Overlegen nr. 2 - 2024

Tema: Kunstig intelligens 2 JUNI 2024 ÅRGANG 24

18 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 of@legeforeningen.no www.legeforeningen.no/of Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Ståle Clementsen, Christian Grimsgaard og Tor Martin Nilsen Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Forsidebilde: Kunstig intelligens Foto: Marko/stock.adobe.com Opplag: 13.300 eks. ISSN 2535-8006 (online) ISSN 1503-2663 (trykt utg.) Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 01.09.2024 38 34 Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 6 8 12 14 18 20 22 18 25 26 27 28 29 30 32 34 36 38 40 42 44 46 47 16 https://overlegen.digital/ Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET NO - 1430 Redaktør – Kjære kolleger Avstanden som må tettes KI gir mer kapasitet og bedre tjenester Kunstig intelligens gir en friskere fremtid Kunstig intelligens i medisin: Legens fremtidige diagnose- og behandlingspartner Kunstig intelligens i helsetjenesten – muligheter og utfordringer Med trygge rammer vil KI være et positivt bidrag til fremtidens helsetjeneste Har vi ikke allerede lovregler for kunstig intelligens på helsefeltet? Mens vi venter på morgendagen – om innføringen av kunstig intelligens for radiologi på Oslo universitetssykehus Først i Norge på bruk av KI innen radiologi Vestres virketrang Ventelisteministeren Haukugla La helsespråket bli klarspråk Redaktørens kommentar til Trond Verneggs «Klarspråk» Vårkurs i Oslo Nordisk overlegemøte i Danmark – Riktig kurs, men viktige tiltak uteblir Ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 Kan arbeidsgiver endre tidspunktet for ferien din? HOD korrigerer Spekter om bruk av dispensasjoner i streik KI - muligheter og etiske dilemmaer Radiologi i en tid med kunstig intelligens: Muligheter og utfordringer Kunstig intelligens og arbeidsmiljø i Helsevesenet eHelse 2024: – Finansieringen må på plass

Kjære kolleger KI er på alles lepper og representerer en virkelig omveltning – en revolusjon. Fra å være noe litt uhåndgripelig langt der framme som de fleste av oss tenkte vi skulle «kanskje ikke en gang få med oss» - i alle fall ikke i vårt arbeidsliv – kom det over natten. Jeg husker mitt eget «øyeblikk» - ala «Hvor var du da Brå brakk staven». En ung kollega (selvfølgelig) trakk opp telefonen i korridoren og viste meg sin nylig nedlastede ChatGPT en tirsdag i januar 23 – og stilte den et «random spørsmål». Før jeg fikk justert brillene rant det ned på skjermen en tekst som svar. Teksten «så helt ekte ut» - den bygde på kjente fakta, det var «drøfting» i et ryddig oppsett og en konklusjon som var «midt i feltet». Noe sånt VISSTE jeg umiddelbart at jeg aldri hadde sett før og ble egentlig lamslått. Hvor kan dette ende – verden slik vi kjenner den med «skriving» som en møysommelig prosess, vil definitivt ikke være det samme. Så «bra» som teksten foran øynene på meg faktisk var – med noen justeringer og nye utgaver – hvor er vi da? At det var et av historiens tidsskiller var umiddelbart klart – dette er av en annen dimensjon enn «spinning Jenny» var da den åpnet den industrielle revolusjon. Det var skremmende nok, og mange fryktet nok at «hun» og andre maskiner skulle overta som vi gjør det nå; VI har nok mer å frykte enn det som sto på spill da, det er lett å slå fast. ChatGPT kunne ikke puttes tilbake i boksen forsto jeg der og da, det var allerede gratis der ute og jeg lastet ned selv – her ER fremtiden nådeløst til stede, fikk jeg bekreftet. Foruten å tenke at «Kjære kolleger» kunne ordnes lettere – ville vi måtte ha «et temanummer» om emnet KI. Det var et beskjedent klarsynt øyeblikk – dette vil være det det dreier seg om fremover! KI er en Game changer! HVEM skriver egentlig nå? Bilder er ikke lenger fotografens – KI lager dem – hvilken dokumentarisk verdi har de nå? Forskningsartikler – vårt område, arena og kunnskapsbasis – hvordan kan vi vite hva som er fake news? Fagfellevurderingen og møysommelige redaksjonelle prosesser var garantien for kvalitet og kunnskapsverdi – med KI i rommet, hvordan blir dette da? ChatGPT kan ikke «finne opp» nye data, trøster vi oss med – for vi trenger å tenke vi har kontroll på vår tids «Spinning Jenny». Vel – hvor lenge varer det til vi når det nivået der språkmodeller langt overgår våre prestasjoner – allerede nå samler en slik tjeneste opp på sekunder all den kunnskap «en Professor har brukt sitt liv på å samle». Til nå har fremtiden nærmet seg i et «normalt tempo» - jeg har fryktet at i fremtiden får man antagelig ikke lov å føre sin bil selv – med sideblikk til Teslas Autopilot. Når den faktisk presterer bedre enn oss, er løpet kjørt også for oss som selvsagt er eksepsjonelt gode sjåfører. Nå er det grunn til å frykte mer enn det! Vis meg den jobb eller spesialitet som ikke vil bli grunnleggende påvirket av denne revolusjonen. Den som tenker at min jobb «nok er såpass spesiell» at jeg ikke har noe særlig å frykte – er kanskje den som først mister hånden på rattet. For det er det samme det dreier seg om som for veverskene – at vi blir overflødige – det er de færreste av oss som klarer umiddelbart å se dette i et større perspektiv enn at «det blir kanskje ikke bruk for mine unike tjenester». Allerede tolkes billeddiagnostikk automatisk – men med kontroll av en kollega. VI på nevrokirurgen arbeider aktivt og intenst med å innlemme en robot «i staben» - men det er fordi vi vet at vi kommer til å ha kontroll på den, den har en av og på knapp. Vi ville nok ikke omfavnet den i samme grad – om den tok fra oss arbeidet – vårt håndverk! Indremedisineren – med sitt intellektuelle håndverk basert på kompetanse, anamnese og et vell av undersøkelser – blir utfordret av kommende språkmodeller i hendene på mindre kompetente; så kan man si «a fool with a tool, is still a fool…». Men hvor lenge varer det? I vårt arbeid vil vi i alle spesialiteter bli kraftig utfordret fremover på kort sikt, som samfunn på lengere sikt helt grunn- leggende utfordret. Har vi kontroll på dette? Antagelig ikke, men man må forsøke å ta tyrene i hornene. Vi har ikke noe annet valg enn å om- favne teknologien for å gjøre den nyttig for oss – det er jo heller ingen tvil om at dette er en ressurs – ingen tidligere har hatt til rådighet, det er mer enn en kraftig Google. Til nå har vi litt tilårskomne smilt litt av dette – man trenger jo ikke KUNNE så mye lenger, det meste er et lite søk unna! DET kunne man liksom «håndtere» og endog hovere over. Nå – er kortene delt ut på nytt, og man må orientere seg i det nye landskapet, ta i bruk teknologien – for å være med! Men – det er også viktig at våre ledere ikke sitter i førersetet alene her – det er ikke gull alt som glimrer. Vi skal ikke ha ukritiske anskaffelser – bare fordi det er KI og kult. Fagene må ha hånda på rattet – vi har ikke råd til å begå de samme tabber som ved IKT-prosjekter ellers, det må større kompetanse på banen! Målet skal ikke være sparing i først omgang – det vil likevel mest sannsynlig også være en effekt om det er fornuftige innkjøp som blir gjort! • OVERLEGEN 2-2024 3

OVERLEGEN 2-2024 4 Av Overlegeforeningens leder Ståle Clementsen ›› SPALTEN TIL OF-LEDEREN Noe har skjedd. Stadig flere innser at sykehusene er i krise. Men avstanden mellom ledelsen og de ansatte føles fortsatt uendelig stor. Svaret på krisen ligger i å tette denne avstanden. Og det kan ikke skje uten at helsepersonell blir lyttet til i langt større grad. Første gang jeg fikk føle på kroppen den store avstanden det er mellom gulvet og taket i helsevesenet var som turnuslegevikar på Haugesund sykehus. For veldig mange år siden. Helt i den spede begynnelsen av helseforetaksreformen. Gulvet, eller garderoben som noen kaller det, er oss som behandler pasienter. Leger, sykepleiere, fagarbeidere, portører og sekretærer. Og andre som tilrettelegger for at vi skal gjøre en best mulig jobb for pasientene. Som sykehusene er til for. Reaksjonen på det som skjedde i Haugesund virker fjernt i dag, da jeg ikke lenger er en naiv medisinstudent mot slutten av studiet. Men da var det en følelse av vantro og avmakt over at ingen av de som foretok beslutninger som gjaldt vårt arbeidsverktøy lyttet til hva vi hadde å si. Anbudsrunden rundt nye venefloner var gjennomført, og billigste variant vant frem. Uten en prøveperiode med evaluering. Det vil si, det ble testet ut. Og alle som testet dem ut rapporterte tilbake at de var av dårligere kvalitet, vanskeligere å bruke, og man endte opp med å bruke 50 prosent flere venefloner. Og det tok mye lenger tid enn tidligere. Vi trodde naturligvis at med en slik tilbakemelding ville vi få den andre typen tilbake, siden alle som tok dem i bruk mente det samme. Men nei. Uttestingen var ikke reell. Det var en innføringsfase før hele sykehuset tok dem i bruk. Prisen var mye lavere, beslutningen fattet. All dialog og regelverk var fulgt til punkt og prikke. Og det ville være for dyrt å bytte tilbake. Slike hendelser har det dessverre blitt mange av. Og overføringsverdien til alle andre aspekter av vår arbeidshverdag er åpenbar. Avstanden mellom de som fatter beslutninger og helsepersonell er veldig stor. Noen sykehus har syv nivåer fra gulv til øverste leder. I et Helseforetak. Og over der er det flere lag med ledelse og to lag med styrer før man når det det som i noen tilfeller er mer som en fin takterrasse å regne. Ledelsen i de regionale helseforetakene. Sykehusene er selvsagt til for pasient- ene. Høyres tidligere helseminister Bent Høie brukte betegnelsen pasientens helsetjeneste. «Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte», heter det i Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023. Min påstand er at pasientene hadde fått det bedre av at sykehusene i stedet hadde vært tilrettelagt som best mulig arbeidsplasser for ansatte. Helsepersonellets sykehus. Logikken er enkel. En god arbeidsplass med gode arbeidsverktøy vil naturligvis gi god pasientbehandling. Snart ett år etter starten på #legermåleve er det ikke vanskelig å se avstanden mellom topp og bunn i praksis. Den formidable aksjonen med et så tragisk bakteppe har skremt mange politikere, helsebyråkrater og helseledere. Noe har blitt bedre: Virkelighetsbildet av at sykehusene er i krise, med manglende rekruttering, dårlig økonomi og en altfor stor arbeidsbelastning virker å ha blitt felles tankegods. Som en skjør bro over den store avstanden. Det synes i den nye Helse- og samhand- lingsplanen, i samtaler med Spekter og i uttalelser fra sykehusledere. Mange tar det på stort alvor og ønsker endring. Det er imidlertid når vi diskuterer løsninger broen viser seg å kollapse ganske så fort. Avstanden føles så uendelig stor. Tilliten er borte. Vi blir ikke hørt når vi rapporterer tilbake. I stedet dukker det opp et utall varianter av Keiserens nye klær kamuflert i stammespråk. For noe må jo gjøres. Bærekraft, oppgavedeling, innovasjon, teknologi, digitalisering, breddekompe- tanse, effektivisering, hus/hytte og endringsmotvilje er i kolleksjonen. Skal vi komme noen vei og skape et sykehus som er en god arbeidsplass og dermed også er pasientens sykehus, må broen styrkes. Av god dialog hvor helsepersonell ikke bare blir hørt, men lyttes til. Som gir løsninger ansatte forstår og stort sett er enige i. • Avstanden som må tettes

ATTR-CM er en dødelig sykdom som det er lett å overse. Den er også lett å diagnostisere – bare du tenker på det! KAN DET VÆRE ATTR-CM? Tenk på det! Tenk på transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM) når du ser: 1,2 PP-UNP-NOR-0936 November 2023 Hjertesvikt Venstre ventrikkel (LV) veggtykkelse ≥ 12 mm Pasient ≥ 65* år Referanser: 1. Dorbala S, Ando Y, Bokhari S, et al. J Nucl Cardiol. 2019;26(6):2065-2123. Addendum: J Nucl Cardiol. Published online July 1, 2021. 2. Garcia-Pavia P, Rapezzi C, Adler Y, et al. Eur Heart J. 2021;42(16):1554-1568. 3. Witteles RM, Bokhari S, Damy T, et al. JACC Heart Fail. 2019;7(8):709-716. * Menn ≥65 år eller kvinner ≥ 70 år.3 LV veggtykkelse ≥ 12 mm Se Rune Mo sitt foredrag “Hvem skal utredes for ATTR hjerteamyloidose og hvordan?” www.pfi.sr/utred Les mer på www.kardialamyloidose.no Pfizer AS - Postboks 3, 1324 Lysaker - www.pfizerpro.no

OVERLEGEN 2-2024 6 Vi er simpelthen nødt til å få ut mer av potensialet som ligger i digitaliseringen. Vi må bruke digitale verktøy som frigjør ressurser, slik at folk kan bruke tid på det som faktisk er viktig. Det er derfor jeg sier at vi må bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy. Kunstig intelligens er ett av disse verk- tøyene som kommer til å påvirke livene til oss alle sammen. Og det må det - for utfordringene som skal løses er mange. Vi går inn i en tid hvor ressursmangelen treffer oss i Norge for alvor: Det økonomiske handlingsrommet blir mindre, tilgangen på naturressurser blir mindre og med en eldre befolkning, så blir også arbeidskraftsressursen mindre. Alle disse tre faktorene krever at må vi tenke nytt, vi må digitalisere. Ikke for digitaliseringens skyld i seg selv, men for å opprettholde og forbedre kvaliteten i tjenestene. En rapport NHO har fått fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser at digitalisering og kunstig intelligens kan gi opp mot 5 600 milliarder kroner i ekstra verdiskaping fram mot 2040. Samtidig vil det også endre områder av arbeidslivet og arbeidsdagen for mange av oss. Det kan naturligvis skape usikker- het. Derfor blir medbestemmelse og involvering viktigere enn noen gang for å lykkes med omstilling. Vi må gjøre den sammen, som et lag. Den norske modellen med et sterkt partssamarbeid er et strategisk fortrinn for Norge i den digitale transformasjonen vi nå står midt oppi. KI gir bedre tjenester Kunstig intelligens vil få stor betydning for hele samfunnet. Særlig håper jeg det vil det bidra til en nødvendig fornying og forbedring av offentlig sektor, og sikre kvalitet i offentlige tjenester også i framtida, ikke minst i helsesektoren. Målet mitt er at 80 % av offentlig sektor skal ta i bruk KI-verktøy innen 2025. Ikke fordi KI er et mål i seg selv, men fordi det kan gi bedre kvalitet i tjenestene. KI kan blant annet analysere store datamengder svært hurtig og er allerede et verktøy for raskere og sikrere diagnostisering. For eksempel kan vi med KI på legevakta redusere ventetiden til et par minutter for å få slått fast om pasienter med mistenkt bruddskade kan dra hjem eller ikke. Det er både bra for pasienten og for helsepersonellet som får frigjort kapasitet til andre oppgaver. KI kan også gjøre turnusplanlegging mye enklere, i større grad forutse sykefravær og sørge for at vi bemanner mest mulig effektivt og reduserer reiseavstander. Jeg er ikke i tvil om at disse verktøyene vil få stor betydning for omsorgs- og sykehussektoren. Norge ligger på en 12. plass i OECD- indeksen over hvor godt offentlige myndigheter er rustet til å ta i bruk KI i leveringen av offentlige tjenester. Det er oppløftende at norske virksom- heter viser både vilje og evne til å teste og ta i bruk KI og annen ny teknologi. På mange områder har allerede teknologien tatt over arbeidsoppgaver og endret arbeidsprosesser. Framover vil bruk av kunstig intelligens og større grad av automatisering kunne frigjøre arbeidskraft, forbedre tjenestene vi har og redusere presset på arbeidskraft- reservene. Målet mitt er at vi i større grad bruker menneskelige ressurser der de trengs, og teknologi der det er fornuftig. Klarer vi å ramme inn bruken av ny teknologi som kunstig intelligens som sikrer samfunnet vårt slik vi ønsker å ha det; med våre verdier i front, tror jeg vi også klarer å skape større tillit og mindre usikkerhet til teknologien. Det vil være helt avgjørende for å lykkes og for at både næringslivet og offentlig sektor skal evne å ta i bruk kunstig intelligens som et godt verktøy. Vi ser også mange gode eksempler på at løsninger utviklet i næringslivet bidrar til å løse utfordringer i offentlig sektor. Jeg er derfor opptatt av at vi skal ha et godt samarbeid mellom tech-næringene og helsesektoren. Teknologi kommer også med utfordringer Selv om jeg er en utpreget teknologi-­ optimist, så skal vi ikke overse at ny teknologi også kommer med utfordringer. Diskriminering og personvern må selvsagt ivaretas selv om det er maskiner som gjør deler av jobben for oss. Et KI- verktøy blir ikke bedre enn de dataene som det er trent på. Vi vil for alltid trenge menneskelig intelligens til å kvalitetssikre de svarene KI gir oss. Ny teknologi kjenner heller ingen landegrenser. Det betyr at internasjonal samordning er nødvendig. Norge følger tett med på det som skjer i EU på dette området, og vi legger opp til å kunne implementere EUs forordning om kunstig intelligens (AI-act) omtrent samtidig med medlemslandene. Jeg opplever at de som jobber med dette i EU er opptatt av det samme som oss: Å beskytte innbyggerne, sikre åpenhet og gjennomsiktighet og å balansere behovet for innovasjon og teknologiutvikling med nødvendig regulering. Å ha et særlig øye med både pasientsikkerhet, diskriminering og arbeidslivets spilleregler blir viktig i det videre arbeidet med KI også her i Norge. Norge har lenge vært et av de lendende landene i Europa på digitalisering, men det er ingen automatikk i å beholde den plasseringen: KI-toget går nå i full fart, og det er viktigere enn noensinne å passe på at vi ikke blir hengende etter eller stående igjen på stasjonen. På den måten kan vi sette oss i førersetet, ta kontroll og bygge opp fremtidens helsevesen og velferdsstat. • KI gir mer kapasitet og bedre tjenester Vi holder på med noe stort i Norge. Vi lever i en tid hvor den teknologiske utviklingen er en revolusjon med kraft til å løse noen av de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Dette gjør seg ikke minst gjeldende innenfor helsesektoren: Ventetidene må ned, og vi kommer til å mangle mange tusen ansatte fagarbeidere for å utføre oppgavene. Av Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister Foto: Trond A. Isaksen ›› KUNSTIG INTELLIGENS

Eylea (aflibercept), 114,3 mg/ml injeksjonsvæske i hetteglass. Indikasjon: Eylea er indisert til voksne til behandling av neovaskulær (våt) aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) og nedsatt syn som følge av diabetisk makulaødem (DME). Administrasjonsmåte og dosering: Skal kun brukes til intravitreal injeksjon. Hetteglasset er kun til engangsbruk og kun til èt øye. Opptrekk av flere doser fra et enkelt hetteglass kan øke risikoen for kontaminering og etterfølgende infeksjon. Administrasjon skal kun utføres av kvalifisert lege med erfaring med intravitreal injeksjon. Anbefalt dose: 8 mg aflibercept, tilsvarende 0,07 ml oppløsning. Doseringen er den samme for indikasjonene våt AMD og DME. For våt AMD og DME startes behandling med 1 injeksjon pr måned i 3 påfølgende måneder. Injeksjonsintervaller kan deretter økes opptil 4 måneder basert på legens vurdering av syn og/eller anatomi. Etterfølgende kan behandlingsintervallene økes ytterligere opptil 5 måneder (“treat-and-extend” – regime) samtidig med at stabilt syn og/eller anatomi opprettholdes. Ved forverring bør intervallene forkortes basert på legens skjønn. Det korteste intervallet mellom 2 injeksjoner er 2 måneder i vedlikeholdsfasen. Injeksjon av Eylea 8 mg èn gang pr. måned har ikke blitt undersøkt ved mere enn 3 påfølgende doser. Legen skal vurdere hvor ofte pasienten bør følges opp basert på pasientens status. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet aflibercept eller overfor noen av hjelpestoffene. Okulær eller periokulær infeksjon. Aktiv alvorlig intraokulær betennelse. Advarsler og forsiktighetsregler: Intravitreale injeksjoner, inkludert injeksjoner med Eylea, har vært forbundet med endoftalmitt, intraokulær betennelse, netthinneløsning, netthinnerift og traumatisk katarakt. Aseptiske injeksjonsteknikker skal alltid brukes. Pasientene skal anmodes om umiddelbart å rapportere symptomer som kan tyde på endoftalmitt, eller noen av de andre hendelsene nevnt ovenfor og at dette må følges opp på egnet måte. I tillegg skal pasientene følges opp i uken etter injeksjonen for å kunne gi tidlig behandling dersom en infeksjon oppstår. Økt intraokulært trykk er sett i løpet av 60 minutter etter intravitreal injeksjon, inkludert injeksjon med Eylea. Spesielle forholdsregler er nødvendig hos pasienter med dårlig kontrollert glaukom (Eylea skal ikke injiseres dersom det intraokulære trykket er ≥30 mmHg). I alle tilfeller skal både det intraokulære trykket og perfusjonen av synsnervehodet derfor overvåkes og behandles på egnet måte. Etter intravitreal injeksjon skal voksne pasienter anmodes om umiddelbart å rapportere symptomer som kan tyde på endoftalmitt (f.eks. øyesmerter, rødhet i øyet, fotofobi, tåkesyn) som kan være et klinisk tegn på overfølsomhet. Sikkerhet og effekt ved behandling i begge øyne samtidig er ikke systematisk undersøkt. Behandling skal holdes tilbake dersom det oppstår: en reduksjon i optimalt korrigert synsskarphet (BCVA) av ≥30 bokstaver sammenlignet med siste vurdering av synsskarphet; rhematogen netthinneløsning eller hull i makula grad 3 eller 4; skade på netthinnen; en subretinal blødning sentralt i fovea eller, hvis omfanget av blødningen er ≥50 % av det totale blødningsområdet; 28 dager før og/eller etter utført eller planlagt intraokulær kirurgi. Risikofaktorer forbundet med utviklingen av rift i retinal pigmentepitel etter anti-VEGF behandling av våt AMD inkluderer en omfattende og/eller høy grad av pigmentepitelløsning. Ved oppstart av behandling med aflibercept skal forsiktighet utvises hos pasienter med risikofaktorerne for pigmentepitelløsning. Eylea 114,3 mg/ml skal ikke brukes under graviditet med mindre mulig nytte oppveier den mulige risikoen for fosteret. Kvinner som kan bli gravide skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste intravitreale injeksjon med Eylea 114,3 mg/ml. Som en forholdsregel anbefales ikke amning. Bivirkninger: Vanlige: Katarakt, økt intraokulært trykk, flytende flekker i synsfeltet, glasslegemeløsning, glasslegemeblødning, retinalblødning, nedsatt synsskarphet, øyesmerte, konjunktival blødning, punktkeratitt. Følgende bivirkninger som forekommer med Eylea 40 mg/ml kan også være forbundet med Eylea 114,3 mg/ml men har ikke blitt rapportet i de kliniske studier med Eylea 114,3 mg/ml: okulær hyperemi, netthinnedegenerasjon, unormal følelse i øyet, opasitet i linsen, skade på hornhinnens epitel, ‘flare’ i fremre kammer, irritasjon på øyelokk, endoftalmitt, traumatisk katarakt, hypopyon, alvorlige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Basert på preparatomtale: 03/2024. Se FK tekst eller preparatomtale (SPC) for fullstendig informasjon. Reseptgruppe C. Pakning og pris: 1 × 0,26 ml (hettegl.) kr 10200,40. Bayer AS, Postboks 193, NO-1325 LYSAKER, Telefon: 23 13 05 00, www.bayer.no. Referanse: 1. Eylea SPC 03/2024. *Gjennomsnittlig 5.2 injeksjoner. **EYLEA 2 mg ble dosert med faste intervaller på q8 etter 3 (vAMD) eller 5 (DME) første månedlige injeksjoner. Bruk av Eylea 114,3 mg/ml er kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet aflibercept eller hjelpestoffene, okulær eller periokulær infeksjon og aktiv alvorlig intraokulær betennelse. Vis forsiktighet ved endoftalmitt, intraokulær betennelse, netthinneløsning, netthinnerift og traumatisk katarakt. Pasientene må umiddelbart rapportere symptomer som kan tyde på disse tilstandene. Aseptiske injeksjonsteknikker skal alltid brukes. Pasientene skal følges opp i uken etter injeksjonen for å kunne gi tidlig behandling dersom en infeksjon oppstår. Økt intraokulært trykk er sett i løpet av 60 minutter etter intravitreal injeksjon, inkludert injeksjon med Eylea. Ved dårlig kontrollert glaukom skal Eylea ikke injiseres (ved intraokulær trykk ≥30 mmHg). Intraokulær trykk og perfusjon av synsnervehodet skal overvåkes og behandles. Behandling skal holdes tilbake dersom det oppstår: reduksjon i optimalt korrigert synsskarphet (BCVA) av ≥30 bokstaver sammenlignet med siste vurdering av synsskarphet; rhematogen netthinneløsning eller hull i makula grad 3 eller 4; skade på netthinnen; en subretinal blødning sentralt i fovea eller, hvis omfanget av blødningen er ≥50 % av det totale blødningsområdet; 28 dager før og/eller etter utført eller planlagt intraokulær kirurgi. Ved oppstart av behandling med aflibercept skal forsiktighet utvises hos pasienter med risikofaktorerne for pigmentepitelløsning. 3 loading-doser1 Kun 5* injeksjoner første året1 Når pasienten har nådd 16 ukers intervaller, kan intervallene forlenges til 20 uker.1** EYLEA 8 mg har sammenlignbar sikkerhetsprofil med EYLEA 2 mg1 PP-EYL_8mg-NO-0025-1. 05-2024 NYHET ved intravitreal behandling av vAMD og DME Les mer på nettsiden Avventer vedtak i Beslutningsforum

OVERLEGEN 2-2024 8 Støtte - ikke erstatning I Norge har vi vært gode på å ta i bruk ny teknologi, og KI er intet unntak. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet er det over hundre KI-prosjekter lansert i offentlig sektor.i Det er viktig og riktig så lenge fokuset er på å ta den i bruk for å løse reelle problemer vi står overfor. Behovet for helsepersonell er økende, konkluderte Helsepersonellkommisjonen.ii Kombinasjonen av stadig større andel eldre kombinert med andre store samfunnsutfordringer, som grønn omstilling og en mer usikker sikkerhetssituasjon, gjør at behovet for arbeidskraft er pressende i både helsetjenesten og andre sektorer. Vi er begrenset med folk, og skal vi opprettholde gode helse- og omsorgstjenester i fremtiden er vi avhengige av å jobbe smartere. Det finnes allerede gode eksempler. Ved Bærum sykehus brukes KI til å vurdere røntgenbilder ved mistanke om mindre bruddskader. Det kutter ventetiden på diagnostisering fra flere timer til noen få minutter.iii I Trondheim har KI blitt brukt til å forutsi bemanningsbehovet i den kommunale helse- og omsorgssektoren.iv I Midt- Telemark har de automatisert ruteplanleggingen i hjemmetjenesten med KI. Det har ifølge en ansatt gitt mer forutsigbarhet, mindre stress og bedre tid til pasientene.v Gjennomgående for disse eksemplene er lavere arbeidsbyrde for de ansatte som gir hjelp og behandling til flere pasienter og mer tid til hver pasient. Det gir støtte og bedre tjenester, men er ingen erstatning for menneskelig kompetanse. Tryggheten, tilliten og omsorgen i helsevesenet er ikke noe som kan automatiseres med KI. Diskriminering og dataskjevhet Skal vi realisere de fulle gevinstene med KI, fordrer det riktig bruk. For det er fallgruver med teknologien, og ett av dem er diskriminering. KI blir ikke bedre enn dataen den er lært opp på. Er det skjevheter, på engelsk kalt bias, i dataen som brukes til å trene systemet, finner man samme skjevheter når systemet brukes i reelle situasjoner. I helsetjenesten kan denne utfordringen dukke opp i blant annet diagnostikksystemer. For å ta et eksempel: Hvis et KI-system som skal identifisere føflekkreft kun er trent på én hudfarge, kommer det til å være dårlig til å diagnostisere andre hudfarger. Helsetjenesten kan være spesielt godt forberedt til å takle utfordringen. Dataskjevhet er noe man allerede møter i helsesektoren gjennom legemiddelutvikling og -bruk. Testes legemidler på et skjevt utvalg, blir resultatene usikre, og når det tas i bruk kan potensielt effekten bli dårligere og bivirkningene flere. Ambisjonen bør være å gjøre skjevheten minst mulig. Det krever at data med høy kvalitet er tilgjengelig og at den tas i bruk i utviklingen av KIsystemene. Med omfattende helseregistre som strekker seg langt tilbake i tid, er Norge godt rustet med data av høy kvalitet. Skal vi lykkes i å dele den, må tjenester og plattformer kommunisere med hverandre og det må være enkelt å koble seg på for å hente ut data. Norges fortrinn på helsedata På mange områder er norske helsedata unike. Vi har data på befolkningsnivå, og vi har det på et bredt sett av områder. Det er ikke alle land som har denne fordelen. I Norge har vi for eksempel spart på vevsprøver fra alle kreftsvulster siden før krigen. I USA er sykehusene pålagt å kaste prøvene etter fem år. Ved å benytte seg av dataene på aggregert nivå, trenger ikke bruk av disse dataene å være i strid med personvernet til pasientene. ›› Kunstig intelligens gir en friskere fremtid Mest mulig bruk av kunstig intelligens (KI) er ikke et mål i seg selv. I helsetjenesten bør ambisjonen være bedre behandling og pasientopplevelser kombinert med en enda mer meningsfylt hverdag for ansatte. Brukt riktig, hjelper KI oss på veien til en friskere fremtid. Av Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre og tidligere digitaliseringsminister Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen KUNSTIG INTELLIGENS

OVERLEGEN 2-2024 9 Da jeg var digitaliseringsminister hadde jeg et møte med Googles helseteam innen KI. De var meget tydelig på hvilke begrensninger som lå i kvaliteten på helsedataene de hadde tilgjengelig for seg, kontra det potensialet som lå i Norges helsedata. Vi kan rett og slett få til langt mer enn mange andre, fordi kvaliteten på våre data er høy. Men forutsetningen er at dataene er tilgjengelige på en trygg og sikker måte, og at pasientenes personopplysninger blir ivaretatt. Dette er fullt mulig, men krever at myndighetene aktivt legger til rette for det. Deles når det kan og skjermes når det må Mange er enige i at datadeling er viktig. Allikevel ligger Norge bak blant annet Estland, Sverige og Danmark når det gjelder deling og gjenbruk av åpne data fra offentlig sektor, ifølge OECD.vi En barriere kan være personvern og usikkerheten tilknyttet dette. For virksomheter eier ikke helsedata med personopplysninger, men forvalter dem på vegne av befolkningen. De har ansvar for å ivareta personvernet og eventuelle taushetsplikter. I frykt for å trå feil, er det letteste å ikke dele data. Derfor må det være tydelig både hva og hvordan man kan dele sensitive data på en trygg og god måte. I Solberg-regjeringen etablerte vi en regulatorisk sandkasse under Datatilsynet som skulle gi råd om personvernreglene ved utvikling og bruk av kunstig intelligens. Det kan hjelpe i spørsmålet om hva man kan dele. Samtidig kan rammene endre seg. EU-dommen Schrems II satt en stopper for Helseanalyseplattformen som skulle bli en felles dataplattform, fordi data ikke kunne lagres på amerikanske skytjenester. USA har i etterkant styrket personvernlovgivningen sinvii, og EU har åpnet for å lagre persondata på skytjenestene igjen. Endringene i rammene må kommuniseres tydelig til virksomhetene som ønsker å dele, så de vet hvor grensene går, uten å frykte for å tråkke feil. Deling av data skal ikke gå på bekostning av personvernet, men deles når det kan, og skjermes når det må. Bredt kompetansebehov Det hjelper lite med datadeling og gode KI-systemer om ingen har kompetansen til å bruke dem. Når teknologien vi omgir oss med i stadig større grad påvirker livene våre, er det viktig å ha et utdanningssystem som gir en grunnleggende forståelse for teknologien. Spesielt viktig er det for helsefag. Både fordi leger bør være klar over utfordringene med f.eks. diskriminering og dataskjevhet, men også fordi pasienter skal gi informert samtykke til helsehjelp. Gis en form for helsehjelp med KI må legene og sykepleierne som møter pasienten vite nok om teknologien til å innhente samtykket. Skal vi lykkes med bruk av KI i Norge trenger vi forskning og spisskompetanse på feltet, men vi trenger også breddekompetanse blant de som ikke utvikler teknologien, men bruker den. Derfor må bruk av og forståelse for KI være en integrert del av medisinstudiet i Norge. Løser oppgaver på nye og bedre måter Min påstand er at KI vil endre samfunns- utviklingen mer de neste ti årene enn det internett har gjort til nå, fordi KI gjør det mulig å løse oppgavene på helt nye og bedre måter. Mye av digitaliseringsarbeidet i verden i dag, handler fremdeles om å digitalisere analoge oppgaver. Det gir utvilsomt en gevinst, og fører til gradvis forbedring. Målet må imidlertid være radikal innovasjon. Helsesektoren er en av sektorene hvor KI kan bidra betydelig til både kvalitative og kvantitative forbedringer som får reell betydning for både pasienter og helsetjenesten. Det forutsetter politisk oppmerksomhet og godt sam- arbeid med forsknings- og innovasjons- miljøer, helsetjenestene på tvers av stat og kommunesektor og tilgang på kompetanse. Sammen kan vi få dette til. • Referanser: i Digitaliseringsdirektoratet: Bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Tilgjengelig på: https://www.digdir.no/ rikets-digitale-tilstand/ bruk-av-kunstig-intelligens-i-offentlig-sektor/4463 ii NOU 2023: 4: Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste (s. 12). Tilgjengelig på: https://www.regjeringen. no/contentassets/ 337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/ nou202320230004000dddpdfs.pdf iii NRK: Bærum sykehus er først i Norge med å ta i bruk kunstig intelligens til behandling. Tilgjengelig på: https:// www.nrk.no/stor-oslo/ baerum-sykehus-er-forst-inorge-med-a-ta-i-bruk-kunstig-intelligens-til-behandling-1.16531977 iv NRK: Meiner dei kan føresjå 80 prosent av sjukefråværet med kunstig intelligens. Tilgjengelig på: https:// www.nrk.no/norge/kunstig-intelligens-_ki_-kan-foresja-sjukefravaer.-skal-testastut-i-kommune-noreg-1.16523204 v Fagbladet: Her tar kunstig intelligens knekken på stoppeklokkeomsorgen. Tilgjengelig på: https://fagbladet.no/ velferdsteknologi/ her-tar-kunstig-intelligens-knekken-pa-stoppeklokkeomsorgen- 6.107.920412.cecd7ebab9 vi OECD: OURdata Index 2023. Tilgjengelig på: https:// www.oecd-ilibrary.org/ deliver/a37f51c3-en.pdf?itemId=/content/paper/ a37f51c3-en&mimeType=pdf vii Datatilsynet: Nye regler for overføring av personopplysninger til USA. Tilgjengelig på: https://www.datatilsynet. no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2023/nye-regler-for- overforing-av-personopplysninger-til-usa/ Skal vi lykkes med bruk av KI i Norge trenger vi forskning og spisskompetanse på feltet, men vi trenger også breddekompetanse blant de som ikke utvikler teknologien, men bruker den KUNSTIG INTELLIGENS

Sikkerhetsinformasjon1: • Som med andre antitrombotiske midler må Xarelto brukes med forsiktighet hos de med økt blødningsrisiko • Vær oppmerksom på pasienter med nedsatt nyrefunksjon • Skal ikke brukes ved kreatininclearance <15 ml/min • Xarelto er ikke anbefalt hos de med kunstige hjerteklaffer • Vanligste rapporterte bivirkninger på Xarelto er blødningskomplikasjoner • Bruk anbefales ikke hos pasienter med tidligere trombose diagnostisert med antifosfolipidsyndrom, særlig pasienter som er trippel-positive (for lupus antikoagulant, antikardiolipin antistoffer, og anti-beta 2-glykoprotein I antistoffer), da behandling kan være assosiert med økt forekomst av tilbakevendende trombotiske hendelser. Samtidig behandling med alle andre antikoagulanter er kontraindisert, unntatt ved bytte av antikoagulasjonsbehandling eller når ufraksjonert heparin administreres for å holde sentralt vene- eller arteriekateter åpent • Se felleskatalogteksten før forskrivning av Xarelto, merk spesielt kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger NOAK, non-vitamin K-antagonist oral antikoagulant Referanser: 1. Xarelto® (rivaroksaban) preparatomtale, 07/2023 Xarelto (Rivaroksaban), antitrombotisk middel, ATC-nr B01 AF01. Tabletter 15 mg og 20 mg. Indikasjon: Forebygging av slag og systemisk emboli hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer med én eller flere risikofaktorer, slik som kongestiv hjertesvikt, hypertensjon, alder ≥ 75 år, diabetes mellitus, tidligere slag eller forbigående iskemisk anfall. Dosering: Anbefalt dose er 20 mg 1 gang daglig. Behandling bør pågå over lengre tid forutsatt at fordeler ved forebygging av slag og systemisk emboli er større enn blødningsrisiko. Glemt dose: Skal tas umiddelbart, og neste dag fortsetter man med 1 daglig dose. Dobbel dose skal ikke tas i løpet av én og samme dag som erstatning for glemt dose. For pasienter med moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon (CrCl15–49 ml/min) er anbefalt dose 15 mg 1 gang daglig. 15 og 20 mg tabletter skal tas sammen med mat. Behandling med rivaroksaban kan inititeres eller fortsettes ved behov for konvertering. For alle pasienter bør det før konvertering innhentes en bekreftelse på at rivaroksaban er tatt i henhold til forskrivning. Beslutning om initiering og varighet av behandling skal ta hensyn til gjeldende retningslinjer for antikoagulasjonsbehandling. Pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer som gjennomgår PCI med innsetting av stent: Data vedrørende sikkerhet er tilgjengelig. Begrenset erfaring med redusert dose på 15 mg 1 gang daglig (eller 10 mg 1 gang daglig ved moderat nedsatt nyrefunksjon, CrCl30–49 ml/min) i tillegg til P2Y12-hemmer i ≤ 12 måneder. Bivirkninger: Kan forbindes med økt risiko for skjult eller synlig blødning fra vev/organer, noe som kan føre til posthemoragisk anemi. Symptomer og alvorlighetsgrad (inkl. dødelig utgang) varierer ut fra lokalisering, grad eller omfang av blødningen og/eller anemien. Blødningsrisiko kan være økt hos visse pasientgrupper, f.eks. ved ukontrollert alvorlig arteriell hypertensjon og/ eller ved samtidig behandling med andre legemidler som påvirker hemostasen. Menstruasjonsblødninger kan øke og/eller bli forlenget. Blødningskomplikasjoner kan manifesteres som svakhet, blekhet, svimmelhet, hodepine eller uforklarlig hevelse, dyspné og uforklarlig sjokk. Symptomer på hjerteiskemi som brystsmerter eller angina pectoris kan oppstå som en konsekvens av anemi. Komplikasjoner sekundært til alvorlig blødning, som kompartmentsyndrom og nyresvikt pga. hypoperfusjon, kan oppstå. Det må derfor tas hensyn til muligheten for blødning ved evaluering av tilstanden til enhver antikoagulert pasient. Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10): Blod/lymfe: Anemi (inkl. respektive laboratorieparametre). Gastrointestinale: Diaré, dyspepsi, forstoppelse1, gastrointestinal blødning (inkl. rektalblødning), gastrointestinale/abdominale smerter, gingival blødning, kvalme, oppkast1. Generelle: Feber1, nedsatt generell styrke og energi (inkl. fatigue, asteni), perifert ødem. Bayer AS, pb 193, 1325 Lysaker, tlf: 23 13 05 00 PP-XAR-NO-1052-1, MAI 2024 Virkelighetsdata (RWE; Real World Evidence) fra klinisk praksis ved bruk av NOAK, hos pasienter med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer (NVAF).

Hud: Ekkymose, kutan/subkutan blødning, pruritus (inkl. mindre vanlige tilfeller av generalisert pruritus), utslett. Kar: Hematom, hypotensjon. Lever/galle: Transaminasestigning. Luftveier: Epistakse, hemoptyse. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i ekstremitet1. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Nyre/urinveier: Blødninger i urogenitaltractus (inkl. hematuri og menoragi)2, nedsatt nyrefunksjon (inkl. økt kreatinin i blod, økt karbamid i blod). Skader/komplikasjoner: Blødning etter inngrep (inkl. postoperativ anemi og sårblødning), kontusjon, sårsekresjon1. Øye: Øyeblødning (inkl. konjunktivalblødning). Mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, trombocytose (inkl. økt blodplatetall) 1. Gastrointestinale: Munntørrhet. Generelle: Malaise. Hjerte: Takykardi. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Allergisk dermatitt, allergisk reaksjon, allergisk ødem, angioødem. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon, økt alkalisk fosfatase1, økt bilirubin, økt γ-GT1. Muskel-skjelettsystemet: Hemartrose. Nevrologiske: Cerebral og intrakraniell blødning, synkope. Undersøkelser:Amylaseøkning1, lipaseøkning, økt laktatdehydrogenase1. Sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000): Generelle: Lokalt ødem1. Lever/galle: Gulsott, hepatitt (inkl. hepatocellulær skade), kolestase, økt konjugert bilirubin (med eller uten samtidig økt ALAT). Muskelskjelettsystemet: Muskelblødning. Skader/komplikasjoner: Vaskulær pseudoaneurisme (sett med frekvens mindre vanlig ved forebygging av aterotrombotiske hendelser etter perkutan koronarintervensjon). Svært sjeldne (< 1/10 000): Hud: DRESS, Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon (inkl. anafylaktisk sjokk). Luftveier: Eosinofil pneumoni. Ukjent frekvens: Muskel-skjelettsystemet: Kompartmentsyndrom sekundært til blødning.Nyre/urinveier: Antikoagulantrelatert nefropati. Nyresvikt/akutt nyresvikt sekundært til blødning som er tilstrekkelig til å forårsake hypoperfusjon. For beskrivelse av enkelte bivirkninger, se Forsiktighetsregler og SPC. 1. Sett ved forebygging av VTE hos voksne som gjennomgår elektiv hofte eller kneprotesekirurgi. 2. Menoragi er svært vanlig ved behandling av DVT, LE og forebygging av tilbakefall hos kvinner < 55 år. Forsiktighetsregler: Pasienter med kunstige klaffer: Skal ikke brukes som tromboseprofylakse ved nylig utført kateterbasert implantasjon av aortaklaffer (TAVR). Bruk anbefales ikke til pasienter med kunstige hjerteklaffer pga. manglende data. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, pga. økt blødningsrisiko. Bruk ved CrCl<15 ml/min anbefales ikke. Blødningsrisiko: Pasienten skal observeres nøye for tegn på blødning. Brukes med forsiktighet ved økt blødningsrisiko. Administrering skal avbrytes ved alvorlig blødning. Ved blødning kan doseutsettelse eller seponering vurderes. Behandling tilpasses individuelt ut fra alvorlighetsgrad og lokalisering av blødning. Egnet symptomatisk behandling kan brukes ved behov, f.eks. mekanisk kompresjon (f.eks. ved alvorlig epistaksis), kirurgiske prosedyrer for blødningskontroll, væskebehandling og hemodynamisk støtte, blodprodukter (pakkede røde blodceller eller ferskfrosset plasma, avhengig av anemi eller koagulopati) eller blodplater. Dersom blødningen ikke kan kontrolleres bør administrering av enten et spesifikt reverseringsmiddel for FXa-hemmere (andeksanet alfa), eller en reverserende prokoagulant f.eks. protrombinkomplekskonsentrat (PCC), aktivert protrombinkomplekskonsentrat (APCC) eller rekombinant faktor VIIa (r-FVIIa), vurderes. Interaksjoner: Samtidig behandling med sterke hemmere av CYP3A4 eller P-gp anbefales ikke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv klinisk signifikant blødning. Samtidig bruk av sterke CYP3A4induktorer kan gi redusert plasmakonsentrasjon av rivaroksaban, og samtidig bruk bør derfor unngås med mindre pasienten overvåkes nøye for symptomer på trombose. Samtidig administrering med dronedaron bør unngås pga. begrensede data.Forsiktighet skal utvises ved samtidig behandling med andre antikoagulanter, pga. økt blødningsrisiko (se også Kontraindikasjoner). Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen; NSAID, ASA, platehemmere eller SSRI og SNRI. Lesjoner/tilstander, dersom dette anses å være en betydelig risiko for alvorlig blødning. Samtidig behandling med alle andre antikoagulanter, unntatt ved bytte av antikoagulasjonsbehandling eller når ufraksjonert heparin administreres for å holde sentralt vene- eller arteriekateter åpent. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko, inkl. cirrhosepasienter med Child-Pugh B og C. Graviditet og amming. Pakninger og priser: 15 mg: 28 stk. (blister) kr 733,80. 98 stk. (blister) kr 2477,70. 100 × 1 stk. (endose) kr 2527,50. 20 mg: 28 stk. (blister) kr 733,80. 98 stk. (blister) kr 2477,70. 100 × 1 stk. (endose) kr 2527,50. Refusjon: 15 og 20 mg: Refusjonsberettiget bruk: Forebygging av slag og systemisk emboli hos voksne pasienter med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer med en eller flere risikofaktorer, slik som kongestiv hjertesvikt, hypertensjon, alder f.o.m 75 år, diabetes mellitus, tidligere slag eller forbigående iskemisk anfall. Refusjonskode: ICPC: K78, K93, K94; ICD: I26, I48, I80, I82. Vilkår: Ingen spesifisert. Basert på Xarelto SPC godkjent av SLV/EMA 07/2023. Bayer AS, Postboks 193, 1325 Lysaker. Tlf: 23 13 05 00. Reseptgruppe C. For ytterligere informasjon se www.felleskatalogen.no. MA-XAR-NO-0106-6, AUG 2023 Se kardiolog (MD, PhD) Yeela Talmor-Barkan oppsummere data fra viktige observasjonsstudier innen dette feltet.

OVERLEGEN 2-2024 12 KUNSTIG INTELLIGENS ›› Regjeringen har valgt å satse stort på KI i helse, noe som kommer tydelig frem i et oppdragsdokument fra helseministeren til helsetjenesten tidligere i år. Der står det at «De regionale helseforetakene skal, under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, ta i bruk løsninger med kunstig intelligens som kan bidra til å frigjøre tid hos helsepersonell og redusere ventetider». Selv om mulighetene er mange, må vi også ta hensyn til de betydelige utfordringene som følger med denne teknologien. Helsepersonell må forholde seg til en helt ny teknologi, samt spørsmål om etikk, diskriminering, rettferdighet og ansvarlighet i bruken av KI. Ingen ny teknologi Selv om KI har fått mye oppmerksomhet de siste årene, har konseptet vært til stede siden 1950-tallet. Ideen om at maskiner kunne etterligne menneskelig intelligens ble formulert under en konferanse i 1956, ledet av bl.a. pioneren John McCarty. Dette la grunnlaget for en ny gren innen informatikk og førte til utviklingen av systemer som kunne utføre komplekse oppgaver. Også innen helsesektoren ble potensialet til KI tidlig anerkjent. Allerede i 1966 formulerte radiolog Gwilym Lodwick konseptet om datamaskinassistert diagnose, og utviklet en KI-modell som analyserte røntgenbilder for å forutsi overlevelse blant pasienter med lungekreft. I dag, etter flere tiår med utvikling, har KI modnet til et punkt hvor avanserte teknikker innen maskinlæring, tilgjengeligheten av store digitale datasett og massiv datakraft gjør det mulig å skape KI-verktøy som kan revolusjonere helsevesenet. Gevinst ved implementering KI begynner nå å bli implementert i det norske helsevesenet, og vi ser allerede klare eksempler på de mulige gevinstene. I utgangen av 2021 tok Kreftavdelingen ved Ålesund sykehus i bruk KI for å effektivisere planleggingen i stråleterapi av pasienter med brystkreft, et verktøy som senere har blitt videreutviklet til bruk for prostatakreft. Dette KI-verktøyet segmenterer automatisk organer og strukturer i kroppen som brukes til å planlegge strålebehandling, noe som tidligere krevde flere timer med manuell tegning. Nå gjøres dette arbeidet på få minutter, noe som frigjør tid for legene, samt muliggjør raskere igangsetting av behandlingen. Denne effektiviseringen gir også mulighet til å raskere kunne tilpasse behandlingene for hver pasients behov. Høsten 2023 implementerte Vestre Viken HF en KI-applikasjon for å identifisere beinbrudd på røntgenbilder. Dette KI-verktøyet analyserer bildene på få minutter og gir svar på om det finnes brudd, og gjør at pasienter uten bruddskader kan sendes hjem umiddelbart. Dette sparer pasientene for betydelig ventetid og unødvendige legekonsultasjoner, og reduserer dermed belastningen på legevakten slik at helsepersonell kan prioritere de pasientene som trenger hjelp. KI som hyllevare i «App-stores» KI-verktøyet som Vestre Viken har tatt i bruk er del av en skybasert plattform hvor en kan kjøpe ulike KI-applikasjoner for analyse av medisinske bilder. Flere helseforetak jobber nå med å etablere slike KI-plattformer slik at helsepersonell kan få tilgang på KI-verktøy som er ferdig utviklet og kan kjøpes som hyllevare. Mange av de som tilbyr KI-plattformene er selskaper som allerede er store leverandører innen helsesektoren, noe som betyr at verktøyene raskt kan integreres i eksisterende systemer og arbeids- flyter. Selv om flere KI-verktøy nå blir til- gjengelig som hyllevare, vil forskning og egenutvikling bli viktig fremover. Ved å utvikle skreddersydde løsninger kan vi sikre at KI brukes og fungerer i samsvar med kliniske behov. Dette vil også bidra til å forstå teknologien bedre og identifisere dens begrensninger. For å lykkes med dette trenger en personell med god kunnskap om KI. Slik ekspertise vil også være nødvendig Kunstig intelligens i medisin: Legens fremtidige diagnose- og behandlingspartner De siste årene har vist oss at kunstig intelligens (KI) har potensialet til å revolusjonere måten vi utfører medisinsk praksis på. Teknologien gir oss muligheten til å forbedre effektiviteten, nøyaktigheten og kvaliteten på helsetjenester. Anvendelsene spenner fra automatisering av administrative oppgaver til avansert bildediagnostikk og persontilpasset behandling. Av Endre Grøvik, medisinsk fysiker Helse Møre og Romsdal og forsker ved NTNU

OVERLEGEN 2-2024 13 KUNSTIG INTELLIGENS for å evaluere og kvalitetssikre de KI-­ verktøyene som tas i bruk. KI forordningen For å sikre trygg og ansvarlig bruk av KI er reguleringer og standarder essensielle. I mars i år vedtok EU-­ kommisjonen KI-forordningen, et lovforslag som skal regulere utvikling og bruk av KI i EU. Dette regelverket trer i kraft i 2026 og har en målsetning om å sette en høy standard for beskyttelse av grunnleggende verdier og rettigheter, samtidig som innovasjon og utvikling av KI-teknologi fremmes. En fordel ved en slik omfattende regulering inkluderer økt tillit blant forbrukere og helsepersonell, noe som potensielt kan akselerere bruken av KI i helsevesenet. Reguleringen kan også stimulere til innovasjon ved å skape en mer forutsigbar og sikker ramme for utvikling av nye KI-verktøy. På den andre siden kan de strenge reglene og de omfattende kravene under KI-forordningen utgjøre noen utfordringer. For sykehus og andre helseinstitusjoner kan det være både kostbart og komplekst å tilpasse seg for å oppfylle de nye EU-reguleringene, noe som potensielt kan forsinke implementeringen av KI i det norske helsevesenet. Validering og kvalitetssikring Validering av KI-applikasjoner som skal implementeres i helsesektoren er avgjørende for å sikre at de oppfyller nødvendige standarder for klinisk nøyaktighet og pålitelighet. Eksempelet fra Vestre Viken, hvor man gjennom et omfattende valideringsarbeid har testet KI-verktøyet BoneView, viser viktigheten av å sikre at slike verktøy fungerer i lokale kliniske miljøer. Et slikt valideringsarbeid er imidlertid svært ressurskrevende, og dersom alle KI-verktøy skal gjennom omfattende validering på hvert sykehus før implementering, kan det både forsinke prosessen og gjøre det vanskelig å oppnå omfattende bruk. For å effektivt kunne implementere KI-verktøy på tvers av institusjoner, bør man vurdere å etablere et nasjonalt valideringssamarbeid der ulike sykehus kan dra nytte av allerede utførte valideringsstudier ved andre institusjoner. En slik felles valideringsprosess vil spare betydelige ressurser og akselerere implementeringen av nye KI-verktøy innenfor helsetjenesten. For å sikre en helhetlig tilnærming til bruken av KI-verktøy i helsesektoren, bør en også vurdere å etablere felles nasjonale prosedyrer for kvalitetssikring. Ved å standardisere hvordan vi evaluerer og overvåker disse verktøyene på, kan vi enklere sørge for at de oppfyller kravene i tråd med reguleringene og standardene i KI-forordningen. Dette vil også fremme samarbeid mellom sykehus og fagmiljøer, sikre raskere deling av beste praksis og gi helsepersonell trygghet i å ta i bruk KI-­ verktøy som allerede er grundig testet og anerkjent på et nasjonalt nivå. Legene har en avgjørende rolle I tiden fremover blir det viktig at legene engasjerer seg i utvikling og implemen- tering av KI-verktøy innen helsesektoren for å sikre at teknologien møter reelle kliniske behov. Deres kunnskap om kliniske problemstillinger og arbeidsflyter blir essensiell for å utvikle og ta i bruk KI-verktøy som kommer pasientene til gode. Ved å delta aktivt i utform- ingen, testing og valideringen av KI- løsninger kan legene sikre at teknologien brukes riktig og styrker pasientbehandlingen på en helhetlig måte. En annen gruppe fagpersoner som kan spille en betydelig rolle i implementeringen av KI-verktøy er medisinske fysiker. Dette er en faggruppe som allerede er integrert i helsevesenet og som har god kunnskap om de kliniske miljøene de jobber i. Med en fagbakgrunn som kombinerer teknisk kompetanse, programmeringsferdigheter og forståelse for kliniske prosesser, kan medisinske fysikere være med å identifisere, tilpasse og validere KI-verktøyene slik at de møter behovene til helsevesenet. • Ill. foto: Summit Art Creations/stock.adobe.com I tiden fremover blir det viktig at legene engasjerer seg i utvikling og implementering av KI-verktøy innen helsesektoren for å sikre at teknologien møter reelle kliniske behov.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy