OVERLEGEN 2-2025 48 ›› På den ene side er det viktig å få rask behandling og transport til sykehus for de som trenger det, mens det i andre tilfeller vil være rett å henvise pasienter til andre deler av helsetjenesten. Vi vil i denne artikkelen belyse det vi mener alle i helsevesenet bør vite om medisinsk nødmeldetjeneste. Den akuttmedisinske frontlinjen i Norge består av flere viktige aktører, deriblant 16 akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) og 94 legevaktsentraler (LVS). AMK er en del av spesialisthelsetjenesten, mens LVS er et kommunalt ansvar. Når fastlegekontorene stenger, tar medisinsk nødmeldetjeneste over ansvaret for førstelinjen i akuttberedskapen. I en tid med stadig flere nødtelefoner, ambulanseoppdrag og legekonsultasjoner, kan man reise spørsmålet om denne tjenesten er en underutnyttet ressurs, eller om den allerede opererer på grensen av sin kapasitet? Hvilket nummer skal man ringe? AMK-sentralene betjener medisinsk nødtelefon – 113, mens det nasjonale legevaktnummeret – 116 117 – når den geografisk nærmeste LVS. En grunnleggende utfordring for publikum er å vurdere hvor man skal henvende seg ved behov for hjelp. Er barnet så slapt at 113 bør kontaktes, eller er det tilstrekkelig å få gode råd av en LVS-operatør på 116 117? På Helsenorge.no kan befolkningen lese at de skal ringe 113 når de trenger akutt helsehjelp og det kan stå om liv og helse, som for eksempel ved ulykker, alvorlig sykdom eller livstruende situasjoner (1). LVS er riktig instans når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente (2). Denne distinksjonen kan være vanskelig for den enkelte å gjøre i en stresset situasjon. Informasjonskampanjer fra myndighetene burde derfor fokusere på å tydeliggjøre disse inngangsportene til helsetjenesten. I tillegg håndterer også helsesekretærer ved fastlegekontorer, selv om de ikke er definert som en del av medisinsk nødmeldetjeneste, svært mange akutte henvendelser og veileder pasienter videre til enten fastlegen, LVS eller AMK. AMK-sentralenes rolle og økende belastning AMK-sentralene er spredt over hele landet og bemannes av kvalifisert personell, som ifølge Akuttmedisinforskriften skal være sykepleiere, ambulansearbeidere eller paramedisinere med nødvendig tilleggsopplæring (3). De medisinske operatørene benytter Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIMN) som beslutningsstøtteverktøy for å triagere pasienter etter alvorlighetsgrad: rød (akutt), gul (haster) eller grønn (vanlig). Rød triage medfører umiddelbar utalarmering av ambulanse, og eventuelt andre ressurser, med blålys og sirener, mens gule og grønne henvendelser som hovedregel overføres til LVS for videre oppfølging. Det er imidlertid viktig å merke seg at selv om NIMN jevnlig revideres, finnes det begrenset forskning på dette verktøyets egentlige kvalitet. Operatørenes faglige kompetanse, kommunikasjonsferdigheter og tilgang til faglig utvikling er derfor avgjørende for å håndtere de komplekse oppgavene. Antallet anrop til 113 har vist en betydelig økning de siste årene, fra vel Medisinsk nødmeldetjeneste: Nøkkelen til kvalitet og bærekraft i akuttkjeden? Medisinsk nødmeldetjeneste er en svært viktig, men ofte usynlig del av våre akuttmedisinske tjenester, og skal være kontaktpunktet alle kan benytte ved medisinsk nød. Av Emil Iversen, overlege/rådgiver, Anne Siri Johnsen, overlege/rådgiver og Guttorm Brattebø, seksjonsoverlege/leder og professor. Alle ved Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom), kirurgisk serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus Foto: Erik Lerbæk
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy