OVERLEGEN 2-2023 10 ›› Utviklingen er både forståelig og naturlig, men like fullt problematisk. Kombinert med endringer i individuelle rettigheter og persontilpasset medisin, truer dette grunnprinsippet om lik tilgang til helsetjenester– og forsterker sosial ulikhet. For her er vi ved kjernen: Veksten i private helsetjenester har nemlig ikke oppstått i et vakuum. Den er en direkte konsekvens av at det ikke satses nok på den offentlige helsetjenesten. Ansvaret for denne unnfallenheten er tverrpolitisk. Det har pågått over tid, under flere regjeringer av ulik farge. Større forventninger i befolkningen fører til økt etterspørsel etter helsetjenester – også utover det som helsemyndighetene regner som rimelige behov for det offentlige å dekke. Dette har allerede skapt misnøye hos noen, og dermed har etterspørselen etter helprivate helsetjenester økt. Fortsetter denne utviklingen vil tilliten til den offentlige helsetjenesten bli svekket ytterligere. Tegnene har vært der lenge, ikke minst i form av veksten i helprivate legetjenester. Dr. Dropin har mer enn seksdoblet sine driftsinntekter fra 2020 til 2021, mens Kry har mer enn tredoblet sine driftsinntekter i det samme periode (1, 2). Lite tyder på at veksten i denne typen tilbud vil avta, med mindre politikerne viser vilje til å prioritere den offentlige helsetjenesten i større grad. Fastlegekrisen er først og fremst en alvorlig pasientkrise – en krise som har gått fra vondt til verre, selv om vi kanskje ser en liten utflating når det kommer til antall innbyggere som mangler fastlege. Regjeringen har sagt at å redde fastlegeordningen har høy prioritet, og de har økt bevillingene over statsbudsjettet. Spørsmålet er likevel om det er nok, og om innrettingen på pengene treffer. I dag jobber ca. 80 prosent av fastlegene som selvstendig næringsdrivende på avtaler med kommunene. I august i fjor presenterte Helsedirektoratet en analyse for Helsedepartementet som viste at om alle eksisterende og nye fastleger skulle overføres til fast ansettelse, ville dette kostet nærmere 11 milliarder kroner. Slike regnestykker er usikre, men vi vet at det å tilby ulike ansettelsesformer vil samlet sett gi de beste resultatene i hele landet. I det siste har uføret i fastlegeordningen blitt forsøkt fremstilt som en finansieringsmodellkrise. Det er feil. Krisen vi står i er et resultat av systematisk underfinansiering over flere år. Det er nettopp den totale finansieringen Mørke skyer i horisonten De offentlige sykehusene, fastlegeordningen og kommunehelsetjenesten har i mange år slitt med betydelige kapasitetsutfordringer. Samtidig har Norge brukt, og bruker, mindre penger på den offentlige helsetjenesten enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er nettopp denne manglende satsningen på den offentlige helsetjenesten som har gitt grobunn for veksten i det kommersielle. Av Anne-Karin Rime, president i Den norske legeforening «Vi har i en årrekke advart mot at nye sykehus bygges for små for oppgavene de skal løse. Det fører til høy beleggsprosent og for lav intensivkapasitet»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy