OVERLEGEN 2-2022 73 opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Helsepersonelloven § 24 første ledd åpner altså for at helsepersonell kan gi taushetsbelagte opplysninger til politiet dersom vektige grunner taler for det. Det innebærer en opplysningsrett, men ikke en opplysningsplikt etter denne bestemmelsen. Opplysningsrett – eller taushetsrett – innebærer at helsepersonell selv kan avgjøre om de vil gi opplysninger eller ikke. Loven gir i slike tilfeller anvisning på to handlingsalternativer, rett til å tie og rett til å tale. Hvilket alternativ man velger vil bero på en faglig, skjønnsmessig vurdering. Når du skal vurdere om du har lov til å gi opplysninger til politiet, skal du altså ta hensyn til «avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser.» Samfunnet har alltid en interesse i å oppklare saker, og ofte vil man også kunne legge til grunn at det er i avdødes interesse at saken blir oppklart. Men dersom du har opplysninger om avdøde som du har grunn til å tro at vedkommende ikke ville at skulle deles med andre, selv ikke etter deres død, skal du ikke utlevere disse. Det er ikke slik at du enten gir ut hele journalen eller ingenting. Du må vurdere all informasjonen du har om vedkommende, og ta stilling til om du har rett til å gi politiet noen av disse. Hver opplysning må vurderes for seg. Dersom du som lege nekter å utlevere dette, kan påtalemyndigheten etter strpl. § 205 likevel beslutte utlevering. Påtalemyndigheten kan også begjære beslutningen fra tingretten, dersom den finner at det foreligger særlige grunner. Den som rammes av beslutningen, altså også deg som lege, har da tre dager til å anke en slik beslutning. Dette følger av strpl. § 377, første ledd. Dersom det er påtalemyndigheten som har fattet beslutningen, vil anken behandles av tingretten. Er det tingretten som har fattet den, vil anken behandles i lagmannsretten. En slik prosessuell anke vil i regelen behandles skriftlig. Verken domstolene eller politiet kan uansett overprøve det faglige skjønn du som lege har utøvd i henhold til bestemmelsen. Domstolene kan følgelig ikke pålegge utlevering av taushetsbelagte opplysninger om avdøde når du som lege har avslått å gi slike opplysninger i henhold til helsepersonelloven § 24 første ledd. Avdeling for Jus og Arbeidsliv i Legeforeningen hadde en sak for Hålogaland lagmannsrett somavsa kjennelse 29. mars 2021 i tråd med ovennevnte (LH-202140569). Høyesterett forkastet politiets anke 3. mai 2021, slik at vi nå har en kjennelse fra Høyesterett (HR-2021933-U)å vise til dersom politiet fortsetter pågangen mot leger i slike saker. Hpl. § 24, annet ledd, åpner for øvrig for at «Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.» «Pårørende» og «nærmeste pårørende» etter helsepersonelloven § 24 er nærmere definert i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b. I denne bestemmelsen er dette definert som: «pasientens og brukerens pårørende: den pasienten eller brukeren oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten eller brukeren er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldre- ansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helse- vern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.» Bestemmelsen åpner for at politiet eventuelt kan få tilgang til journalen gjennom de pårørende, men da er det ikke du som lege som har brutt taushetsplikten. • Kort oppsummert er det tre ting du bør merke deg: 1. Du som lege har rett til å gi «opplysninger» fra journalen under gitte vilkår. Det er du som lege som skal vurdere vilkårene etter helsepersonelloven § 24. Dette avgjøres etter en samlet vurdering hvor det bl.a skal tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningens art, pårørende og samfunnets interesser. 2. Det skal mye til for å dele hele journalen. 3. Opplysninger som er undergitt taushetsplikt, kan heller ikke beslaglegges eller kreves utlevert fra politiet, fordi disse reglene følger hverandre. Foto: krisana - stock-adobe.com
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy