Samarbeid mellom sykehus og avtalespesialister Avtalespesialistene er en del av den offentlige spesialisthelsetjenesten og en viktig samarbeidsaktør for overleger i sykehus. I denne artikkelen gjennomgås viktige utviklingstrekk i ordningen med avtalepraksis og dagens regulering av samarbeidsrelasjonen mellom avtalespesialistene og helseforetakene. JUS FOR LEGER : OVERLEGEN 2-2023 42 Avtalepraksis har lange tradisjoner i Norge. Samtidig er det en ordning som har vært i betydelig utvikling gjennom årene. Med en stadig mer gjennomregulert velferdsstat kom både endringer i finansieringsordninger og nye krav til regulering, offentlig styring og skille mellom ansettelsesforhold og virksomhet som næringsdrivende. Nye krav til rapportering, samarbeid og digitalisering er implementert i ordningen. Gjennom alle disse prosessene har ordningen likevel beholdt sitt særpreg og sine fortrinn med høy grad av kontinuitet og effektivitet. Forvalteransvaret En viktig kamp om fremtiden for avtalepraksis kom i forbindelse med foretaksreformen. Spørsmålet var d en gang om avtaletilknytningen skulle ligge på foretaksnivå (sykehuset som avtalepart) eller hos RHF. Flere sykehusdirektører ønsket seg styring og kontroll med den kapasitet avtalespesialistene utgjør. Legeforeningen var svært tydelige på viktigheten av avtaletilknytningen skulle ligge samme sted som det overordnede «sørge- for» ansvaret, nemlig RHF. Årsakene til dette er flere. Avtalepraksis er en desentralisert spesialisthelsetjeneste velegnet for å ses i sammenheng med sykehuslokalisering og sykehusstruktur. Det er RHFenes oppgave å foreta løpende analyser av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og planlegge tjenestetilbudet for å imøtekomme dette. Dersom avtaletilknytningen lå hos foretakene ville ikke disse overordnede planleggingshensyn kunne ivaretas på samme måte. Videre ville et forvaltningsansvar hos foretaksledelsen innebære at «bukken vokter havresekken». Da ville opprettelse og videreføring av avtalehjemler stå i direkte konkurranse til ansettelse av ressurser i helseforetaket. Dette ville med andre ord etter all sannsynlighet ledet til en gradvis nedbygging av avtalepraksis til fordel for å bruke ressursene til å ansette egne leger. Dette til tross for at det isolert sett vil være lønnsomt både for samfunn og sykehusene at avtalespesialistene driver egen praksis med stor grad av finansiering over folketrygden. Tyngdekraften virker til fordel for sykehusene og selv med dagens system og tidvis politiske ambisjoner om vekst står utviklingen i antall hjemler omtrent stille. Det viste seg krevende å få på plass en rammeavtale for avtalespesialistordningen i 2003. Forhandlingene handlet om å finne en riktig balanse mellom rettigheter og plikter, autonomi og forutsigbarhet for avtalespesialisten mot kontroll og styring for RHF. Avtalen som til slutt ble landet viste seg å være svært vellykket og skapte ro og stabilitet rundt ordningen. Likevel så både Legeforeningen og RHF behov for en modernisering og utvikling av avtalen i 2016. Samarbeidsavtaler Det har vært mye godt samarbeid mellom avtalespesialister og sykehus gjennom årenes løp. Man kjenner gjerne hverandre i fagmiljøet og det har vært en rekke eksempler på mer eller mindre formaliserte rutiner for kommunikasjon, gjensidig faglig samarbeid og diskusjon om arbeidsfordeling. Ved revisjon av rammeavtalen i 2016 var partene enige om at tiden var moden for å lage et system med samarbeidsavtaler forankret i rammeavtalen, se § 1-3. Det var et viktig poeng for Legeforeningen at dette samarbeidet skulle være mellom likeverdige parter og derfor ikke sette en aktør i posisjon til å diktere den annen. En stor diskusjon den gang var hvorvidt en ferdig samarbeidsavtale skulle kunne settes som vilkår for å få en individuell avtale med RHF, mao. som et tildelingskriterium. Dette ville etter Legeforeningens syn være å gi RHF/ helseforetak for stor definisjonsmakt overfor en avtalespesialist som ønsket en hjemmel. Derfor åpner ikke rammeavtalen for slik vilkårsstillelse. Det rammeavtalen Av Lars Duvaland, avdelingsdirektør, Jus og arbeidsliv, Legeforeningen ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy