JUS FOR LEGER: OVERLEGEN 2-2024 41 Spekter har på nytt bestilt en betenkning fra BAHR om de samme spørsmål, denne gang som argumentasjonsgrunnlag til nevnte arbeidsgruppe- prosess. I notatet diskuteres dispensasjonsinstituttet i lys av både det helserettslige forsvarlighetskravet og kravet til enhetlig ledelse, jf. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-9. I notatet skriver Spekters advokat blant annet: Ordningen med dispensasjonssøknader innebærer at streikekomiteen gjør sine egne vurderinger av ønskeligheten, eventuelt nødvendigheten, av å innvilge den omsøkte dispensasjonen. Andre vil ikke vite om streikekomiteen har vurdert spørsmålet fra et helse- eller forsvarlighetsperspektiv, eller mer strategiske vurderinger i forhold til streikens effekt og gjennomføring. (…) Medlemmene av streikekomiteen har ikke nødvendigvis noen tilknytning til det aktuelle helseforetaket, enn mindre avdelingen. Videre skriver han: Hvis det søkes dispensasjon, viser erfaring at helseforetaket risikerer bare å få innvilget søknaden i begrenset ut- strekning. Det forsterker utfordringen i forhold til helselovgivningens regler om forsvarlighet. I slike tilfeller fratas helseforetakets ledere ett av sine viktigste styringsverktøy for å sørge for pro-aktiv forsvarlighet; det å vite hvilke personalressurser som er tilgjengelig. Han oppsummerer med følgende konklusjon: Helseforetaket har imidlertid ikke noen sikkerhet for at deres faglige vurderinger av ressurssituasjonen faktisk medfører at dispensasjon innvilges. Det å basere seg på å søke dispensasjon er derfor problematisk i forhold til forsvarlighetskravet i helselovgivningen, jf. særlig spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (systemkravet). Blant annet vil mangel på forutsigbarhet være problematisk i forhold til å sikre forsvarlig drift. Denne driftsmessige usikkerheten er iboende i dispensasjonsinstituttet ved at streikekomiteen fritt velger om dispensasjonssøknader skal innvilges eller avslås, og praksis har også vist at det vil være en reell usikkerhet for driften ved at mange dispensasjonssøknader enten avslås eller kun innvilges delvis. Korreksjon fra Helse- og omsorgsdepartementet Ovennevnte notat fra BAHR og Spekters gjentakende problematisering av dispensasjonsinstituttet opp mot helselovgivningen førte til et brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) til HOD med ønske om oppklaring av dette forholdet. HOD svarte i brev av 1. februar 2024. HOD avfeier BAHR/ Spekters argumentasjon i tråd med hva Legeforeningen har hevdet gjennom en årrekke. HOD slår først fast det åpenbare: Departementet vil understreke at helselovgivningen ikke søker å svare på særskilte problemstillinger som måtte oppstå i tilknytning til en arbeidskamp. Helselovgivningen er likevel ikke til hinder for at helseforetak eller annen virksomhet som driver helse- og omsorgstjeneste anmoder en arbeidstakerorganisasjon om dispensasjon fra påbud om plassoppsigelse som binder deres medlemmer eller blir enige om andre kompenserende tiltak. Videre synliggjør HOD rekkevidden av det helserettslige forsvarlighetskravet og hvordan det ikke er riktig at dispensa- sjonsinstituttet innebærer en ansvarsoverføring som kolliderer med dette: Departementet vil presisere at det er vanskelig å se at en søknad om dispensa- sjon fra den streikende part skulle innebære at den streikende part gis anledning til å overprøve virksomhetens vurdering av forsvarlighet. Den streikende part anmodes kun om å revurdere sin egen vurdering av hvordan streikeuttaket bør innrettes. Virksomheten fritas på ingen måte fra plikten etter spesialisthelsetjenesteloven eller helse- og omsorgstjenesteloven, med tilhørende forskrifter, til selv å vurdere forsvarligheten av egne tjenester og iverksette tiltak for å drive forsvarlig. Oppsummert Streikeuttak i helsetjenesten vil til en viss grad begrenses av hensynet til fare for liv og helse. Dette ansvaret er partene bevisst. Det samtidig svært viktig for tilliten til den norske modellen at man tar i bruk virkemidler for å redusere disse begrensningene og dermed lage et tilstrekkelig rom for lovlig arbeidskamp. Gjøres ikke dette vil det kunne være i strid med både norsk lovgivning og internasjonale forpliktelser. Brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet avkler en årelang problematisering fra Spekters side som konstruert. Arbeidsgiver og myndigheter må forholde seg til en reell, og ikke bare prinsipiell, vurdering av faglig forsvarlighet. Kravet til faglig forsvarlighet er ikke en begrunnelse for arbeidsgiver til å la være å søke dispensasjon, snarere det motsatte. • Fotnote 1. Se blant annet Representantforslag 144 S (2021-2022) om å sikre reell streikerett og Innstilling 261 S (2018-2019) fra justiskomiteen om representantforslag om å innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven, Innstilling 274 L (2020-2021) fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Parat/YS og NHO og Fagforbundet/LO og NHO i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020 og Innstilling 666 L (2020-2021) fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og Oslo kommune i forbindelse med mellomoppgjøret 2021.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy