OVERLEGEN 2-2023 32 ›› Vårt felles helsevesen, som utgjør en av de fundamentale pilarene i den norske velferdsstaten, er en del av den norske identiteten. Ønsket om å være med på å utdanne neste generasjons helsearbeidere, er et uttrykk for en felles identitet og tilhørighet som disse tre overnevnte føler ovenfor vårt felles helsevesen. Denne identiteten skapes kontinuerlig i fellesskap ved aktiv deltakelse som innbyggere, brukere, arbeidere og pårørende. Når ble denne identiteten til? Ofte kreves en felles dannelseshistorie. I Norge tilegner vi på folkemunne ingen dato eller årstall til etableringen av vårt helsevesen. Kanskje er det nærmeste holdepunktet perioden fra 1938 til 1972 da Karl Evang satt sammenhengende som helsedirektør (opprinnelig kalt medisinaldirektør). Han hadde klare agendaer og visjoner for det norske helsevesenet. Men også mange av hans ideer ble først initiert etter hans tid. Da han under andre verdenskrig søkte tilflukt i Storbritannia sammen med resten av regjeringen i eksil, studerte han den såkalte Beveridge-rapporten nøye. Denne rapporten har senere gitt tilnavnet til den såkalte Beveridge- modellen, som beskriver hvordan helsetilgang for hele befolkningen (universell) kan finansieres over skatteseddelen. Denne modellen Helsevesenet er faen ingen søndagsskole Hva er det som både får den eldre mannen som trenger å få byttet en hjerteklaff, eller den unge jenta som søker råd om prevensjon, til å si seg villig til å la ferske medisinstudenter prøve ut sine «unødvendige» kliniske undersøkelser? Hvorfor forteller min mor med stolthet om den gangen noen medisinstudenter fikk lov til å være til stede under en rutinesjekk? Fordi alle tre, - og de fleste i Norge, føler en tilhørighet og har tillit til det norske helsevesenet. Av Iver Lars Håvard Koppen, medisinstudent og skribent i Æsculap Denne teksten sto første gang på trykk i Æsculap nr 4/2022 Illustrasjon: Mia Emilie Andresen Reinen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy