HOD korrigerer Spekter om bruk av dispensasjoner i streik Spekter har i en årrekke vært kritiske til, og restriktive til, bruk av dispensasjonsinstituttet for å unngå fare for liv og helse ved streik i helsetjenesten. Et nytt brev fra Helse- og omsorgsdepartementet synliggjør at Spekter har lagt feil premisser til grunn for sin motstand mot dispensasjon og dermed har bidratt til en unødvendig begrensning på arbeidstakernes lovlige streikeadgang. JUS FOR LEGER: Av Lars Duvaland, avdelingsdirektør, Avdeling for jus og arbeidsliv, Legeforeningen ›› OVERLEGEN 2-2024 40 Om rammene for streik i offentlig helsetjeneste Spillereglene for forhandling av tariffavtaler er regulert gjennom både lov, avtale og internasjonale forpliktelser. Disse spillereglene setter rammer for partenes maktutøvelse. I «fredstid» ligger det sterke begrensninger på partene og utgangspunktet er et forbud mot arbeidskamp som tvisteløsning for krav som allerede er regulert i tariffavtale. Desto viktigere blir derfor anledningen til å bruke kampmidler i forbindelse med forhandlingsprosessen og at disse kan ha reell effekt. Utgangspunktet er da også at samfunnet må tåle konsekvensene av lovlig arbeidskamp. Dette utgangspunktet avgrenses mot situasjoner der arbeidskampen har et alvorlig faremoment ved seg, typisk at aksjonen rammer liv og helse. Da har lovgiver en adgang til å nedlegge forbud mot videre arbeidskamp og henvise tvisten til avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Innen helsetjenesten er det en betydelig utfordring at lovlig bruk av streik raskt vil kunne ramme liv og helse. Virkemidler for å begrense denne risikoen blir da viktige. Forhånds- avtaler mellom partene som for eksempel unntar bestemt personell fra streikeuttak kan være et virkemiddel. Tradisjonelt har forhåndsavtaler vært brukt for å sikre at driften kan avsluttes og gjenopptas på en teknisk forsvarlig måte. I praksis har dette i beskjeden grad vært brukt i sykehus. Driften i sykehus er kompleks og varierende, og det har vist seg vanskelig å komme til enighet om hvilken minimumsbemanning som er nødvendig på generelt grunnlag. Spørsmålet må vurderes konkret for den perioden streiken eventuelt igangsettes. Et annet virkemiddel er at arbeidsgiver underveis i en konflikt søker dispensasjon for at enkelte medarbeidere som er tatt ut i streik gis tillatelse av fagforeningen til å utføre arbeid – gjerne bestemte arbeidsoppgaver i en bestemt periode. Dette er et virkemiddel som er forutsatt i hovedavtalen og som tidligere ble brukt mye. Det gir den nødvendige fleksibilitet gitt sykehusenes driftssituasjon. Riset bak speilet – tvungen lønnsnemnd I løpet av de siste årene har det vært økt oppmerksomhet og kritikk knyttet til myndighetenes bruk av tvungen lønnsnemnd. Ikke bare en samlet arbeidstakerside, men også enkelte partier på Stortinget har kommet med kritikk blant annet i forbindelse med behandlingen av enkelte inngrep.1 Kritikken har blant annet omhandlet faktagrunnlaget og de faglige vurderingene som ligger til grunn for myndighetenes inngrep. Våren 2023 besluttet Arbeids- og inkluderingsdepartementet å gjenoppta dialogen med arbeidslivets parter om bruken av tvungen lønnsnemnd. Det ble nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe der Akademikerne har deltatt. Arbeidsgruppen har nettopp sluttført sitt utredningsarbeid. I rapporten ble blant annet bruken av dispensasjoner i forbindelse med streik i helsetjenesten på nytt problematisert. Spekters motstand mot dispensasjonsinstituttet Spekters motstand mot å bruke dispensasjoner i forbindelse med streik i sykehusene går langt tilbake i tid. Allerede i 2010 og 2013 innhentet Spekter juridiske utredninger fra advokatfirmaet BAHR der dette ble problematisert. Legeforeningen var den gang kritisk til det som etter vår oppfatning fremsto som en konstruert argumentasjon for å begrense bruken avdispensasjoner under dekke av arbeidsgivers ansvar for faglig forsvarlighet.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy