OVERLEGEN 2-2024 9 Da jeg var digitaliseringsminister hadde jeg et møte med Googles helseteam innen KI. De var meget tydelig på hvilke begrensninger som lå i kvaliteten på helsedataene de hadde tilgjengelig for seg, kontra det potensialet som lå i Norges helsedata. Vi kan rett og slett få til langt mer enn mange andre, fordi kvaliteten på våre data er høy. Men forutsetningen er at dataene er tilgjengelige på en trygg og sikker måte, og at pasientenes personopplysninger blir ivaretatt. Dette er fullt mulig, men krever at myndighetene aktivt legger til rette for det. Deles når det kan og skjermes når det må Mange er enige i at datadeling er viktig. Allikevel ligger Norge bak blant annet Estland, Sverige og Danmark når det gjelder deling og gjenbruk av åpne data fra offentlig sektor, ifølge OECD.vi En barriere kan være personvern og usikkerheten tilknyttet dette. For virksomheter eier ikke helsedata med personopplysninger, men forvalter dem på vegne av befolkningen. De har ansvar for å ivareta personvernet og eventuelle taushetsplikter. I frykt for å trå feil, er det letteste å ikke dele data. Derfor må det være tydelig både hva og hvordan man kan dele sensitive data på en trygg og god måte. I Solberg-regjeringen etablerte vi en regulatorisk sandkasse under Datatilsynet som skulle gi råd om personvernreglene ved utvikling og bruk av kunstig intelligens. Det kan hjelpe i spørsmålet om hva man kan dele. Samtidig kan rammene endre seg. EU-dommen Schrems II satt en stopper for Helseanalyseplattformen som skulle bli en felles dataplattform, fordi data ikke kunne lagres på amerikanske skytjenester. USA har i etterkant styrket personvernlovgivningen sinvii, og EU har åpnet for å lagre persondata på skytjenestene igjen. Endringene i rammene må kommuniseres tydelig til virksomhetene som ønsker å dele, så de vet hvor grensene går, uten å frykte for å tråkke feil. Deling av data skal ikke gå på bekostning av personvernet, men deles når det kan, og skjermes når det må. Bredt kompetansebehov Det hjelper lite med datadeling og gode KI-systemer om ingen har kompetansen til å bruke dem. Når teknologien vi omgir oss med i stadig større grad påvirker livene våre, er det viktig å ha et utdanningssystem som gir en grunnleggende forståelse for teknologien. Spesielt viktig er det for helsefag. Både fordi leger bør være klar over utfordringene med f.eks. diskriminering og dataskjevhet, men også fordi pasienter skal gi informert samtykke til helsehjelp. Gis en form for helsehjelp med KI må legene og sykepleierne som møter pasienten vite nok om teknologien til å innhente samtykket. Skal vi lykkes med bruk av KI i Norge trenger vi forskning og spisskompetanse på feltet, men vi trenger også breddekompetanse blant de som ikke utvikler teknologien, men bruker den. Derfor må bruk av og forståelse for KI være en integrert del av medisinstudiet i Norge. Løser oppgaver på nye og bedre måter Min påstand er at KI vil endre samfunns- utviklingen mer de neste ti årene enn det internett har gjort til nå, fordi KI gjør det mulig å løse oppgavene på helt nye og bedre måter. Mye av digitaliseringsarbeidet i verden i dag, handler fremdeles om å digitalisere analoge oppgaver. Det gir utvilsomt en gevinst, og fører til gradvis forbedring. Målet må imidlertid være radikal innovasjon. Helsesektoren er en av sektorene hvor KI kan bidra betydelig til både kvalitative og kvantitative forbedringer som får reell betydning for både pasienter og helsetjenesten. Det forutsetter politisk oppmerksomhet og godt sam- arbeid med forsknings- og innovasjons- miljøer, helsetjenestene på tvers av stat og kommunesektor og tilgang på kompetanse. Sammen kan vi få dette til. • Referanser: i Digitaliseringsdirektoratet: Bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Tilgjengelig på: https://www.digdir.no/ rikets-digitale-tilstand/ bruk-av-kunstig-intelligens-i-offentlig-sektor/4463 ii NOU 2023: 4: Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste (s. 12). Tilgjengelig på: https://www.regjeringen. no/contentassets/ 337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/ nou202320230004000dddpdfs.pdf iii NRK: Bærum sykehus er først i Norge med å ta i bruk kunstig intelligens til behandling. Tilgjengelig på: https:// www.nrk.no/stor-oslo/ baerum-sykehus-er-forst-inorge-med-a-ta-i-bruk-kunstig-intelligens-til-behandling-1.16531977 iv NRK: Meiner dei kan føresjå 80 prosent av sjukefråværet med kunstig intelligens. Tilgjengelig på: https:// www.nrk.no/norge/kunstig-intelligens-_ki_-kan-foresja-sjukefravaer.-skal-testastut-i-kommune-noreg-1.16523204 v Fagbladet: Her tar kunstig intelligens knekken på stoppeklokkeomsorgen. Tilgjengelig på: https://fagbladet.no/ velferdsteknologi/ her-tar-kunstig-intelligens-knekken-pa-stoppeklokkeomsorgen- 6.107.920412.cecd7ebab9 vi OECD: OURdata Index 2023. Tilgjengelig på: https:// www.oecd-ilibrary.org/ deliver/a37f51c3-en.pdf?itemId=/content/paper/ a37f51c3-en&mimeType=pdf vii Datatilsynet: Nye regler for overføring av personopplysninger til USA. Tilgjengelig på: https://www.datatilsynet. no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2023/nye-regler-for- overforing-av-personopplysninger-til-usa/ Skal vi lykkes med bruk av KI i Norge trenger vi forskning og spisskompetanse på feltet, men vi trenger også breddekompetanse blant de som ikke utvikler teknologien, men bruker den KUNSTIG INTELLIGENS
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy