetsplikten dersom du deler pasientopplysninger. Så hva gjør du, enten du opplever dette selv, eller blir bedt om råd fra en kollega som opplever dette? Det korte svaret er: Ring 23 10 90 00 og snakk med en av våre jurister. Det lange svaret kommer her: Politiet har etter reglene i straffeprosessloven som utgangspunkt rett til å beslaglegge «Ting som antas å ha betydning som bevis» inntil rettskraftig dom foreligger i saken. Men det er viktige unntak fra dette utgangspunktet som kan gjøre seg gjeldende når det gjelder nettopp pasientjournaler. En pasientjournal vil jo ofte kunne ha betydning som bevis, men det det er ikke gitt at politiet likevel har lov til å ta beslag i den. Politiet har nemlig ikke lov til å ta beslag i dokumenter dersom vitnet kan nekte å forklare seg om innholdet. Som lege har du taushetsplikt, og det som omfattes av din taushetsplikt har altså ikke politiet lov til å ta beslag i. Et viktig unntak fra dette er at politiet likevel kan ta beslag i dokumenter «når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet». Dette følger direkte av straffeprosessloven § 119, første ledd: «Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling.» Innholdet i pasientjournalen vil normalt falle inn under definisjonen av «noe som er betrodd dem i deres stilling.» Det heter i strpl. § 119 at «retten» ikke kan ta imot forklaring. Det sier seg selv at den samme regelen gjelder for politiet under etterforskningen. Regelen følger for øvrig også av strpl. § 230, tredje ledd. Spørsmålet er altså om du har taushetsplikt om det som står i den avdøde pasientens journal. Når en pasient er død gjelder andre regler for taushetsplikt enn når pasienten er i live. Det følger av helsepersonelloven § 24 første ledd at opplysninger om en avdød person kan gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, Er det rimelig at intime detaljer fra en suicid pasients liv, som ikke har noe med dødsfallet å gjøre, deles med politi, påtalemyndighet og domstol? Selvsagt ikke. Det er du som lege som avgjør hvorvidt opplysninger fra journaler etter avdøde pasienter skal gis til politiet. Din avgjørelse kan ikke overprøves av politi eller domstol. Det du har plikt å bevare taushet om, kan ikke politiet ta beslag i. Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no Av Anders Schrøder Amundsen, advokat, rådgiver, Norsk overlegeforening ›› Har du som lege plikt til å utlevere avdød pasients journal til politiet?

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy