OVERLEGEN 2-2025 20 HELSEFORETAKSMODELLEN OG VEIEN VIDERE ›› Ganske kryptisk, men Vestre har i ulike sammenhenger hintet om målsettinger; han beskriver dagens organisering med «vanntette skott» mellom tjenestenivåene, og at vi må bygge den sammenhengende helsetjen- esten. Samtidig peker han på at norsk helsetjeneste er i verdensklasse. Et reformarbeid må vel da både søke å identifisere og bevare det som fungerer godt, og foreslå endringer på områder som kan forbedres, samt ruste tjenestene for oppgaven de kommende årene. Flere eldre – flere vekslinger Norge er allerede godt på vei inn i en tid med økende antall eldre som lever lengre med flere samtidige sykdommer. Med dagens oppgavefordeling betyr dette at en økende andel av pasientene i tiden framover vil være avhengige av ytelser fra flere tjenestenivå. Vekslinger mellom tjenestenivå i pasientforløpene er ikke ukomplisert. Kontinuiteten brytes, informasjon kan gå tapt, og i mange tilfeller vil samlet ressursinnsats bli høyere enn om behandlingsansvaret holdes samlet. Fra tre til to til ett tjenestenivå i akuttforløpene? Da sykehusene var eid av fylkeskommunene, var det tre nivåer i tjenestene: statlige sykehus, fylkeskommunale sykehus og kommunale tjenester. Med foretaksreformen ble det samlede ansvaret og eierskapet for sykehusene overført til staten, og antallet nivå ble redusert. En ny reform bør ha som siktemål å redusere antallet vekslinger mellom nivåer. Opp gjennom årene har det vært mange forsøk på å utbedre og jenke til samhandlingen mellom nivåene, sist med helsefellesskapene. Men med ulike finansieringskilder og ulike styringslinjer er samhandlingen stadig en utfordring. Pasientene overføres stadig tidligere, og kommunene må overta sykere pasienter. Denne utviklingen fører også til at andelen pasienter som må få tjenester fra flere nivå gjennom akuttforløpene, øker. Den enkleste løsningen vil trolig være å overføre det samlede ansvaret for akuttforløpene til sykehusene. Det vil innebære at sykehus overtar ansvaret for det som i dag er kommunale akuttilbud – ikke ulikt reformene som nå iverksettes i både finsk og dansk helsetjeneste. Tjenestene sett nedenfra som utgangspunkt for ny organisering Tidligere reformarbeid i sykehusene og utredninger av alternativer har gjerne tatt utgangspunkt i hvordan tjenesten kan bygges fra toppen og ned. En bedre tilnærming vil trolig være det omvendte utgangspunktet: Hvordan blir den beste organiseringen seende ut sett fra pasientbehandlingen og pasientens ståsted? Mitt forslag vil være nettopp dette: å bygge organiseringen av sykehusene fra bunnen, eller tjenestenes ytterste ledd, der pasienten møter behandlingsmiljøene. De aller fleste pasienter vil allerede i dag kunne få fullgod behandling på lokalsykehuset sitt. Selv relativt små sykehus vil gjerne ha en egendekning på over 80 prosent for ø-hjelp i de fag- områdene de er satt til å ivareta. I tilfeller hvor pasientene må henvises til større sykehus, fungerer dette ukomplisert. Overføring av ansvar og oppgaver vil medføre at sykehusene blir vesentlig større organisasjoner. Allerede er mange sykehus av en størrelse som medfører utfordrende koordinering og lange linjer fra bunn til topp. Samorganisering av ulike sykehus i overgripende helseforetak medfører også tap av identitet, svekket eierskap og i mange sammenhenger manglende tilstedeværelse fra nærmeste leder. Hvis ytterligere oppgaver skal tillegges sykehusene, vil det være hensiktsmessig å fristille sykehusene fra foretaksoverbygningen. På den måten vil ikke størrelsene og kompleksiteten i organisasjonene øke ytterligere, og makt flyttes nærmere der pasienten behandles. Styrt av brukerne og deres representanter Hva så med styrene? I dag er styrene i sykehusene sammensatt av representanter fra eier og et mindretall valgt av ansatte. Erfaringen med dagens «profesjonelle styrer» er i beste fall blandet. Sykehusene er svært forskjellige fra private selskap som skal tjene sitt opphold i et marked. I offentlige sykehus er oppgaven å styre en virksomhet som skal fordele behandling og omsorg, med midler bevilget fra Stortinget og skatteseddelen. I en ny modell bør kanskje et flertall av representantene være oppnevnt fra dem som ellers har ansvar for pasientene og innbyggerne: kommuner, fastleger og øvrig lokal helsetjeneste. Ved et slikt grep vil det lokale eierskapet og ansvaret tydeliggjøres og koordineringen styrkes. Min påstand er at dette også vil bidra til en faktisk profesjonalisering av styrene i denne sektoren. Hvordan kan en ny helsereform se ut? I et intervju med Dagens Medisin i november varslet helseminister Jan Christian Vestre en kommende reform: Internt på huset kaller vi det prosjekt X. Prosjektet er å bygge én sømløs og sammenhengende helsetjeneste. Av Ståle Clementsen, Of-leder og medlem av redaksjonskomiteen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy