OVERLEGEN 2-2023 45 nå 22. Som arbeidsgiver i et stort helseforetak med mange driftssteder, kan ønsket og presset om å disponere legeressursene fleksibelt på tvers av sykehusene sette ambuleringsbestemmelsen under press. Hva menes med avtalt tjenestested? Ambuleringsbestemmelsens anvendelsesområde hviler på definisjonen av tjenestested. Derfor er det viktig å definere tjenestested entydig i arbeidsavtaler. Legeforeningens tolking av bestemmelsen har helt fra 2002 vært at hele helseforetaket ikke kan angis som tjenestested der hvor helseforetaket er spredt på mer enn ett geografisk tjenestested, men at det skal defineres et konkret sted der legen skal møte opp for å utøve sin tjenesteplikt (en arbeidsplass). Og videre at det som avtales ikke senere ensidig kan endres av arbeidsgiver. Bestemmelsen har derimot ikke blitt tolket som hinder for at det kan avtales mer en ett tjenestested i arbeidskontrakten. Legeforeningen har ment at dersom arbeidskontrakten definerer flere tjenestesteder hvor det er forventet at legen skal jobbe, vil frivilligheten og forutsigbarheten knyttet til å ha flere tjenestesteder være ivaretatt ved inngåelsen av arbeidsavtalen. Legeforeningen mener at vi var enige med NAVO om denne forståelsen av bestemmelsen i 2002, og at partenes opptreden og dialog i etterkant viser det. Noe av bakgrunnen for å regulere ambulerende tjeneste i den sentrale delen av overenskomsten, var å unngå at arbeidsgiver benytter den ubalansen som er mellom partene på tidspunktet for avtaleinngåelsen, til å utvide sin styringsrett gjennom en generelt utformet avtale om tjenestested. Praktisering av bestemmelsen Etter at ambuleringsbestemmelsen ble avtalt erfarte Legeforeningen at noen helseforetak ikke forholdt seg til det vi oppfattet som felles forståelse av bestemmelsen, men definerte tjenestestedet på en vid måte i arbeidsavtalen. I enkelte arbeidsavtaler ble hele helseforetaket angitt som tjenestested, eller det ble tatt forbehold om at arbeidstedet kunne endres dersom det var behov for det. Dette var bakgrunnen for at Legeforeningen både i 2008 og i 2010 fremmet krav i overenskomstforhandlingene med Spekter om at geografisk tjenestested skulle fremgå av den enkelte leges arbeidsavtale. Legeforeningen fikk ikke gjennomslag for dette kravet. Spekter på sin side var ikke fornøyd med den manglende fleksibiliteten som fulgte med ambuleringsbestemmelsen. Både under tarifforhandlingene 2008 og i 2010 krevde de endringer i bestemmelsen. Arbeidsgiverforeningen ville blant annet fjerne vilkåret om at det skulle være frivillig for den enkelte lege å ambulere, i tillegg til at de ville at overenskomsten skulle legge til rette for ambulering på tvers av helseforetakene. Partene ble heller ikke enige om disse endringene i bestemmelsen. Innholdet i ambuleringsbestemmelsen har fra 2002 blitt endret kun ved en presisering av formålet med bestemmelsen og en regulering av selve ambuleringsavtalene. I 2008 ble det tatt inn en presisering om at det er tjeneste i helseforetaket utenfor avtalt tjenestested som regnes som ambulerende tjenestested. Til tross for at en del leger har arbeidsavtaler med vid angivelse av tjenestested, inngås det avtaler om frivillig ambulering lokalt. Legeforeningen sentralt har ikke grunnlag for å si at leger pålegges å jobbe andre steder i helseforetaket2 enn de vanligvis gjør. I de tilfellene der det har vært tilløp til uenigheter, har partene funnet løsninger. Det var Legeforeningens advokater Kristin Krogvold og Nina Bergsted som førte saken. Her sammen med forhandlingssjef Hanne Gillebo- Blom, som var Legeforeningens partsrepresentant under saken.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy