OVERLEGEN 2-2023 28 ›› Rådet for legeetikk er Legeforeningens sakkyndige organ i legeetiske spørsmål. Rådet behandler også klager på leger etter etiske regler for leger. Etiske regler har en innebygd motsetning. På den ene siden: Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet (kapittel I §2). På den andre siden: En lege skal i sin virksomhet ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi. Unødige eller overflødig kostbare metoder må ikke anvendes. (…) Legen må bidra til at medisinske ressurser fordeles i henhold til allmenne etiske normer. (kapittel I §12). WHO og WMA er opptatt av Universal Health Coverage: All people have access to the full range of quality health services they need, when and where they need them, without financial hardship. Det er dette en offentlig helsetjeneste i Norge er ment å tilby. I stort gjør den det, men det er skjevfordeling i bruk av, og tilgang til, offentlige helsetjenester. Kjønn, alder, utdanning, økonomisk status, etnisitet og geografi spiller inn, for å nevne noen faktorer. Dersom vi skal klare å opprettholde et troverdig offentlig helsevesen, må det tilføres nødvendige ressurser, og de ansatte må tas vare på. Det må også utdannes nok helsepersonell. Spesialisthelsetjenesten er blitt mer og mer spesialisert – og pasienter ønsker å bli behandlet av de beste fagfolkene. De må spesialisthelsetjenesten ta vare på. Mange har høy helsekompetanse og stiller krav til behandling og behandlere, også til at behandlingen kommer raskt i gang. Prioriteringsveilederne oppgir tidsfrister som nok av mange vil bli oppfattet som romslige. I tillegg er ikke det videre forløpet alltid så strømlinjeformet som ønskelig. Slike forhold gjør at mange vender seg til det private marked. 750 000 personer har helseforsikring – de fleste gjennom arbeidsgiver (også offentlige) – eller de tegner privat forsikring. Noen betaler også selv for å få raskere behandling enn det det offentlige kan tilby. Kloke valg-kampanjen retter seg mot alle leger. I det offentlige betyr det blant annet å slutte å gjøre det som ikke virker, og å la være å gjøre unødige undersøkelser og kontroller. Det private markedet er nettopp et marked. Det er i alle fall ærlig når et firma annonserer: «Markedets mest avanserte føflekksjekk.» De private firmaene er avhengige av å skape et marked og å være «relevante» i markedet. Rådet for legeetikk behandler ofte klager på hvordan firmaer markedsfører seg. Noen ganger ber vi fagstyret om hjelp for å få vurdert om markedsføringen oppfyller det etiske kravet til at «Opplysningene må reflektere medisinsk allment aksepterte og/eller vitenskapelig dokumenterte indikasjonsstillinger og/eller metoder (kapittel III, §1). I enkelte tilfeller har vi oppfordret til at den pågående virksomheten opphører, slik vi har anledning til etter reglementet § 12 (årsberetning 2020 s. 28 og 30). Men det skjer dessverre ikke. I begge tilfellene brukte vi først og fremst Gjør kloke-valg-vurderinger. Unødvendige undersøkelser som utføres helprivat for pasientens regning vil også belaste det offentlige helsevesen for til dels unødvendig oppfølging, tjenestene ytes uten noen form for siling (ikke behov for henvisning), og Én forening for alle leger – hele livet Legeforeningen har valgt et utfordrende motto: «Én forening for alle leger – hele livet». Det betyr at foreningen må romme en del motsetninger. Legeforeningen ønsker et godt offentlig helsevesen, som er tilgjengelig for alle. Samtidig er legeyrket tradisjonelt et såkalt liberalt yrke. Det er også gunstig at leger kan velge ulike arbeidsgivere, og at de også kan velge å jobbe selvstendig. Næringsdrivende leger kan jobbe på oppdrag for det offentlige, men også være såkalt helprivat. De siste er avhengige av å skape og å ha et marked. Markedsføring blir derfor viktig, og det er noe Rådet for legeetikk har fokus på. Av Svein Aarseth, leder i Rådet for legeetikk
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy