OVERLEGEN 2-2024 12 KUNSTIG INTELLIGENS ›› Regjeringen har valgt å satse stort på KI i helse, noe som kommer tydelig frem i et oppdragsdokument fra helseministeren til helsetjenesten tidligere i år. Der står det at «De regionale helseforetakene skal, under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, ta i bruk løsninger med kunstig intelligens som kan bidra til å frigjøre tid hos helsepersonell og redusere ventetider». Selv om mulighetene er mange, må vi også ta hensyn til de betydelige utfordringene som følger med denne teknologien. Helsepersonell må forholde seg til en helt ny teknologi, samt spørsmål om etikk, diskriminering, rettferdighet og ansvarlighet i bruken av KI. Ingen ny teknologi Selv om KI har fått mye oppmerksomhet de siste årene, har konseptet vært til stede siden 1950-tallet. Ideen om at maskiner kunne etterligne menneskelig intelligens ble formulert under en konferanse i 1956, ledet av bl.a. pioneren John McCarty. Dette la grunnlaget for en ny gren innen informatikk og førte til utviklingen av systemer som kunne utføre komplekse oppgaver. Også innen helsesektoren ble potensialet til KI tidlig anerkjent. Allerede i 1966 formulerte radiolog Gwilym Lodwick konseptet om datamaskinassistert diagnose, og utviklet en KI-modell som analyserte røntgenbilder for å forutsi overlevelse blant pasienter med lungekreft. I dag, etter flere tiår med utvikling, har KI modnet til et punkt hvor avanserte teknikker innen maskinlæring, tilgjengeligheten av store digitale datasett og massiv datakraft gjør det mulig å skape KI-verktøy som kan revolusjonere helsevesenet. Gevinst ved implementering KI begynner nå å bli implementert i det norske helsevesenet, og vi ser allerede klare eksempler på de mulige gevinstene. I utgangen av 2021 tok Kreftavdelingen ved Ålesund sykehus i bruk KI for å effektivisere planleggingen i stråleterapi av pasienter med brystkreft, et verktøy som senere har blitt videreutviklet til bruk for prostatakreft. Dette KI-verktøyet segmenterer automatisk organer og strukturer i kroppen som brukes til å planlegge strålebehandling, noe som tidligere krevde flere timer med manuell tegning. Nå gjøres dette arbeidet på få minutter, noe som frigjør tid for legene, samt muliggjør raskere igangsetting av behandlingen. Denne effektiviseringen gir også mulighet til å raskere kunne tilpasse behandlingene for hver pasients behov. Høsten 2023 implementerte Vestre Viken HF en KI-applikasjon for å identifisere beinbrudd på røntgenbilder. Dette KI-verktøyet analyserer bildene på få minutter og gir svar på om det finnes brudd, og gjør at pasienter uten bruddskader kan sendes hjem umiddelbart. Dette sparer pasientene for betydelig ventetid og unødvendige legekonsultasjoner, og reduserer dermed belastningen på legevakten slik at helsepersonell kan prioritere de pasientene som trenger hjelp. KI som hyllevare i «App-stores» KI-verktøyet som Vestre Viken har tatt i bruk er del av en skybasert plattform hvor en kan kjøpe ulike KI-applikasjoner for analyse av medisinske bilder. Flere helseforetak jobber nå med å etablere slike KI-plattformer slik at helsepersonell kan få tilgang på KI-verktøy som er ferdig utviklet og kan kjøpes som hyllevare. Mange av de som tilbyr KI-plattformene er selskaper som allerede er store leverandører innen helsesektoren, noe som betyr at verktøyene raskt kan integreres i eksisterende systemer og arbeids- flyter. Selv om flere KI-verktøy nå blir til- gjengelig som hyllevare, vil forskning og egenutvikling bli viktig fremover. Ved å utvikle skreddersydde løsninger kan vi sikre at KI brukes og fungerer i samsvar med kliniske behov. Dette vil også bidra til å forstå teknologien bedre og identifisere dens begrensninger. For å lykkes med dette trenger en personell med god kunnskap om KI. Slik ekspertise vil også være nødvendig Kunstig intelligens i medisin: Legens fremtidige diagnose- og behandlingspartner De siste årene har vist oss at kunstig intelligens (KI) har potensialet til å revolusjonere måten vi utfører medisinsk praksis på. Teknologien gir oss muligheten til å forbedre effektiviteten, nøyaktigheten og kvaliteten på helsetjenester. Anvendelsene spenner fra automatisering av administrative oppgaver til avansert bildediagnostikk og persontilpasset behandling. Av Endre Grøvik, medisinsk fysiker Helse Møre og Romsdal og forsker ved NTNU
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy