Tema: Offentlig – privat helsetjeneste 2 JUNI 2023 ÅRGANG 23
32 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 of@legeforeningen.no www.legeforeningen.no/of Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Ståle Clementsen, Christian Grimsgaard og Tor Martin Nilsen Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Forsiden: MPeev/stock.adobe.com Opplag: 12.300 eks. ISSN 2535-8006 (online) ISSN 1503-2663 (trykt utg.) Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 21.08.2023 54 48 Forsidebilde: Flygende bie som samler pollen fra epleblomst Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 26 28 30 32 34 36 40 42 46 48 49 50 52 54 8 https://overlegen.digital/ Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET NO - 1430 Redaktør – Kjære kolleger Privat eller ikke privat, det er spørsmålet Legeforeningen med rapport om sykehusbygging Sykehusutvalget Mørke skyer i horisonten Private helseforsikringer – typer og omfang Den gyldne middelvei «Din kropp – dine valg»? Hvem er avtalespesialistene? Trenger vi en privat sektor også innen helse? Utfordreren Sammen bygger vi et felles helsevesen for fremtiden Én forening for alle leger – hele livet Helseplattformen i Midt-Norge – også kjent som «System Error» Helsevesenet er faen ingen søndagsskole Skade for å dele Clementsen gjenvalgt som Of-leder Vårkurs i Tromsø Samarbeid mellom sykehus og avtalespesialister En ambuleringsbestemmelse til besvær – Arbeidsrettens dom av 11. april 2023 Milliarddryss over sykehusene? Trygghet, læring og pasientsikkerhet Innovatøren Stort engasjement på faglandsrådsmøtet 3D-print av anatomiske modeller til hjelp i maxillofacial kirurgi
Epleblomsten har ikke mye med temaet å gjøre – men er en vakker påminnelse om at «nytt liv av daude gror», at våren og snart sommeren er her allerede. Langvarig budsjettkrise her vi hatt etter pandemien og bemanningskrisen er på full fart inn. Handlingslammelse og motstridende signaler fra helsemyndigheter setter sitt preg på hverdagen i hele helsetjenesten. Hvor langt er vi kommet i å løse Fastlegekrisen – som var en varslet katastrofe? «Sykehusene må forholde seg til budsjettene!» - litt senere – her er 5,6 milliarder til (vi glemte prisstigningen). Det bygges nye sykehus i Nord, for små selvsagt - nå skal hele sykehusstrukturen i denne regionen sees på - på nytt, selv om det ikke har manglet på diskusjon og debatt om dette det siste 10-året. Vi skal ha en sterk offentlig helsetjeneste, heter det – men troverdigheten er dårlig når helsemyndighetene hele tiden kommer løpende etter, må presses til revurderinger og klattbudsjetteringer. Det siste året har sannelig skapt grunn til uro for hva dette kan gjøre med en helsetjeneste vi egentlig har god grunn til å være stolt av. Varsko fra tjenesten selv synes ikke å bli tatt alvorlig – eventuelle seire sitter alltid langt inne og koster tid og energi. La oss håpe at «nytt liv av daude gror»! Arbeidsmiljøet påvirkes og man opplever en bemanningskrise - helt spesielt foreløpig i Nord. Leger og sykepleiere tenker oftere enn tidligere alternativt – det skulle bare mangle, siden betingelsene er så gode at det offentlige ikke kan konkurrere. Dette er bekymringsverdig, ettersom lojaliteten til det offentlige alltid har vært sterk og det har vært litt grenseoverskridende å jobbe privat. Slik er det ikke lenger – og vår påstand er at håndteringen av det offentlige, herunder både ansatte og alle andre resurser som utstyr og arbeidsforhold – bidrar aktivt til fremveksten av et privat tilbud. I helse Nord bygger Aleris 2 nye sykehustilbud. Hva er så Regjeringens svar på den aktuelle situasjonen? Litt mer penger, fordi vi roper så høyt og forbud mot å jobbe privat om du er offentlig ansatt. Kan det være at det ikke vil bidra til å styrke det offentlige tilbudet? Foretaksmodellen tvinger til budsjettdisiplin og dette året har startet med nye kraftige innsparingstiltak som penetrerer helt ned på avdelingsnivå - selvfølgelig – det er der det skal tas ut; i leddene over formidles bare budskapet. Vi får knapphet på stillinger, vaktordninger kommer i spill og sekretærhjelp er blitt borte. Oppgaveglidning forstås vanligvis på den måten at man frigjøres for oppgaver for å gjøre mer av det man egentlig skal – dette tjener helt andre formål og øker bare den tiden man bruker til dokumentasjon betydelig. Legeforeningen (LEFO) påviste for flere år siden at vi bruker allerede mer enn 50% av arbeidstiden på dokumentasjon. En opplever ikke at foretakene er interessert i om det medfører kvalitetsforringelse å svekke det som langsomt er bygd opp. Det må kuttes og vi fortsetter å måle epikrisetid som kvalitetsmål – nå burde man sjekke om det er lesbart! Helseplattformen er blitt enmye større historie enn det vi tenkte da vi ville «dekke prosessen» ettersom den skred frem. Den er såpass kjent fra mediene også og bildet endrer seg hele tiden, så det er ikke så hensiktsmessig å komme med en statusrapport. Den er dog et godt eksempel på de store løfterike prosjekter som støter på uventede utfordringer og kraftige kostnadsoverskridelser – det siste tallet 5,7 mrd i stedet for 3. Akson med en kostnad på 22 mrd var et annet prosjekt som ikke så dagens lys, fordi det ble stoppet – men man rakk å bruke mange millioner på prosjektet før det ble tatt av plakaten. Det som i hvert fall kan sies om disse er at det har ikke manglet på kritiske innvendinger i forkant. Epic i Danmark var ingen solskinnshistorie da det ble tatt i bruk der og de var nær ved å kassere det – det var ikke en interessant nok innvending da det ble valgt til HP. Omfanget av prosjektene er likedan et hovedankepunkt – man skal få mye mer enn man ber om eller har behov for – og dette blir de store IKT-prosjektenes akilleshæl i helsevesenet. Det må være lov å spørre hvorfor det får komme så langt før man ser svakhetene. Det har med framdriftsplaner å gjøre – noen går på jobb for å realisere et opp- drag, andre for å drive med den daglige driften. De to gruppene har ikke nok tid sammen, ledelse er blitt et eget fag og man skal prestere på hver sin arena. Akson ble satt til side, men HP har ført til «uønskede hendelser» og oppnådd den tvilsomme ære å bli gransket av Riksrevisjonen før det er gjennomført. • OVERLEGEN 2-2023 3 Kjære kolleger
4 OVERLEGEN 2-2023 Av Overlegeforeningens leder Ståle Clementsen ›› SPALTEN TIL OF-LEDER Vi er i en krevende økonomisk tid. Prisveksten har ikke vært så høy siden slutten av 80-tallet. Det er forståelig at dette merkes i alle deler av samfunnet. Og når vi har mindre penger, må vi prioritere. Som overlege og privilegert nok til å ha et hus og medfølgende huslån, kjenner jeg også på denne usikkerheten. Imidlertid er ikke mine prioriter- inger om jeg har råd til mat eller det nød- vendige i hverdagen. Jeg må redusere forbruket noe, reise litt kortere og la være å pusse opp slik jeg hadde planlagt. Men helseforsikring skulle jeg nok hatt råd til, hvis behovet trenger seg på. Slik er det ikke for alle. Etterslepet i investeringer begynner å bli stort for sykehusene. Den delen av budsjettene som skal gå til investeringer i bygg, teknisk utstyr og IKT er spist opp av dyr drift. Dette har vi dekket i de siste numrene av Overlegen. Det økonomiske bakteppet preger alle sykehus. Sykehusene bør ikke måtte prioritere slik jeg som privatperson gjør. Behovene hos befolkningen reduseres ikke i takt med den økonomiske berg- og dalbanen budsjettene utsettes for. Tvert imot ser vi en økning i innleggelser og behov for helsehjelp, godt hjulpet av en fastlegekrise som ikke ser en ende. Hvilke prioriteringer gjøres i en trang økonomisk situasjon? Er det faglig begrunnet over lang tid? Eller slår den rådende ideologien inn; mer effektivisering? Altfor ofte er svaret på underskudd at nå må det prioriteres og effektiviseres. Hvor dette skal gjøres overlates til det enkelte sykehus. Det er grenser for hvor mye mer effektivt jeg som ortoped kan operere et lårhalsbrudd. Så da må man heller spare inn på utstyr, støttepersonell og IKT. Som virker mot sin hensikt. Det er mange metaforer som kan brukes til å beskrive situasjonen det offentlige helsevesenet står i. En er å se på helsevesenet som en traumepasient hvor vi må få inn alle gode krefter. Bruke alle tilgjengelige ressurser. Sette alle kluter til. En ustabil pasient må først stabiliseres, det alvorligste må avklares først, før vi kan begynne tilpasninger. Vi justerer ikke langtidsvirkende blodtrykksmedisiner på en bevisstløs pasient i akuttmottaket. Tiden er inne for en økonomisk stabilisering av pasienten. Så kan man se på strukturelle endringer når vi har oversikt og kontroll. Kanskje sykehusene også trenger helseforsikring i denne perioden. Hvis de har råd til det. For å sikre et trygt og godt offentlig helsevesen må man sikre at helsepersonell ønsker å jobbe der. Hvor har det blitt av ideologien om Joy at Work? Er det ikke opplest og vedtatt at dette gir ansatte mening og tilfredstillelse? Leger ønsker som andre arbeidstakere å gjøre en god jobb. Få brukt erfaringer, opparbeidet kunnskap og praktiske evner sammen med kollegaer, slik at vi lykkes med god pasientbehandling. Tid og rom til å utvikle oss. Lønn betyr naturligvis noe, men disse andre tingene er mye viktigere. Tar du bort Joy at Work, taper du kampen. Når sykehusene skal effektivisere legebehandling, innebærer det at vi skal produsere mer til mindre kostnader. Ett av tiltakene er å redusere undervisning for legene. Hvorfor skal alle legene bruke en halvtime annenhver uke til faglig oppdatering når de kan se én ekstra pasient på poliklinikken? Hvorfor betale for mye for at legene skal bruke fritiden sin på å jobbe ekstra? De kan jo jobbe ekstra for halve prisen, det lønner seg. Eller? Overleger jobber mye. Og mye overtid. Noe registreres og en stor del registreres ikke. Hoveddelen av disse ekstratimene tilbringes på sykehuset. Likevel ser vi flere som heller velger å ta bierverv i privat virksomhet. Noe av dette er helprivat, annet er offentlig- privat samarbeid. Det ligger i helsepersonellovens for- utsetninger at samfunnet får positive virkninger av legers bierverv. Ekstraarbeidet innebærer effektiv bruk av spesialistressurser, og et samlet helsetilbud øker. Om legene bruker fritiden sin til å jobbe privat eller ikke privat, det kommer an på arbeidsforholdet i det offentlige. Arbeiderpartiet har på sitt landsmøte fattet et vedtak som i praksis stenger denne døren. Og stenger helsepersonell inne. Ap vil begrense private tilbud for å unngå at helsepersonell heller jobber privat enn offentlig. For meg er ideen om at helsepersonell vil ønske å jobbe i det offentlige fordi vi tvinger dem til det, merkelig. Vi kommer ikke til å klare å beholde våre folk i det offentlige helsevesen ved tvang. • Tvang er ikke løsningen for å beholde ansatte i det offentlige helsevesenet. Privat eller ikke privat, det er spørsmålet
KISQALI® er indisert for behandling av kvinner med HR+, HER2- lokalavansert eller metastatisk brystkreft sammen med aromatasehemmer eller fulvestrant, som innledende endokrinbasert behandling, eller hos kvinner som tidligere har fått endokrin behandling. Hos pre- eller perimenopausale kvinner skal endokrin behandling kombineres med en luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonist.2 Anbefalt dose er 600 mg daglig i 21 påfølgende dager etterfulgt av 7 dager uten behandling. Ved behov for dosereduksjon, se anbefalte retningslinjer for dosereduksjon som er listet opp i SPC tabell 1.7 De vanligste bivirkningene av grad 3/4 var nøytropeni, leukopeni, unormale leverfunksjonstester, lymfopeni, infeksjoner, ryggsmerter, anemi, fatigue, hypofosfatemi og oppkast.3 Utvalgt sikkerhetsinformasjon Kisqali er kontraindisert ved overfølsomhet for innholdsstoffene, peanøtter eller soya.4 Kisqali bør unngås ved eksisterende eller signifikant risiko for utvikling av QTC-forlengelse.5 Vær oppmerksom på tegn til lungebetennelse, da interstitiell lungesykdom/pneumonitt er observert under behandling.5 Kisqali metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4 og dosereduksjoner kan være aktuelt.5 Behandlingen med Kisqali krever monitorering under de første behandlingssyklusene.7 Eldre >65 år: Dosejustering ikke nødvendig.6 Kan tas med eller uten mat.7 Brystkreft HR-positiv, HER2-negativ brystkreft med spredning: CDK 4/6-hemmere er anbudsvinner i gruppen CDK 4/6 hemmere for perioden 01.12.2022 – 30.09.20231 Rangering Anbefalt behandling Legemiddelskostnad per måned^ Dosering og admin.form Førstevalg ribociclib (Kisqali)** kr 600mg daglig i 21 dager 7 dager pause (p.o.) Andrevalg abemaciklib (Verzenios)*** kr 150mg 2 ganger daglig (p.o.) Tredjevalg palbociklib (Ibrance)* kr 125 mg daglig i 21 dager 7 dager pause (p.o.) *Er innført av Beslutningsforum for følgende relevante indikasjoner: - Kombinasjonsbehandling med aromatasehemmer av lokalavansert/metastatisk brystkreft - I kombinasjonmed fulvestrant til behandling av voksne pasientermedHR-positiv, HER2-negativ lokalavansert, metastatisk brystkreft som tidligere har fått endokrin behandling. Hos pre- eller perimenopausale kvinner skal endokrin behandling kombineresmeden LHRH-agonist. **Er innført av Beslutningsforum for følgende relevante indikasjoner: - Første- og andrelinjebehandling av voksne pasienter med HR-positiv, HER2-negativ lokalavansert, metastatisk brystkreft. Hos pre- eller perimenopausale kvinner skal endokrin behandling kombineres med luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonist. ***Er innført av Beslutningsforum for følgende relevante indikasjoner: I kombinasjon med fulvestrant til behandling av hormonreseptorpositiv, HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft ^legemiddelkostnaden hensyntar gjennomsnittlig dosejustering Pakninger og priser: 21 stk. (blister) 17 685,50. 42 stk. (blister) 35 336,10. 63 stk. (blister) 52 986,60. Refusjon: H-resept: L01E F02_1 Ribosiklib NO2301272767 www.novartis.no Tagjernekontaktmedoss i Novartis omdu ønsker mer informasjon om Kisqali, eller besøk www.felleskatalogen.no 1. https://sykehusinnkjop.no/seksjon/avtaler-legemidler/ Documents/Onkologi/Onkologiske-og-kolonstimulerendelegemidler.pdf. Lest 22.11.2022. 2. Kisqali SPC (10.01.2023) Avsnitt 4.1. 3. Kisqali SPC (10.01.2023) Avsnitt 4.8. 4. Kisqali SPC (10.01.2023) Avsnitt 4.3. 5. Kisqali SPC (10.01.2023) Avsnitt 4.4. 6. Kisqali SPC (10.01.2023) Avsnitt 5.2 7. Kisqali SPC (10.01.2023) Avsnitt 4.2.
6 OVERLEGEN 2-2023 Legeforeningen har over tid vært bekymret for hvordan sykehusene planlegges, bygges og driftes. Sykehus som bygges for små rammer både pasienter og ansatte, og er i tillegg dårlig økonomi. For å få bedre innsikt i beslutningsprosessene fikk Agenda Kaupang i oppdrag om å kartlegge hvordan Sykehusbyggs modell for framskriving har blitt benyttet i planleggingen av to nye sykehusbygg. Nye Kirkenes sykehus ble valgt som eksempel ettersom det sto ferdig i 2018 og nye Hammerfest sykehus fordi byggingen fortsatt pågår. Å undersøke begge sykehusene i samme rapport har gitt et godt kunnskapsgrunnlag for hvordan bygging av norske sykehus planlegges. Rapporten viser at det er god grunn til bekymring over beslutningsprosessene i norske sykehusbyggprosjekter. Flere av de faste forutsetningene i modellen avviker fra det som gjøres i praksis. I tillegg er en rekke av forutsetningene utdaterte. Blant annet legges det til grunn høy grad av effektivisering på områder som allerede er effektivisert. Under byggingen av nye Kirkenes, ble det foretatt store kostnadsreduksjoner uten at risikoen knyttet til disse kuttene var tilstrekkelig utredet eller forstått. Hvis framskrivingsmodellens forutsetninger ikke lar seg gjennomføre på nye Hammerfest, vil mangelen på sengeplasser bli stor. Tillitsvalgte på begge sykehus beskriver også i rapporten at medvirkning i liten grad er reell ved de store beslutningene, og at det er lite rom for kritiske innvendinger. Dette viser med all tydelighet at det fortsatt er en vei å gå når det kommer til å involvere ansatte i byggingen av norske sykehus. Agenda Kaupang bemerker at informasjon om framskrivingsmodellen fremstår som lite tilgjengelig, og at det er manglende transparens rundt selve tallgrunnlagene og beregningene. De vurderer at det hadde vært en fordel med mer medvirkning i utformingen av standardmodellen slik at forutsetningene i større grad kunne samsvart med erfaringer fra operativ drift. Hvis vi ikke klarer å lage gode arbeidsplasser i det offentlige, og pasientene ser bedre tilbud i det private, vil resultatet bli mer privatisering og et todelt helsevesen. Den offentlige helsetjenesten er i spill dersom vi fortsetter å bygge underdimensjonerte sykehus. • Legeforeningen med rapport om sykehusbygging Rapporten som ble lansert tidligere i år er en kartlegging av beslutningsprosessene knyttet til Nye Kirkenes og Nye Hammerfest sykehus. Av Tor Martin Nilsen, medlem av redaksjonskomiteen og kommunikasjonsrådgiver i Overlegeforeningen Se hele rapporten på: legeforeningen.no/om-oss/publikasjoner/rapporter/ Alle lenkene er direkte klikkbare på overlegen.digital ›› Illustrasjonsfoto: only_kim/stock.adobe.com
MAT-NO-2300067-v1.0.Feb 2023 sanofi-aventis Norge AS · Prof. Kohts vei 5-17 · 1325 Lysaker Libtayo «Regeneron» Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff. ATC-nr.: L01X C33 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 350 mg/7 ml: Hvert hetteglass inneh.: Cemiplimab 350 mg, L-histidin, L-histidinhydrokloridmonohydrat, sukrose, L-prolin, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. Dosering og administrasjonsmåte: Behandlingen må startes opp og overvåkes av leger med erfaring innen kreftbehandling. Dosering: Anbefalt dose er 350 mg cemiplimab hver 3. uke (Q3W), administrert som en intravenøs infusjon over 30 minutter. Behandlingen kan fortsette frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet inntreffer. Dosejusteringer Ingen dosereduksjoner er anbefalt. Det kan være nødvendig å avbryte eller seponere dosering basert på individuell sikkerhet og toleranse. For anbefalte justeringer, se preparatomtalen. Administrasjonsmåte: Cemiplimab er til intravenøs bruk. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Advarsler og forsiktighetsregler:. Alvorlige og fatale immunrelaterte bivirkninger som kan involvere alle organsystemer er sett. De fleste oppstår under behandlingen, men kan også oppstå etter avsluttet behandling. Kan påvirke mer enn ett kroppssystem samtidig, som f.eks. myositt og myokarditt eller myasthenia gravis. Overvåk pasientene for tegn og symptomer på immunrelaterte bivirkninger. Immunrelaterte bivirkninger bør håndteres i tråd med anbefalte justeringer av cemiplimab-behandlingen, hormontilførsel (hvis klinisk indisert) og kortikosteroider. Ved mistanke om immunrelaterte bivirkninger bør pasienten undersøkes for å bekrefte dette og for å ekskludere andre mulige årsaker, inkludert infeksjon. Cemiplimab-behandlingen bør avsluttes midlertidig eller seponeres permanent avhengig av alvorlighetsgraden av bivirkningen. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse og kvalme. Infeksjoner og Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Blod og lymfe: Anemi. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Luftveier: Hoste. Hud: Utslett og pruritus. Muskel-skjelettsystemet: Muskel og skjelett-smerter. Generelle: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hypertyreose, hypotyreose. Gastrointestinale: Smerte i abdomen, oppkast, stomatitt og kolitt. Immunsystemet: Infusjonsrelatert reaksjon. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Dyspné, pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet: Artritt. Nyre/urinveier: Nefritt. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine og perifer nevropati. Karsykdommer: Hypertensjon. Refusjon NSCLC, CSCC og BCC: Libtayo finansieres av sykehus (H-resept) og er besluttet innført av Beslutningsforum. Pakninger og priser: 7 ml (hettegl.) kr 68112,50. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 24.03/2023. For fullstendig informasjon vennligst se preparatomtale på https://www.legemiddelsok.no/ 1. LIS 2207 Onkologi - Meddelelse om valg av leverandør fra Sykehusinnkjøp, saksnummer: 2021/1727; 12/2022. INDIKASJONER: • Kutant plateepitelkarsinom (CSCC): som monoterapi til behandling av voksne pasienter med metastatisk eller lokalavansert kutant plateepitelkarsinom (mCSCC eller laCSCC) som ikke er egnet for kurativ kirurgi eller kurativ strålebehandling. • Basalcellekarsinom (BCC): som monoterapi til behandling av voksne pasienter med lokalt fremskredet eller metastatisk basalcellekarsinom (laBCC eller mBCC) som har hatt sykdomsprogresjon med eller er intolerante overfor en «hedgehoghemmer» (HHI). • Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): som monoterapi til førstelinjebehandling av voksne pasienter med ikkesmåcellet lungekreft (NSCLC) som uttrykker PD-L1 (i ≥50 % tumorceller), uten EGFR-, ALK- eller ROSI-avvik, som har: lokalt fremskredet NSCLC som ikke er kandidater for definitiv kjemostråling, eller metastatisk NSCLC. • Livmorhalskreft: Monoterapi til behandling av voksne med tilbakevendende eller metastatisk livmorhalskreft og sykdomsprogresjon under eller etter platinabasert kjemoterapi. • Refusjon NSCLC, CSCC og BCC: Libtayo finansieres av sykehus (H-resept) og er innført av Beslutningsforum. ANBUDSVINNER:1 1. linje NSCLC som monoterapi ved PD-L1 uttrykk ≥50% GJELDER I ANBUDSPERIODEN: 01.01.2023 - 30.09.2023 C
OVERLEGEN 2-2023 8 Utvalgets mandat var relativt bredt anlagt. De ble bedt om å; • Gi en vurdering av erfaringene med dagens styring og organisering av sykehusene og helseforetaksmodellen og foreslå tiltak som kan bidra til effektiv ressursutnyttelse og spesialisthelsetjenester av god og likeverdig kvalitet. • Utrede forslag til endringer i styringen av sykehusene innenfor en modell med statlig eierskap som sikrer regional, politisk og demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene. • Gjennomgå ansvar og myndighet for regionale og lokale helseforetak, og tydeliggjøre hvilke beslutninger som skal avgjøres av helse- og omsorgsministeren i foretaksmøte. • Vurdere tiltak for å redusere markedstenkningens plass innen styringen av helseforetakene og vurdere ordningen for finansiering av sykehusbygg. • Utrede forslag til hvordan helsefellesskapene kan brukes til å sikre bedre samhandling med kommunehelsetjenesten om helhetlige pasientforløp. • Vurdere tiltak for å redusere mål- og resultatstyringens plass istyringen av helseforetakene med sikte på å fjerne unødvendig rapportering og detaljstyring. • Gjennomgå antall lederstillinger og ledernivå i helseforetakene og vurdere regelverk og eventuelt andre tiltak som kan understøtte en fornuftig lederstruktur og som legger til rette for stedlig ledelse. Det fremgår av rapporten at helseministeren gav utvalget beskjed om at foretaksmodellen – med styrer både på regionalt og lokalt nivå – ikke skulle røres. Utvalget har derfor beskjeftiget seg med mulige endringer innen dagens modell. Utvalgets viktigste forslag er: Ny finaniseringsmodell for sykehusbygg - Lavere krav til egenkapital (fra 30 til 10 prosent), lavere rentesats, samt delvis kostnadskompensasjon for kostnader til avskrivning Ifølge utvalget vil en slik modell gjøre det enklere å komme i gang med nødvendige investeringer og redusere den økonomiske byrden knyttet til å ta i bruk nye bygg. Utvalget erkjenner (som behørig omtalt i Overlegen) at dagens modell medfører at nye bygg blir både for små og for kostbare samtidig. Utvalget peker også på at planleggingsmodellene (les framskrivningsmodellen og gevinstanalysene?) må forbedres, og involvering av fagmiljø må styrkes. Fjerne DRG-finansiering - Utvalget forslår at innsatsstyrt finansiering kun skal benyttes som toppfinansiering. Sykehusene skal rammefinansieres opp til et forhåndsbestemt volum pasientbehandling. Overstiger det enkelte sykehuset de bestilte volumene innenfor ulike kategorier, vil den ekstra aktiviteten gi uttelling med ekstra Sykehusutvalget Mandag 27. mars overleverte sykehusutvalgets leder Jon Magnussen rapporten til helseminister Ingvild Kjerkol. ›› Av Christian Grimsgaard, styremedlem i Overlegeforeningen Om Sykehusutvalget: Sykehusutvalget ble oppnevnt i statsråd 4. februar 2022. Utvalget fikk i oppgave å utrede endringer i styring av sykehusene og helseforetaksmodellen. Utvalget ledes av professor i helseøkonomi, Jon Magnussen og består av 17 medlemmer. Overlegeforeningens leder Ståle Clementsen, overlege Trude Basso, og fastlege Kjartan Olafsson var en del av utvalget. Utvalget ble bedt om å vurdere tiltak for å fjerne unødvendig rapportering, vurdere ordningen for finansiering av sykehusbygg og se på lederstrukturen i sykehusene.
OVERLEGEN 2-2023 9 finansiering basert på DRG-sats. Utvalget mener tiltaket vil kunne bidra til å dempe markedstenkningen i sykehusene. Styrket samhandling - Utvalget foreslår et felles øremerket samhandlingsbudsjett mellom kommuner og helseforetak som helsefellesskapene skal disponere. Utvalget erkjenner at det ikke vil være realistisk å legge opp til et felles nivå i nær framtid, men peker på uløste utfordringer i samhandlingen mellom tjenestenivåene. Forslaget om et samhandlingsbudsjett på om lag en til to milliarder omtales av utvalgslederen som et tiltak som kan bidra til å bøte på noen av utfordringene. Utvalget fremmer også en del mindre inngripende tiltak, som å styrke styrene med forvaltnings- og fagmedisinsk kompetanse. Foretak foreslås fjernet fra navnsetting av regioner og sykehus; Vestre Viken helseforetak kan i stedet benevnes Sykehusene i Vestre Viken. Når det gjelder politisk forankring mener utvalget at Stortinget allerede er gått nok inne i styringen, men at forankringen til kommuner og fylkeskommuner bør styrkes. Utvalget foreslår at dette kan skje gjennom krav til høringsrunder og formell dialog i beslutninger som berører lokale myndighetsorgan. Det foreslås det skal innføres krav om strukturert dialog om utfordringer, strategivalg og saker og at dialogen skal skje på et tidlig tidspunkt i prosessene. Utvalget erkjenner uheldige sider ved mål- og resultatstyring, men har ikke noen enkle løsninger på feltet. De peker på at innføring av kliniske fagrevisjoner kan bidra til å senke rapporteringskravene, og anmoder ellers alle til å gå kritisk gjennom behovet for rapportering. Mandatets oppdrag om å vurdere regelverk og tiltak som kan bidra til stedlig ledelse og en mer egnet lederstruktur svares ikke ut i rapporten. Utvalget mener at innføring av stedlig ledelse vil medføre en mangedobling av antallet ledere i sektoren, og utvalget ser ikke at dette er hensiktsmessig. Hvorfor stedlig ledelse skulle medføre så mange flere ledere er ikke forklart i rapporten. • Illustrasjonsfoto: ipopba / stock.adobe.com
OVERLEGEN 2-2023 10 ›› Utviklingen er både forståelig og naturlig, men like fullt problematisk. Kombinert med endringer i individuelle rettigheter og persontilpasset medisin, truer dette grunnprinsippet om lik tilgang til helsetjenester– og forsterker sosial ulikhet. For her er vi ved kjernen: Veksten i private helsetjenester har nemlig ikke oppstått i et vakuum. Den er en direkte konsekvens av at det ikke satses nok på den offentlige helsetjenesten. Ansvaret for denne unnfallenheten er tverrpolitisk. Det har pågått over tid, under flere regjeringer av ulik farge. Større forventninger i befolkningen fører til økt etterspørsel etter helsetjenester – også utover det som helsemyndighetene regner som rimelige behov for det offentlige å dekke. Dette har allerede skapt misnøye hos noen, og dermed har etterspørselen etter helprivate helsetjenester økt. Fortsetter denne utviklingen vil tilliten til den offentlige helsetjenesten bli svekket ytterligere. Tegnene har vært der lenge, ikke minst i form av veksten i helprivate legetjenester. Dr. Dropin har mer enn seksdoblet sine driftsinntekter fra 2020 til 2021, mens Kry har mer enn tredoblet sine driftsinntekter i det samme periode (1, 2). Lite tyder på at veksten i denne typen tilbud vil avta, med mindre politikerne viser vilje til å prioritere den offentlige helsetjenesten i større grad. Fastlegekrisen er først og fremst en alvorlig pasientkrise – en krise som har gått fra vondt til verre, selv om vi kanskje ser en liten utflating når det kommer til antall innbyggere som mangler fastlege. Regjeringen har sagt at å redde fastlegeordningen har høy prioritet, og de har økt bevillingene over statsbudsjettet. Spørsmålet er likevel om det er nok, og om innrettingen på pengene treffer. I dag jobber ca. 80 prosent av fastlegene som selvstendig næringsdrivende på avtaler med kommunene. I august i fjor presenterte Helsedirektoratet en analyse for Helsedepartementet som viste at om alle eksisterende og nye fastleger skulle overføres til fast ansettelse, ville dette kostet nærmere 11 milliarder kroner. Slike regnestykker er usikre, men vi vet at det å tilby ulike ansettelsesformer vil samlet sett gi de beste resultatene i hele landet. I det siste har uføret i fastlegeordningen blitt forsøkt fremstilt som en finansieringsmodellkrise. Det er feil. Krisen vi står i er et resultat av systematisk underfinansiering over flere år. Det er nettopp den totale finansieringen Mørke skyer i horisonten De offentlige sykehusene, fastlegeordningen og kommunehelsetjenesten har i mange år slitt med betydelige kapasitetsutfordringer. Samtidig har Norge brukt, og bruker, mindre penger på den offentlige helsetjenesten enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er nettopp denne manglende satsningen på den offentlige helsetjenesten som har gitt grobunn for veksten i det kommersielle. Av Anne-Karin Rime, president i Den norske legeforening «Vi har i en årrekke advart mot at nye sykehus bygges for små for oppgavene de skal løse. Det fører til høy beleggsprosent og for lav intensivkapasitet»
OVERLEGEN 2-2023 11 av ordningen, det vil si mangelen på den, som er problemet. Vi har i en årrekke advart mot at nye sykehus bygges for små for oppgavene de skal løse. Det fører til høy beleggsprosent og for lav intensivkapasitet. Resultatet er vel kjent: Det blir lengere ventelister, ineffektiv drift med for få rom til poliklinikk, for få senger til pasientene som må legges inn og som dermed ender opp som korridorpasienter. Dette vanskeliggjør både undersøkelser, taushetsplikt og arbeidsforholdene til de ansatte. De ansatte står i et høyt kontinuerlig press, noe som gir mindre og dårligere pasientbehandling. Vi vet at leger ønsker å drive faglig god pasientbehandling. Skal man gjøre det må vi sikre god utdanning, spesialisering og etterutdanning av leger. Det må også satses på forskning ved universitetene, men også ute i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Bare ved å forske vil vi vite hva som er riktig behandling, og hva vi ikke bør bruke ressurser på. Når det skal spares opplever vi at det tidlig kuttes ned på muligheten til både å forske og bedre legenes kompetanse. Men dette er å spare seg til fant. De offentlige sykehusene og allmennlegetjenesten mister leger med god fagkompetanse og kvaliteten i det offentlige reduseres. Det helprivate helse- markedet har aldri hatt bedre dager. For de skjønner at høy faglig kvalitet lønner seg, både på bunnlinja, men også for pasientene. Private helsetilbud kan være et nødvendig supplement til det offentlige. På flere områder fungerer dette også som en nyttig avlasting. Dette er både viktig og riktig. Men utviklingen vi er vitne til nå handler om noe annet. Aksepterer vi mer todeling av helsetjenesten, der størrelsen på lommeboka avgjør hvor god helsehjelp du får, bryter vi med grunnleggende verdier og likhetsprinsippet som velferdsstaten er tuftet på. Investeringene til den offentlige helsetjenesten trenger et vedvarende løft. Dette er et politisk ansvar– og den eneste måten vi kan motvirke utviklingen og styrke tilliten til vår felles helsetjeneste. Det offentlige skal garantere alle lik rett til helsetjenester uavhengig av kjønn, alder, bosted og lommebok. Samtidig har det vist seg å være et behov for private tilbydere som supplement. Problemet oppstår når politikere fraskriver seg ansvar og ikke satser mer på den offentlige helsetjenesten. Todelingen er nå godt ute av startblokka. Utviklingen skyter fart. Det er et politisk paradoks at det skjer på Arbeiderpartiets vakt. • Referanser 1. Proff.no. Driftsinntekter Dr. Dropin. https://www.proff.no/ regnskap/dr.dropin-as/oslo/ leger/IF78KIR00XB/ Lest 8.2.2023. 2. Proff.no. Driftsinntekter KRY hovedkontor (Digital Medical Supply Norway AS). https:// proff.no/selskap/kry-hovedkontor-digital-medical-supply-norway-as/oslo/helsetjenester/ IF6M75A06Y3/ Lest 8.2.2023. Foto: Rhys / stock.adobe.com
OVERLEGEN 2-2023 12 Det fremgår at det de siste 20 årene har vært en kraftig vekst i antall personer med privat helseforsikring. Ved utgangen av 2021 hadde 13 pst. av befolkningen en slik forsikring. En rekke selskap tilbyr nå private helseforsikringer. Utbudet har blitt så stort at Forbrukerrådet gjennomfører utkåring av beste forsikringstilbud. Hva dekker forsikringene? De fleste selskap tilbyr tre kategorier forsikringer; barneforsikring, behandlingsforsikring og forsikring med dekning ved kritisk/ alvorlig sykdom. Om lag halvparten av alle barn i Norge – mer enn 650 000 - er i dag om- fattet av en eller annen form for barneforsikring. Barneforsikring er som regel sammensatt av flere dekninger, eksempelvis uførekapital, uførepensjon, medisinsk invaliditet og kritisk sykdom. Veksten i barneforsikringer var særlig kraftig i de første ti årene etter årtusenskiftet. De siste ti årene har veksten vært moderat. Behandlingsforsikringene skal gi «rask tilgang til medisinsk behandling og dekker operasjoner og annen behandling henvist av lege». Det presiseres imidlertid at «Forsikringen er ingen erstatning for det offentlige helsevesenet». Veksten innen behandlingsforsikring har vært formidabel de siste 20 årene. Fra et nivå på noen få tusen har antallet nordmenn med behandlingsforsikring økt til mere enn 750 000 ved utgangen av 2022. Kun 10 prosent er individuelle avtaler, resten er kollektive avtaler hvor den enkelte er omfattet av gjennom arbeidsgiver eller fagforeningsmedlemskap Forsikring med dekning for kritisk eller alvorlig sykdom er i den andre enden av skalaen, de færreste er kollektive. I 2022 hadde totalt 525 000 nordmenn denne type forsikring. Om lag 85 prosent var individuelle avtaler. Forsikringene mot kritisk/alvorlig sykdom yter gjerne en engangserstatPrivate helseforsikringer – typer og omfang Det er talende for tiden vi lever i at store endringer i helsetjenesten nå kunngjøres på nettsidene til Finans Norge. Organisasjonens nettside gir en utfyllende framstilling av utviklingen i helseforsikringer etter årtusenskiftet. Private helseforsi ringer – typer og omfang Det er talende for tiden vi lever i at store endringer i helsetjenesten nå kunngjøres på nettside Finans Norge. Organisasjonens nettside gir en utfyllende framstilling av utviklingen i helsefors etter årtusenskiftet. Det fremgår at det de siste 20 årene har vært en kraftig vekst i antall pers med privat helseforsikring. Ved utgangen av 2021 hadde 13 pst. av befolkningen en slik forsikr rekke selskap tilbyr nå privat helseforsikringer. Utbudet har blitt så stort at Forbrukerrådet gjennomfører utkåring av b ste forsikringstilbud. Hva dekker forsikringene? De fleste selskap tilbyr tre kategorier forsikringer; barneforsikring, behandlingsforsikring og forsikring med dekning ved kritisk/alvorlig sykdom. Kilde: Finans Norge Om lag halvparten av alle barn i Norge – mer enn 650 000 - er i dag omfattet av en eller annen for barneforsikring. Barneforsikring er som regel sammensatt av flere dekninger, eksempelvis uførekapital, uførepensjon, medisinsk invaliditet og kritisk sykdom. Veksten i barneforsikringe særlig kraftig i de første ti årene etter årtusenskiftet. De siste ti årene har veksten vært moder Behandlingsforsikringene skal gi «rask tilgang til medisinsk behandling og dekker operasjoner behandling henvist av lege». Det presiseres imidlertid at «Forsikringen er ingen erstatning for offentlige helsevesenet». Veksten innen behandlingsforsikring har vært formidabel de siste 20 Fra et nivå på noen få tusen har antallet nordmenn med behandlingsforsikring økt til mere en 750 000 ved utgangen av 2022. Kun 10 prosent er individuelle avtaler, resten er kollektive avt den enkelte er omfattet av gjennom arbeidsgiver eller fagforeningsmedlemskap 0 500000 1000000 1500000 2000000 2500000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Antall med helseforsikring Behandlingsforsikring Barneforsikring Kritisk sykdom Totalt Kilde: Finans Norge ›› Av Christian Grimsgaard, styremedlem i Overlegeforeningen «Både vekst i antall forsikrede og det samlede volumet indikerer likevel at det er et voksende marked på siden av den offentlig finansiert hels tj nest »
OVERLEGEN 2-2023 13 ning når forsikrede rammes av en av de sykdommene som er definert i forsikringsavtalen. Erstatningsnivået kan som i øvrige forsikringsordninger velges av sikrede og ligger typisk i størrelsesområdet en til tre millioner. Selv om det er inngått nær to millioner avtaler om helseforsikring er de samlede utbetalingene i disse ordningene lave sammenholdt med økonomien i offentlige tjenester. Både vekst i antall forsikrede og det samlede volumet indikerer likevel at det er et voksende marked på siden av den offentlig finansierte helsetjenesten. Samlede utbetalinger er doblet de siste 5 årene. Tall fra OECD (2021) viser at andelen offentlige helseutgifter som andel av de totale helseutgiftene, er høyere i Norge enn i noe annet OECD-land (86 pst.). At vi stadig har en lav andel private helseutgifter kan oppfattes som at vi har klart å bevare høy oppslutning om offentlige tjenester. Samtidig er jo potensialet for overgang til private tjenester stort. • wtATTR-CM estimATTR bruker en algoritme skapt med kunstig intelligens-/maskinlæring for å estimere sannsynligheten for wtATTRCM hos hypotetiske hjertesviktpasienter. Få en mistankeindeks og en estimert sannsynlighet for wtATTR-CM hos hypotetiske pasienter basert på dine valg. Med tre enkle trinn: P f i zer AS - Pos tboks 3 , 1324 Lysaker - www. p f i zer. no ▼Vyndaqel® (tafamidis) 61 mg er indisert til behandling av villtype eller arvelig transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM). Anbefalt dosering er 1 kapsel 1 gang daglig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kan gi interaksjoner ved klinisk relevante konsentrasjoner med BCRP-substrater (f.eks. metotreksat, rosuvastatin, imatinib). Utvalgte bivirkninger: Økte verdier i leverfunksjonsprøver og reduksjon i tyroksin kan forekomme. Pris: Det er fremforhandlet en konfidensiell, kostnadseffektiv pris til norske helseforetak og enkelte private sykehus som er betydelig lavere enn maksimal utsalgspris i apotek kr 195058,40. Pakning: Myke kapsler, 30 stk. Reseptgruppe: C. Refusjon: H-resept. ICD10: E85 Før forskrivning, konsulter preparatomtalen på www.legemiddelsok.no Februar 2023 PP-VYN-NOR-0297 www.estimattr.no Besøk www.estimattr.no ordningene lave sammenholdt med økonomien i offentlige tjenester. Både vekst i antall for det samlede volumet indikerer likevel at det er et voksende marked på siden av den offentli finansierte helsetjenesten. Samlede utbetalinger er doblet de siste 5 årene. Kilde: Finans Norge Tall fra OECD (2021) viser at andelen offentlige helseutgifter som andel av de totale helseut høyere i Norge enn i noe annet OECD-land (86 pst.). At vi stadig har en lav andel private hels kan oppfattes som at vi har klart å bevare høy oppslutning om offentlige tjenester. Samtidig potensialet for overgang til private tjenester stort. 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Utbetaling - millioner kroner Behandling Barn Kritisk sykdom Totalt Kilde: Finans Norge
OVERLEGEN 2-2023 14 ›› Nå tilføres det offentlige ekstra midler, men den siste omdømmeundersøkelsen til Helse Sør-Øst (HSØ), viser at befolkningens tillit til at de vil få nødvendig helsehjelp når de trenger det, er svekket: Må man gå til de private kommersielle for å være sikret hjelp? Økt utnyttelse av de privat-ideelle sykehusene representerer en middelvei, der helsekronene i sin helhet går til helsehjelp, utdanning av helsepersonell og forskning. Bidrar til ønsket mangfold I vår langsiktige avtale med HSØ heter det at «Sykehuset bidrar som diakonalt non-profit sykehus til et ønskelig mang- fold innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten». Som administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) gjennom snart seks år, mener jeg at vi representerer et ikke fullt utnyttet potensiale, som innenfor offentlige rammer og kontroll kan bidra til den offentlige spesialisthelsetjenesten med kapasitet, entreprenørånd og «utenfrablikk». LDS er Norges største privateide sykehus, med 1650 årsverk og en omsetning på 2,6 mrd kr, der all finansiering kommer fra HSØ. Sykehuset deltar ikke i anbudskonkurranser, men er en del av «HSØ-familien» både når det gjelder langsiktig planlegging og årlig rapportering. Mye er likt, men endel oppgaver løses forskjellig. Sykehuset benytter for eksempel ikke Sykehuspartner, Sykehusapotekene eller Sykehusinnkjøp. Til forskjell fra helseforetakene har vi som aksjeselskap ikke konkursvern. På en rekke områder kan vi som «annerledes-sykehus» bidra til mangIdeelle sykehus har lokalsykehusansvar for 500 000 innbyggere Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus i Oslo, samt Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen, er privat-ideelle sykehus som har langsiktig rammeavtale med hhv Helse Sør-Øst og Helse Vest. De har til sammen lokalsykehusansvar for mer enn 500 000 innbyggere i Oslo og Bergen med omland, i tillegg til regionale og nasjonale spesialfunksjoner av betydelig omfang. De ideelle lokalsykehusene med opptaksområde er utelukkende finansiert av det offentlige. Eierne, som er diakonale stiftelser, kan ikke ta ut overskudd. I den årlige driftsavtalen stiller RHF’et tilsvarende krav som til helseforetakene, og de ideelle sykehusene bidrar til å forvalte RHF’enes sørge-for-ansvar for befolkningen, på lik linje med helseforetakene. Den langsiktige avtalen sikrer at de ideelle lokalsykehusene får finansiering, oppgaver og oppfølging på lik linje med de statlige sykehusene. Den gyldne middelvei Det siste året har det stormet rundt spesialisthelsetjenesten som følge av at budsjettene ikke har holdt tritt med lønns- og prisveksten i samfunnet. Privat helseforsikring og kommersielle tilbydere ser muligheter i markedet, kjøper opp helsepersonell og kan slik svekke det offentlige tilbudet. Av Dr. med. Tone Ikdahl. adm.direktør Lovisenberg Diakonale Sykehus AS
OVERLEGEN 2-2023 15 fold og være en arena for å utprøving av nye løsninger og ny organisering, blant annet innenfor noen av de områdene som er omtalt i sykehusmeldingen «Fellesskapets sykehus» som er ute på høring (NOU 2023: 8). Styreform som gir frihet under ansvar Sykehusutvalget peker på at helseforetakene i størst mulig grad bør ha ansvar for egen virksomhet og anledning til å fatte beslutning i saker som angår helseforetaket alene, samtidig som det går en klar styringslinje fra det regionale helseforetaket. En slik modell likner forholdet mellom RHF’et og LDS, og gir større frihet og mer ansvar til sykehusstyret og sykehusledelsen, samt rom for å prøve ut nye lokale løsninger og identifisere udekkede behov, samtidig som RHF’et setter klare styringsrammer og beholder kontroll over ressursbruken. Arena for ny og effektiv organisering av pasienttilbud Med utgangspunkt i sin mer frittstående rolle kan de privat-ideelle sykehusene snu seg raskere. De kan ha et mer oppmerksomt markedsblikk, med følsomhet for udekkede pasientbehov. Samtidig følger det nøkternhet med ikke å ha konkursvern; effektivitet og sunn økonomi er sentrale begreper i virksomheten. Lovisenbergmodellen Oslo har en høy grad av funksjonsfordeling mellom sykehusene, noe som har medført at LDS siden 1993 vært organisert som et av svært få lokalsykehus uten akuttkirurgi. Ved LDS har dette medført framvekst av en vellykket hybridmodell der indremedisinsk og psykiatrisk akuttfunksjon er kombinert med rendyrket elektiv kirurgi. Lovisen- bergkirurgien er nå størst i landet på til sammen 16 inngrep innen ortopedi, øre-nese-hals, gastrokirurgi og generell kirurgi og har fornøyde pasienter fra hele Norge. Fortløpende registrering av behandlingsresultater og komplikasjoner i kvalitetsregister viser at behandlingskvaliteten er svært høy, og hver kirurg har et stort antall operasjoner innenfor sitt spesialområde hvert år. Det er betydelig fokus på å unngå unødvendige undersøkelser og inngrep, bare ¼ av pasientene som blir henvist til ortopedi blir operert, og den enkelte leges lønn er ikke basert på «stykk-pris» som hos enkelte private kommersielle aktører. Hele mennesket Psykisk helsevern utgjør ca. 40% av sykehusets virksomhet. Allerede i 1949 åpnet Lovisenberg sykehus «Avdeling for nervøse», samlokalisert med den somatiske delen av sykehuset og med åpne dører, som landets første. I dag arbeider vårt Senter for psykisk helse og rus med forskningsprosjektet «Åpen dør», som en del av arbeidet med reduksjon av unødvendig tvang. Målet er bedre miljø for pasienter og personale, og lovende resultater deles med de statlige sykehusene. LDS var også pioner ved etableringen av landets første FACT-team, som i dag finnes i alle våre bydeler og er helt sentrale i oppfølgingen av pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Nå prøves modellen ut på barn og unge og på rus- pasienter. De gode erfaringene har spredd seg til resten av landet og i Oppdragsdokumentet for 2023 er alle helseforetak oppfordret til å etablere FACT-team «der forholdene ligger til rette for det». Gjennom «Raskere tilbake»-finansieringen bygget LDS opp landets største «Raskere tilbake»-poliklinikk, med spesialiserte og effektive behandlingsløp. Årlig fikk ca 2000 pasienter behandling i denne poliklinikken for tilstander som har høyt lidelsestrykk og uførhetsfare, men hvor alvorligheten ikke nådde opp i ordinær søknadsbehandling. Da prosjektfinansieringen opphørte gikk tilbudet over i ordinær drift i DPS-ene under navnet «Helse og arbeid». Ønsker å bidra med mer kapasitet Befolkningsveksten i osloområdet utløser behov for mer kapasitet i sykehusene. LDS avlaster OUS kapasitetsmessig ved å ha det indremedisinske ansvaret for Sagene bydel med 47 000 innbyggere. Tjenestetilbudet er bygget opp for dette volumet, noe som har gjort tilbudet ved LDS mer robust og har styrket tilbudet til hele pasientpopulasjonen fra indre by. Vi ønsker å beholde lokalsykehusansvaret for befolkningen fra Sagene på permanent basis, både innen indremedisin og psykisk helse/rusbehandling, og overta flere oppgaver for disse områdene. OUS som fortsetter å ha akuttkirurgi for LDS sitt opptaksområde vil få nødvendig pasientvolum for akuttkirurgien, og avlastes for lokalsykehusoppgaver. LDS kan videreutvikle sin elektive kirurgiske kapasitet, gjerne innenfor nye områder. Ivareta og utvikle helsepersonellet – «Magnet» på norsk Helsepersonellkommisjonen beskriver et alvorlig utfordringsbilde for å rekruttere, utdanne og beholde kvalifiserte fagfolk i helse- og omsorgstjenesten. LDS deltar i det internasjonale forskningsprosjektet «Magnet4Europe», hvor målet er å fremme trivsel, kompetanse og psykisk helse for helsepersonell, og gjennom det gi økt pasientsikkerhet og behandlingskvalitet. Vi har tro på at tiltakene vil virke gunstig på både på medarbeidertilfredshet og effektivitet, og at modellen kan breddes til flere av landets sykehus, og være et bidrag for å fremme vår felles helsetjeneste, der helsearbeidere har lyst til å jobbe, lyst til å lære og lyst til å jobbe lenge. • «LDS deltar i det internasjonale forskningsprosjektet «Magnet4Europe», hvor målet er å fremme trivsel, kompetanse og psykisk helse for helsepersonell, og gjennom det gi økt pasientsikkerhet og behandlingskvalitet»
OVERLEGEN 2-2023 16 ›› Dette har vært våren for å diskutere de store linjene i helsetjenesten. Vi har fått Helsepersonellkommisjonen, sykehusutvalget, ekspertutvalget for allmennlegetjenestene, kvinnehelseutvalget, apotekutvalget og folkehelsemeldinga. Alle peker på de store utfordringene vi får med bærekraft i helsetjenestene i framtida. Vi har behov for å prioritere - og hva skjer når vi sier nei? Det å ikke få en tjeneste oppleves fort som å bli avvist. Skal pasientene da kunne kjøpe seg de helsetjenest- ene som helsepersonell har vurdert at har for liten nytte? Ønsker vi oss en utvikling hvor pasientene selv skal kunne velge hvilken helsehjelp de trenger? De fleste av oss har nå et så distansert forhold til covid-19-pandemien at vi nesten ikke husker hva som skjedde. Debatten rundt virusvektorvaksinene var et godt eksempel på pasientautonomi satt på spissen. Etter at AstraZeneca-vaksinen Vaxzevria ble tatt ut av vaksinasjonsprogrammet på grunn av at risiko ved bruk var større enn nytten oppsto en diskusjon om også den lignende virusvektorvaksinen JCovden fra Janssen også skulle stanses. Vi var da i en prioriteringssituasjon hvor tilgangen på vaksine var svært begrenset og mange ønsket vaksine av ulike grunner. Det ble igangsatt flere utredninger og de faglige rådene var tydelige, risikoen med å ta i bruk Janssen vaksinen var større enn nytten. I diskusjonen sa statsminister Erna Solberg at folk måtte få bestemme om de ville ha vaksinen selv og at «enkeltindividet kan gjøre egne valg». Ett av utvalgene som vurderte bruken var Vorland-utvalget, de skrev « ... helsetjenesten kan ikke kan overlate til personene selv å definere helsehjelpen. Helsepersonellet må vurdere forsvarligheten i tilbudet»3 Norsk helselovgivning plasserer et tydelig ansvar på legen for at den behandlingen man gir skal være faglig forsvarlig og den vurderingen må legen alltid gjøre.4 I Norge har pasienter altså rett til å medvirke i behandlingen, men de kan ikke selv definere hvilken behandling de skal få. Pasientene kan heller ikke frita legen fra ansvaret ved å skrive under på at man som pasient påtar seg risikoen ved enhver behandling. Til tross for at vi alle har en kollektiv helseforsikring med velferdsstaten, kjøper stadig flere nordmenn (eller deres arbeidsgivere) privat helseforsikring. Private helseforsikringer lager et marked for tilbudssensitive tjenester. Pasienter vil ha MR fordi de kan, og de vil til psykolog fordi de har mulighet. Tall fra USA, med et helsevesen som i stor grad baserer seg på helseforsikringer, viser at 15 prosent av helsekronene brukes på effektiv og nødvendig utredning, mens 60 prosent brukes på tilbudssensitiv aktivitet uten sikker helseeffekt.5 En Gjør Kloke Valg-anbefaling fra oss i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er «Unngå å henvise til undersøkelser og behandling som dekkes av private helseforsikringer uten god faglig indikasjon», med følgende begrunnelse: «En undersøkelse fra Danmark viser at selv om allmennlegene forbinder private helseforsikringer med overbehandling og ulikhet i helse, føler mange seg presset til å henvise pasienter med slike forsikringer til undersøkelser og behandlinger som ikke er medisinsk indiserte. Ifølge Helsepersonelloven §6 plikter den som utsteder attest å være varsom, nøyaktig og objektiv, og helsepersonell skal sørge for at helsehjelp ikke påfører pasientene, helseinstitusjoner, trygden eller andre unødvendige utgifter. Tilfeldige funn fra unødvendige undersøkelser som utløses fordi pasienten har privat helseforsikring kan føre til videre utredning og behandling i det offentlige helsevesenet.» Private helseforsikringer skaper forventninger og til dels falske forhåpninger, det forsterker ulikhet og bryter sterkt med prinsippet om likhet for alle. Som koordinator for pasientens helsetilstand må fastleger forholde seg til de svar som kommer.6 Noen ganger kan en dårlig begrunnet viderehenvis- «Din kropp – dine valg»? Stadig nye pasientstyrte behandlingstilbud dukker opp. Maja.no er et nettsted som tilbyr digitale helsetjenester under slagordet «din kropp – dine valg»1. Foretaket Dr. Dropin tilbyr også helsetjenester med mulighet for fysisk vurdering, men er opptatt av selvbetjening og reklamerer med følgende: «Er det noe du har hatt før, kjenner du igjen symptomene eller vet hva du trenger? Dropp legetimen og få selvbetjent behandling». De tilbyr også refusjon dersom du ikke får hjelp.2 Det er mange eksempler på lignende tilbud. Hvilken konsekvens får dette for resten av helsetjenesten og for befolkningens helsetilbud generelt? Av Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin Foto: Anita Sæløl, Legeforeningen Ønsker vi oss en utvikling hvor pasientene selv skal kunne velge hvilken helsehjelp de trenger?
overlegen.digitalRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy