OVERLEGEN 2-2024 8 Støtte - ikke erstatning I Norge har vi vært gode på å ta i bruk ny teknologi, og KI er intet unntak. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet er det over hundre KI-prosjekter lansert i offentlig sektor.i Det er viktig og riktig så lenge fokuset er på å ta den i bruk for å løse reelle problemer vi står overfor. Behovet for helsepersonell er økende, konkluderte Helsepersonellkommisjonen.ii Kombinasjonen av stadig større andel eldre kombinert med andre store samfunnsutfordringer, som grønn omstilling og en mer usikker sikkerhetssituasjon, gjør at behovet for arbeidskraft er pressende i både helsetjenesten og andre sektorer. Vi er begrenset med folk, og skal vi opprettholde gode helse- og omsorgstjenester i fremtiden er vi avhengige av å jobbe smartere. Det finnes allerede gode eksempler. Ved Bærum sykehus brukes KI til å vurdere røntgenbilder ved mistanke om mindre bruddskader. Det kutter ventetiden på diagnostisering fra flere timer til noen få minutter.iii I Trondheim har KI blitt brukt til å forutsi bemanningsbehovet i den kommunale helse- og omsorgssektoren.iv I Midt- Telemark har de automatisert ruteplanleggingen i hjemmetjenesten med KI. Det har ifølge en ansatt gitt mer forutsigbarhet, mindre stress og bedre tid til pasientene.v Gjennomgående for disse eksemplene er lavere arbeidsbyrde for de ansatte som gir hjelp og behandling til flere pasienter og mer tid til hver pasient. Det gir støtte og bedre tjenester, men er ingen erstatning for menneskelig kompetanse. Tryggheten, tilliten og omsorgen i helsevesenet er ikke noe som kan automatiseres med KI. Diskriminering og dataskjevhet Skal vi realisere de fulle gevinstene med KI, fordrer det riktig bruk. For det er fallgruver med teknologien, og ett av dem er diskriminering. KI blir ikke bedre enn dataen den er lært opp på. Er det skjevheter, på engelsk kalt bias, i dataen som brukes til å trene systemet, finner man samme skjevheter når systemet brukes i reelle situasjoner. I helsetjenesten kan denne utfordringen dukke opp i blant annet diagnostikksystemer. For å ta et eksempel: Hvis et KI-system som skal identifisere føflekkreft kun er trent på én hudfarge, kommer det til å være dårlig til å diagnostisere andre hudfarger. Helsetjenesten kan være spesielt godt forberedt til å takle utfordringen. Dataskjevhet er noe man allerede møter i helsesektoren gjennom legemiddelutvikling og -bruk. Testes legemidler på et skjevt utvalg, blir resultatene usikre, og når det tas i bruk kan potensielt effekten bli dårligere og bivirkningene flere. Ambisjonen bør være å gjøre skjevheten minst mulig. Det krever at data med høy kvalitet er tilgjengelig og at den tas i bruk i utviklingen av KIsystemene. Med omfattende helseregistre som strekker seg langt tilbake i tid, er Norge godt rustet med data av høy kvalitet. Skal vi lykkes i å dele den, må tjenester og plattformer kommunisere med hverandre og det må være enkelt å koble seg på for å hente ut data. Norges fortrinn på helsedata På mange områder er norske helsedata unike. Vi har data på befolkningsnivå, og vi har det på et bredt sett av områder. Det er ikke alle land som har denne fordelen. I Norge har vi for eksempel spart på vevsprøver fra alle kreftsvulster siden før krigen. I USA er sykehusene pålagt å kaste prøvene etter fem år. Ved å benytte seg av dataene på aggregert nivå, trenger ikke bruk av disse dataene å være i strid med personvernet til pasientene. ›› Kunstig intelligens gir en friskere fremtid Mest mulig bruk av kunstig intelligens (KI) er ikke et mål i seg selv. I helsetjenesten bør ambisjonen være bedre behandling og pasientopplevelser kombinert med en enda mer meningsfylt hverdag for ansatte. Brukt riktig, hjelper KI oss på veien til en friskere fremtid. Av Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre og tidligere digitaliseringsminister Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen KUNSTIG INTELLIGENS
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy