OVERLEGEN 2-2025 41 HELSEFORETAKSMODELLEN OG VEIEN VIDERE Beslutningstakere må kunne bli holdt ansvarlige Med en aldrende befolkning vil behovet for helse- og omsorgstjenester øke betraktelig i fremtiden. Om dette skal skje med fellesskapets midler eller gjennom privat konsum, er opp til velgerne å avgjøre. Økte investeringer fra fellesskapet forutsetter at det finnes effektive måter å holde beslutningstakere ansvarlige på. Dette kommer til å være en av de viktigste politiske dragkampene i årene fremover. Vi som ønsker at helse- vesenet også i fremtiden skal være et fellesskapsansvar, plikter til å tenke over slike alternativ for en bedret offentlig organisering. Fra helseforetak til helsefellesskap Til tross for langvarig kritikk mot helseforetaksmodellen har det manglet på idéer som har kunnet mobilisere og forene alternative synspunkter. I så måte kan helsefellesskapsmodellen tjene som et alternativ. Mindre foretaks- og markedsstyring, mer fellesskap og samarbeid. I stedet for å pulverisere ansvaret mellom nivåer og aktører, bør vi samle ansvar, styring og kompetanse i en ny struktur – for å styrke evnen til å tilby likeverdige og gode pasientforløp i hele landet. Helsefellesskapsmodellen kan bidra til at pasientene i større grad opplever én felles helsetjeneste – og gi innbyggere, fagfolk og politikere et felles prosjekt å samles om. • Litteratur 1: h ttps://www.arbeiderpartiet. no/om/program/ 2 : h ttps://www.samfunnogokonomi.no/2021/07/helseforetaksreformen-mal-og-virkninger/ 3: h ttps://www.regjeringen.no/ no/dokumenter/nasjonal-helse--og-sykehusplan-2020-2023/ id2679013/?ch=1 4: h ttps://www.iharstad.no/ overleger-i-harstad-onsker-lokal-ledelse-og-klinikk/s/5-126-424369 Helsefellesskapsmodellen Her er de sentrale prinsippene i en helsefellesskapsmodell, slik jeg ser det: Organisering og eierskap: 1. Det vil i praksis være en statlig regioninndeling, da staten formelt sett vil være eier av de nye helsefellesskapene. 2. Helsefellesskapene tildeles ved ny lov sørge-for-ansvaret for både primær- og spesialisthelsetjenestene innenfor sitt geografiske opptaksområde. 3. Styrene i helsefellesskapene vil gis ansvaret for den umiddelbare forvaltningen av nasjonalt definerte driftsoppgaver. 4. Helsefellesskapene vil videre inndeles i ulike resultatenheter, for eksempel sykehus, heldøgns korttidsopphold og hjemmesykepleie- og fastlegetjeneste. a. De nåværende helseforetakene vil integreres og transformeres til syke- husorganisasjoner eller klinikker innunder de nye helsefellesskapene. b. Nåværende kommunale enheter kan i en utprøvingsfase beholdes i kommunalt eie, selv om de driftes i helsefellesskapets regi. Finansiering og investering 5. Staten ivaretar det fulle finansielle ansvaret for helsefellesskapene. 6. Store investeringer tas ut av helsefellesskapene sine ordinære budsjetter og finansieres gjennom en nasjonal investeringsplan. Demokratisk styring og medvirkning 7. Modellens mål er å forene statens muskler med tanke på investering, finansiering og utjevning med kommunens lokale forankring og kunnskap om de faktiske forholdene der helse- og omsorgstjeneneste både ytes og mottas. 8. Både staten og kommunene i opptaksområdene gis tydelig representasjon i styrene i tillegg til ansatterepresentasjon. 9. Kommunene mister den umiddelbare og operative kontrollen over primær- helsetjenesten, men de beholder noe innflytelse gjennom styrene i helsefellesskapene – samtidig som de sikres reell medvirkning over lokalsykehusene. 10. Et slikt styringssystem bør kombineres med en reell tillitsreform, som i mindre grad bør baseres på «profesjonell ledelse», men i større grad på kliniker-ledet styring basert på åremål i kombinasjon med klinisk virke – gitt god administrativ støtte. Planlegging og pasientforløp 11. Hvert helsefellesskap skal utarbeide flerårige Helsefellesskapsplaner for å sikre sunn utvikling av regionalt og lokalt helsetilbud som kan bidra til effektiv kapasitetsutnyttelse i henhold til overordnende mål vedtatt av Stortinget. 12. Det må sikres nærhet blant annet til døgnkontinuerlige omsorgsplasser og øvrige lokale primærhelsetjenestetilbud gjennom nasjonale normer. 13. Helsefellesskapsmodellen tar utgangspunktet i å bygge helsetjenesten nedenfra med pasientforløpene i sentrum for å unngå svingdørspasienter mellom gamle forvaltningsnivåer. a. Ett eksempel: Ved UNN Harstad utredes og ferdigbehandles 96% av alle pasienter lokalt – hvor tett samarbeid med heldøgns kommunale tilbud, fastleger og hjemmesykepleie er avgjørende (4). b. Det må vurderes om korttidstilbud i tidligere kommunal regi bør inngå i samme resultatenhet som sykehusene, for å sikre at mange av de vanligste pasientforløpene hovedsakelig startes og avsluttes under samme tjenesteleverandør.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy