OVERLEGEN 2-2023 16 ›› Dette har vært våren for å diskutere de store linjene i helsetjenesten. Vi har fått Helsepersonellkommisjonen, sykehusutvalget, ekspertutvalget for allmennlegetjenestene, kvinnehelseutvalget, apotekutvalget og folkehelsemeldinga. Alle peker på de store utfordringene vi får med bærekraft i helsetjenestene i framtida. Vi har behov for å prioritere - og hva skjer når vi sier nei? Det å ikke få en tjeneste oppleves fort som å bli avvist. Skal pasientene da kunne kjøpe seg de helsetjenest- ene som helsepersonell har vurdert at har for liten nytte? Ønsker vi oss en utvikling hvor pasientene selv skal kunne velge hvilken helsehjelp de trenger? De fleste av oss har nå et så distansert forhold til covid-19-pandemien at vi nesten ikke husker hva som skjedde. Debatten rundt virusvektorvaksinene var et godt eksempel på pasientautonomi satt på spissen. Etter at AstraZeneca-vaksinen Vaxzevria ble tatt ut av vaksinasjonsprogrammet på grunn av at risiko ved bruk var større enn nytten oppsto en diskusjon om også den lignende virusvektorvaksinen JCovden fra Janssen også skulle stanses. Vi var da i en prioriteringssituasjon hvor tilgangen på vaksine var svært begrenset og mange ønsket vaksine av ulike grunner. Det ble igangsatt flere utredninger og de faglige rådene var tydelige, risikoen med å ta i bruk Janssen vaksinen var større enn nytten. I diskusjonen sa statsminister Erna Solberg at folk måtte få bestemme om de ville ha vaksinen selv og at «enkeltindividet kan gjøre egne valg». Ett av utvalgene som vurderte bruken var Vorland-utvalget, de skrev « ... helsetjenesten kan ikke kan overlate til personene selv å definere helsehjelpen. Helsepersonellet må vurdere forsvarligheten i tilbudet»3 Norsk helselovgivning plasserer et tydelig ansvar på legen for at den behandlingen man gir skal være faglig forsvarlig og den vurderingen må legen alltid gjøre.4 I Norge har pasienter altså rett til å medvirke i behandlingen, men de kan ikke selv definere hvilken behandling de skal få. Pasientene kan heller ikke frita legen fra ansvaret ved å skrive under på at man som pasient påtar seg risikoen ved enhver behandling. Til tross for at vi alle har en kollektiv helseforsikring med velferdsstaten, kjøper stadig flere nordmenn (eller deres arbeidsgivere) privat helseforsikring. Private helseforsikringer lager et marked for tilbudssensitive tjenester. Pasienter vil ha MR fordi de kan, og de vil til psykolog fordi de har mulighet. Tall fra USA, med et helsevesen som i stor grad baserer seg på helseforsikringer, viser at 15 prosent av helsekronene brukes på effektiv og nødvendig utredning, mens 60 prosent brukes på tilbudssensitiv aktivitet uten sikker helseeffekt.5 En Gjør Kloke Valg-anbefaling fra oss i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er «Unngå å henvise til undersøkelser og behandling som dekkes av private helseforsikringer uten god faglig indikasjon», med følgende begrunnelse: «En undersøkelse fra Danmark viser at selv om allmennlegene forbinder private helseforsikringer med overbehandling og ulikhet i helse, føler mange seg presset til å henvise pasienter med slike forsikringer til undersøkelser og behandlinger som ikke er medisinsk indiserte. Ifølge Helsepersonelloven §6 plikter den som utsteder attest å være varsom, nøyaktig og objektiv, og helsepersonell skal sørge for at helsehjelp ikke påfører pasientene, helseinstitusjoner, trygden eller andre unødvendige utgifter. Tilfeldige funn fra unødvendige undersøkelser som utløses fordi pasienten har privat helseforsikring kan føre til videre utredning og behandling i det offentlige helsevesenet.» Private helseforsikringer skaper forventninger og til dels falske forhåpninger, det forsterker ulikhet og bryter sterkt med prinsippet om likhet for alle. Som koordinator for pasientens helsetilstand må fastleger forholde seg til de svar som kommer.6 Noen ganger kan en dårlig begrunnet viderehenvis- «Din kropp – dine valg»? Stadig nye pasientstyrte behandlingstilbud dukker opp. Maja.no er et nettsted som tilbyr digitale helsetjenester under slagordet «din kropp – dine valg»1. Foretaket Dr. Dropin tilbyr også helsetjenester med mulighet for fysisk vurdering, men er opptatt av selvbetjening og reklamerer med følgende: «Er det noe du har hatt før, kjenner du igjen symptomene eller vet hva du trenger? Dropp legetimen og få selvbetjent behandling». De tilbyr også refusjon dersom du ikke får hjelp.2 Det er mange eksempler på lignende tilbud. Hvilken konsekvens får dette for resten av helsetjenesten og for befolkningens helsetilbud generelt? Av Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin Foto: Anita Sæløl, Legeforeningen Ønsker vi oss en utvikling hvor pasientene selv skal kunne velge hvilken helsehjelp de trenger?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy