OVERLEGEN 2-2024 16 KUNSTIG INTELLIGENS ›› Utviklingen innen kunstig intelligens skjer med enorm fart og kraft. Få eller kanskje ingen hadde fantasi nok til å forestille oss hvordan internett og smarttelefoner skulle komme til å prege hverdagen og arbeidslivet vårt. I dag er det vanskelig å se for seg et samfunn uten. KI har samme potensial. Innføringen av kunstig intelligens (KI) i helse- og omsorgssektoren vil føre til store endringer for hvordan helsepersonell utfører arbeidsoppgavene sine. Og det vil endre hvordan vi som innbyggerne mottar helsehjelp, hvordan vi tar del i egen – og som pårørende, i andres helse. Mange potensielle bruksområder Forventningene til bruken av kunstig intelligens i helse- tjenesten er høy. KI kan blant annet avlaste helsepersonell ved å forenkle oppgaver som i dag tar unødvendig mye tid. Slik kan helsepersonell få mer tid til direkte pasientbehandling. Vår jobb er å legge til rette for at innføringen av KIsystemer skjer på en trygg måte, og at det gir nytte for helsepersonell og innbyggere. At KI i sum blir et positivt bidrag til morgendagens helsetjeneste. Mye er fortsatt usikkert, men forskning og erfaringer tyder på at potensialet er stort. I Vestre Viken og Bærum sykehus har bruk av kunstig intelligens i røntgenanalyse har bidratt til å redusere ventetiden betraktelig. I Møre og Romsdal og kreftavdelinga i Ålesund er tidsrommet mellom planlegging og gjennomføring av strålebehandlinger redusert ved bruk av KI. Det pågår KI-prosjekter i alle helseregionene, og det finnes flere konkrete eksempler på bruk og nytte enn de to nevnte. Eksemplene fra Vestre Viken og Møre og Romsdal er bildeanalyse. En annen type KI-teknologi er store språkmodeller. Språkmodeller kan analysere tekster og lage nye tekster. Modellene har gjort at en ny generasjon samtaleroboter (chatbots) vokser frem, som fungerer som en partner som hjelp til både helsepersonell og innbyggere. Foreløpig er vi på et tidlig stadium, men flere aktuelle bruksområder for språkmodeller er for eksempel utkast til epikriser og pasientjournaler, strukturering av fritekst i journaler, kunnskapsinnhenting, triagering, koding og klinisk beslutningsstøtte. Bruksområder for språkmodeller er nærmere omtalt en rapport som Helsedirektoratet publiserte nylig. Kan være en del av løsningen på sentrale utfordringer Slik, ved å effektivisere, avlaste og forbedre tjenesten, kan KI være et verktøy som bidrar til å løse sentrale utfordringer i helse- tjenesten. Som ventetider og mangel på helsepersonell. Helsepersonellkommisjonen konkluderer med at vi ikke kan bemanne oss ut av fremtidens utfordringer, og peker på digitale løsninger som sentrale tiltaksområder. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan understreker regjeringen at det kontinuerlig må vurderes om oppgaver kan løses på mer personellbesparende måter, f or eksempel ved bruk av kunstig intelligens. Ambisjonene er også store internasjonalt. Digitalisering, herunder kunstig intelligens, er også høyt på agendaen i EU, som utvikler og gjennom- fører politikk gjennom strategier og som igangsetter en rekke planer, lovendringer og programmer for å understøtte ambisjonene i strategiene. Men også utfordringer Mulighetene er utvilsomt mange. Samtidig er det ikke tvil om at innføring av KI også innebærer utfordringer, risiko og etiske dilemmaer. Dette må vi ta på alvor. Hvordan skal vi sikre teknologien er tilpasset norsk helsetjeneste? Blir pasientsikkerheten ivaretatt? Hvordan skal vi forholde oss til faren for at språkmodeller hallusinerer (finner på ting)? Eller sikre at et KI-system forstår -norsk medisinsk terminologi, på begge målformer? Kan modellene forsterke fordommer i samfunnet, siden modellene kan forsterke fordommer som ligger i datagrunnlaget de er trent på? I et klimaperspektiv må vi huske at KI krever svært mye energi. Her trenger vi mer kunnskap, og gode, grundige vurderinger. En rekke fagmiljøer jobber med dette her til lands, og vi samarbeider Med trygge rammer vil KI være et positivt bidrag til fremtidens helsetjeneste Vi møter risikoer og etiske dilemmaer. Teknologien er fortsatt umoden. Men det er ingen tvil: kunstig intelligens vil endre helsetjenesten mer enn vi klarer å se for oss. Med trygge rammer for innføring, kan teknologien både effektivisere og forbedre den. Av avdelingsdirektør Sveinung Tornås og seniorrådgiver Hilde Lovett, Helsedirektoratet Begge foto: Helsedirektorate
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy