JUS FOR LEGER : OVERLEGEN 2-2023 43 likevel krever er at man faktisk inngår en samarbeidsavtale, men da som ledd i løpende og jevnbyrdig samarbeid. Hva en avtale skal inneholde er ikke entydig definert, men det finnes en eksemplifisering i avtalens ordlyd: Samarbeidsavtalen kan gjelde hensiktsmessig arbeidsdeling (pasientflyt/strømmer), håndtering av ventelister, fristbrudd, faglig samarbeid mellom HF avdelinger og avtalespesialister, utveksling av informasjon om kapasitet, utveksling av informasjon om felles prosedyrer og kliniske retningslinjer, deltakelse i kompetanseutvikling, rutiner for kontakt mellom legen og HF mv. Ordningen med rettighetsvurdering i felles henvisningsmottak i psykisk helsevern En nyskapning for avtalepraksis i psykisk helsevern er rettighetsvurdering i felles henvisningsmottak. Dette ble innarbeidet i rammeavtalen i 2020, se § 13. Bakgrunnen for ordningen var betydelige utfordringer med oversikt over ventetid og håndtering av henvisninger. Helseminister Høie la betydelig press på partene for å finne en løsning og ga uttrykk for at forskriftsfesting kunne være et alternativ. Legeforeningen og PSL så at utfordringene kunne løses avtaleveien til beste for alle parter. Etter § 13 skal RHF legge til rette for at helseforetakene etablerer felles henvisningsmottak, der henvisninger til DPS og avtalepsykiater samlet vurderes etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4, andre ledd. Alle henvisninger i psykisk helsevern sendes til felles henvisningsmottak og fordeles til de ulike tilbudene ved DPS og avtalespesialistene i opptaksområdet – ordningen er også omtalt som «en-vei-inn». Ved fordeling av henvisningene skal det tas hensyn til avtalespesialistens faglige profil og kapasitet. Helseforetaket skal legge til rette for at henvisninger til avtalespesialisten overtas av DPS, dersom det oppstår situasjoner der avtalespesialisten likevel ikke har kapasitet til å ta imot pasienten innen fristen. Det skal foreligge samarbeidsavtale mellom DPS og avtalepsykiater, jfr. rammeavtalen § 1.3. Helseforetakene har ansvar for å innhente oversikt over avtalespesialistens faglige profil. Avtalespesialistens faglige profil skal beskrives i samarbeidsavtalen. Avtalespesialisten vil få ansvar for pasienter i tråd med samarbeidsavtalen og den enkeltes faglige profil. Helseforetaket er økonomisk ansvarlig dersom det oppstår fristbrudd hos avtalespesialist. Avtalespesialisten skal bidra til at ventelisteforskriften overholdes og skal melde til helseforetaket så tidlig som mulig dersom det kan oppstå forhold som kan føre til fristbrudd. Helseforetaket er ansvarlige for å utarbeide rutiner for å rapportere fristbrudd. Ordningen med felles henvisningsmottak er fortsatt i en oppstartsfase, men vil gradvis bli breddet ut i hele landet. Fremover Dagens avtalespesialistordning er moderne og fremtidsrettet og legger til rette for godt samarbeid mellom sykehusene og avtalespesialistene. Det er flere av utviklingsambisjonene som står igjen å realisere. Dette gjelder ikke minst utdanning i avtalepraksis. Dette har man vært enige om å skulle realisere siste 10 år, avtaleverket er for lengst på plass, men det savnes evne og vilje hos både RHF, helseforetak og til dels hos og avtalespesialistene selv. • Referanser 1. Rammeavtale om avtalepraksis revidert-rammeavtale-desember-2020- justert-sammen-med-dnlfsignert-hc-og-ld.pdf 2. Forhandlingsprotokoll 2019: protokoll-fra-oppfolgingsmoter-og-droftinger-mellom-de-regionale-helseforetak-og-den-norske-legeforening.pdf 3. Veileder for samarbeid mellom avtalespesialist og helseforetak: samarbeidsavtaler-veileder-endelig-10.3.2016.pdf (legeforeningen.no) 4. Rettighetsvurdering i felles henvisningsmottak i psykisk helsevern: Rettighetsvurdering i felles henvisningsmottak (legeforeningen.no) «Dagens avtalespesialistordning er moderne og fremtidsrettet og legger til rette for godt samarbeid mellom sykehusene og avtalespesialistene»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy