OVERLEGEN 2-2025 38 23. mars hadde kollegene Torgeir Søvik og Magnus Fasting et innlegg i Aftenposten, etter at Beslutningsforum konkluderte (17.03) med at man ikke skal satse bredt på operasjonsroboter! Saksfeltet er altså utvidet til også å vurdere kirurgiske metoder. Møtet mellom «Nye metoder» og landets kirurgiske fagmiljøer endte her i en frontkollisjon. Kirurger i alt fra små til store sykehus har stilt seg uforstående til beslutningen om at dette ikke skal innføres. Det er rett og slett kontraintuitivt. Man må her få minne om at en ellers klok mann, Inge Lønning, i sin Prioriteringsmelding fra 1987 begikk en tilsvarende historisk feilvurdering – den gang var det ikke plass eller behov for MR-maskiner i det norske helsevesenet. Dette er på linje. Kirurgenes argument er at robotassistert kirurgi i mange sammenhenger er raskere, mer presis og altså bedre. Robotassistert kirurgi introduseres og anvendes i moderne pasientbehandling i hele verden, og med denne beslutningen styres norsk medisin mot å bli annerledeslandet. At Beslutningsforum, basert på noen skriftlige overveielser, kom til en annen konklusjon, falt ikke i god jord. Ved en liten krysspeiling på avgjørelsen de var i ferd med å fatte – en sammenligning med verden for øvrig – ville varslet dem om at de var på ville veier. Beslutningsforum er avhengig av et visst omdømme i de medisinske behandlingsmiljøene. For det kirurgiske miljøet ble denne konklusjonen såpass motstrøms og uakseptabel at protestene ble mange og ikke til å overhøre – heller ikke for beslutningstakerne! Enten forsto de at fellen var strukket for langt, og beslutningen feil, eller de fryktet nettopp sitt omdømme. De står foran mange tøffe prioriteringer også fremover – og det blir stadig vanskeligere hvis de mangler tillit i fagmiljøene og offentligheten. Halvannen måned senere leser vi i Dagens Medisin at «man ser selv at ut- talelsen var uklar, ble lest og oppfattet forskjellig» – og at den ble erstattet med en ny (28.04). Samtidig var det opprettet et nytt utvalg som skal utarbeide en ny strategi for innføring av roboter, og det skal heller ikke utelukkende være en anskaffelse tilgjengelig for universitetssykehusene. HSØ direktør Terje Rootwelt, som leder forumet, uttaler seg her både selvkritisk og setter døren på gløtt. Så langt – så bra! Men han holder fortsatt igjen med samme begrunnelse som Lønning den gang: Vi mangler fortsatt den endelige dokumentasjonen på nytten av dette nye remediet – så vi må tåle å vente litt mens utvalget arbeider med saken … Ja, mon det – må vi det? Selv om også vurderingen av nye medisiner er komplisert, er dette tross alt andre regnestykker. Kostnaden er kjent, og utfallene i form av redusert femårs overlevelse mv. er også veletablert når medisinene tas i bruk. For kirurgiske prosedyrer er utfallene ikke så veldefinerte, og det samlede gevinst–kostnadsbildet må måles i noe annet enn «penger» – kvalitet og pasientsikkerhet, for eksempel! Beslutningsforum for nye metoder – møter kirurgiske metoder «Nye metoder» ble etablert i 2013 og har stort sett evaluert innføring av nye medikamentelle tiltak i helsetjenesten. Nye medikamenter, særlig innen kreftbehandling og for sjeldne tilstander, er ofte kostbare, og det er godt motivert å vurdere dokumentasjon, behandlingseffekt – og om det er riktig bruk av ressursene. Regelmessig kommer både prosess og konklusjon ut i den offentlige debatt, særlig når konklusjonen i dette forumet er at en behandling ikke skal innføres. Av Arild Egge, red. ›› Illustrasjonsfoto: stock.adobe.com
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy