OVERLEGEN 2-2025 22 HELSEFORETAKSMODELLEN OG VEIEN VIDERE Helseforetaksmodellen, med myndighet til å treffe vedtak og plikter når det gjelder spesialisthelsetjenesten, offentlig innsyn og forvaltning, er regulert av helseforetaksloven og en rekke andre lover. Lovene er sentrale når det gjelder samfunnsoppdraget og hvordan fellesskapets ressurser skal brukes. Det skal investeres i pasienttilbudet (kvalitet og kapasitet), og det skal investeres langsiktig i beredskap og bemanning. Antallet døgnplasser innen psykisk helsevern har nesten blitt halvert siden foretaksmodellen ble innført. Pasienttilbudet til store grupper, blant annet unge psykisk syke, er bygget ned uten konsekvensvurderinger. Et eksempel er nedleggelsen av Post 4 ved Østmarka sykehus, som hadde gode resultater. Journalisten Ingeborg Senneset har i sin bok beskrevet hvordan hun var der i en toårsperiode og fikk hjelp til å komme seg tilbake til arbeidslivet og livet. I dag tilbys det fire (tre) dagers eksponeringsterapi ved OCD, og de som ikke kan hjelpes med denne behandlingen, har utfordringer med å få mer varig hjelp. Med jevne mellomrom får jeg eksempler på at pasienter blir skrevet ut for tidlig og uten forsvarlig oppfølging. Senest i går, da en ung slagpasient som foreløpig er avhengig av sondeernæring, men skal ha opptrening, ble sendt ut fra sykehuset til flere steder, og tilbake, da det ikke var et tilbud tilpasset hans situasjon. Det foreligger etter hvert mye kunnskap om at stadig sykere pasienter overlates til småkommuner som ikke kan eller skal kunne bygge et tilbud som dekker disse behovene. I stedet for å sørge for nødvendig bemanning, utøves det press på dagens bemanning, noe som gir negative spiral- effekter, slik vi har sett i gruppen av jordmødre. Vi har flere eksempler på at ledelsen både aktivt bygger ned fagmiljøer og foretar seg lite når hele faggrupper står i fare for å forsvinne, slik som gynekologene ved kreftavsnittet i Helse Bergen. Kvinnene som ventet på behandling, ble satt i kø til Radiumhospitalet, som allerede hadde utfordringer. I styrereferater fra de regionale helseforetakene og mange av sykehusene er det lite om kjerneoppgavene, bemanning og beredskap. Tilsynelatende skal klinikkene klare seg med de rammene som vedtas, uavhengig av hvordan pasientene kan ivaretas. I helseforetaksmodellen har det vært lite lydhørhet for de mange statsrådene som har krevd brems i administrasjon, høyt betalte lederstillinger, etterlønn og bruk av konsulenttjenester. Ressurser i helseforetaksmodellen brukes til formål som var utenkelige da sykehusene var fylkeskommunale. Dette er ikke et argument for å gå tilbake til tidligere modell, men et argument for å revurdere dagens modell. Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har over tid trukket frem enkelte klare utfordringer med helseforetaksmodellen. Det er truffet en rekke uopplyste vedtak i modellen som har påført sykehusene og samfunnet store kostnader. Riksrevisjonen har vurdert mange av disse i et stort antall rapporter, uten at det tilsynelatende fører til endringer. En betydelig utfordring er mangelen på åpenhet og offentlig innsyn slik offentleglova forutsetter. Manglende åpenhet bryter ikke bare med loven, men fører også til konstitusjonelle utfordringer. Den ligger til grunn for Stortingets bevilgninger, lovgivende myndighet og parlamentarisk kontroll. Stortinget «kjenner ikke» de regionale helseforetakene, men skal kunne ansvarliggjøre statsråden når lover ikke følges og det oppstår feil bruk av fellesskapets ressurser. De ulike statsrådene i Helse- og omsorgsdepartementet har tilsynelatende begrenset informasjon og innHelseforetaksmodellen må endres Helseforetaksmodellen ble innført i rekordfart i 2002 og er så langt ikke evaluert ut fra de målene som ble satt. Før den ble innført, var sykehusene i fylkeskommunene kronisk underfinansiert, og det var utfordringer med funksjonsfordelinger og pasienter som beveget seg mellom fylkeskommunene. I lys av pengebruken under helseforetaksmodellen er det imponerende hvilket nivå sykehusene hadde. Av Anne Kjersti Befring, professor i rettsvitenskap med fordypning i helserett ved Universitetet i Oslo ›› Med jevne mellomrom får jeg eksempler på at pasienter blir skrevet ut for tidlig og uten forsvarlig oppfølging.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy