OVERLEGEN 2-2024 34 Daværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la fredag 1. mars frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Planen tar for seg hele helse- og omsorgstjenesten. – Den nye planen staker ut en kurs Legeforeningen lenge har etterlyst. Planen løser likevel ikke utfordringene helsetjenesten står overfor. Det er behov for en rekke langsiktige tiltak for å sikre en fortsatt sterk og fremtidsrettet offentlig helsetjeneste. Dette inkluderer også et tettere samarbeid med ideelle og private som et godt supplement, sier president Anne-Karin Rime. Legeforeningen mener hovedmålet med planen må være å beholde og videreutvikle en offentlig helsetjeneste som er førstevalget for både pasienter og helsepersonell. – Å opprettholde og videreutvikle et godt offentlig helsetilbud er en av de viktigste oppgavene til politikere og myndigheter, men altfor lenge har det skortet både på ressurser og treffsikre tiltak. Dette rammer ikke bare pasientene, men også de som jobber i tjenesten. Det er derfor viktig at oppfølgingen av planen skjer gjennom utredning og i tett dialog med partene. Rime peker på behovet for økte investeringer, men også smartere investeringer – i alle ledd av helsetjenesten. Og målrettede rekrutteringstiltak for å utdanne og beholde fremtidens helsepersonell. Tillit og involvering av fagfolk I planen presenterer regjeringen seks hovedgrep som skal gjøre helsetjenesten mer bærekraftig. Et av dem er tiltak for å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse. – Fagfolkene er vår viktigste ressurs. Målet er at vår felles helsetjeneste skal være en attraktiv arbeidsplass gjennom hele arbeidslivet, sa Kjerkol under fremleggelsen av planen. – Det er positivt at regjeringen nå stiller krav om at behovet og konsekvensene for fagfolk skal utredes før man setter inn nye tiltak. Det holder ikke bare å snakke om at fagfolkene våre er «like viktige» som pasientene. Derfor er medbestemmelse og involvering av de ansatte på et tidlig tidspunkt avgjørende for at leger og annet helsepersonell skal få en bedre arbeidshverdag. Det er avgjørende at en tillitsreform må fylles med innhold ute i tjenestene, understreker Rime. Gjennomslag: Slutt på store IT-prosjekter Regjeringen erstatter «Én innbygger – én journal» med en strategi for digitalisering der de skal gå stegvis frem og hente ut gevinster underveis. Felles innføring av nye store systemer skal erstattes av testing og evaluering av nye løsninger i det små, før de skaleres opp. – Riktig kurs, men viktige tiltak uteblir Nasjonal helse- og samhandlingsplan staker ut kursen for en bedre helsetjeneste, men Legeforeningen etterlyser økte bevilgninger og flere konkrete tiltak for å beholde og rekruttere leger. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff ›› Av Tor Martin Nilsen, medlem av redaksjonskomiteen og senior kommunikasjonsrådgiver i Overlegeforeningen Det er positivt at effektiviseringskravet for sykehusene fjernes. Dette er noe Legeforeningen har tatt til orde for i mange år.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy