OVERLEGEN 2-2025 24 ›› Som kjent er systemet for innføring av nye metoder i dag basert på et prinsipp hvor nye metoder ikke må ha høyere kostnader enn allerede innførte metoder som de fortrenger. Gitt at budsjettets størrelse ikke skal endres, vil noe måtte fortrenges når nye metoder kommer til. Alternativkostnad som beløpsgrense for nye metoder Men hva er kostnaden for de allerede innførte metodene; hva koster det å «produsere» et kvalitetsjustert leveår (QALY) i helsevesenet? Dette omtales som alternativkostnaden. For å kunne kalkulere dette beløpet må det gjøres en rekke antakelser med iboende usikkerhet. Dagens alternativkostnad er avledet fra en omdiskutert engelsk studie fra 2013.1 Etter konvertering til norsk prisnivå endte Norheim-utvalget (2014) på at kostnaden for produksjon av et kvalitetsjustert leveår beløper seg til 275 000 kroner for innbyggere med utsikter til nogen lunde normal livslengde og livskvalitet.2 Pasienter med større helsetap – i form av kortere forventet levetid eller lavere livskvalitet – vil kunne være verdt et høyere beløp. For de med størst helsetap beløpende opp til 825 000 kroner. Dette systemet har vært kritisert i ulike sammenhenger. Dels har det blitt påpekt at beløpsgrensen er dårlig fundert og urimelig lav. At terskelverdien for nye metoder i helsetjenesten skal være basert på en enkelt og omdiskutert studie er jo underlig. Beløpet på 275 000 er også lavt. I andre sammenhenger har høykostbehandling som dialyse vært brukt som øvre grense for betalingsvillighet. Det ligger på om lag en million per kvalitetsjusterte leveår.3 Også sammenligning med beløpsgrense i andre samfunnssektorer gir grunnlag for å spørre om vi opererer med riktig nivå. I Finansdepartementets system for å verdsette «et statistisk liv» og et statistisk leveår er beløpene langt høyere. Verdien av et leveår er i dette systemet satt til over halvannen million kroner.4 Til sist har det vært problematisert at samfunnseffekter ikke tas med i regnestykket når en skal beregne Stortinget behandler prioriteringsmeldingen Fredag før påske la regjeringen fram ny prioriteringsmelding. Selv om hovedtrekkene i dagens innretning foreslås videreført, åpner forslaget opp for justeringer på enkelte områder. Regjeringen foreslår å utvide Nye metoder med to brukerrepresentanter og to klinikere. Disse skal ha forslags og talerett, men ikke adgang til å stemme. En av de to klinikerne skal ha et samfunnsperspektiv. For meg er det uklart hva de mener med dette. Ellers legges det opp til en viss oppmykning av betalingsgrensen i særskilte tilfeller. Av Christian Grimsgaard, styremedlem i Overlegeforeningen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy