OVERLEGEN 2-2025 50 aktører i helsevesenet og frivillige organisasjoner essensielt. AMK disponerer og koordinerer ambulanseressurser, samt samhandler med LVS når pasienter ikke har akutt behov for ambulanse. Samarbeidet med politi og brannvesen er særlig viktig ved alvorlige ulykker, psykiatriske problemstillinger med voldsrisiko eller bruk av fysisk tvang og flere andre situasjoner. Utviklingen av felles kurs, som for eksempel samarbeidskurset mellom helsevesen og politi ved transport av psykisk syke pasienter (kurs på KoKom sine nettsider), er et viktig skritt for å sikre felles situasjonsforståelse og bedre håndtering av disse situasjonene. Mens felles øvelser mellom ambulansetjenesten og politiet ved PLIVO-hendelser er velkjent, har også medisinsk nødmeldetjeneste og legevaktene en viktig rolle i slik trening. Ambulansebestilling En annen viktig oppgave for AMK, som angår en stor andel av ansatte i helsevesenet, er å håndtere ambulansebestillinger fra primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette gjøres på litt forskjellige måter i de 16 sentralene, men det går mot en standardisering, der bestiller oppgir pasientens vitalia og disse er med i vurderingen av hastegraden oppdraget skal ha. Ved samtidighetskonflikter er dette et bidrag til prioriteringen mellom oppdragene, for eksempel hvis det er to gule turer til sykehus fra samme legevakt, men kun én ledig ambulanse. Selvsagt finnes tilfeller der vitalia ikke gir tilstrekkelig informasjon, og dialogen og enigheten mellom bestiller og operatør vil fortsatt være essensiell. Dette gjør også at det er ønskelig at den som behandler, og eventuelt kjenner pasienten, selv kontakter AMK når ambulanse skal bestilles. Uansett er det forventet at helsepersonell ikke ber pasienten ringe selv for slik bestilling. Informasjonsflyt og dokumentasjon Dokumentasjon av 113-samtaler gir en viktig oversikt over kontakten med tjenesten og de beslutningene som er tatt. Selv om denne dokumentasjonen ikke automatisk går som epikrise til fast- legen eller lagres i sykehusenes vanlige journalsystem, er den avgjørende for pasientsikkerheten ved å identifisere risiko og eventuelle feil. Lydloggingen (lydopptak) av samtalene fungerer også som juridisk dokumentasjon ved klager og tilsyn. Det er viktig å understreke at medisinsk nødmeldetjeneste ikke har direkte tilgang til fastlege- eller sykehusjournal. For å sikre at AMK og LVS har tilgang til kritisk informasjon om pasienter med spesielle tilstander, er det derfor helt avgjørende at behandlingsansvarlige leger noterer dette under «Kritisk info» i pasientens Kjernejournal. Dette gjør det mulig for operatørene å håndtere henvendelser om pasientene mye mer presist. Som eksempler kan nevnes avklaring av behandlingsnivå for sykehjemspasienter, spesielle tilstander som krever tilpasset oppfølging, samt HLR-status. Legevaktens potensial for hjelp og avlastning Legevakttjenesten, med sine stadig økende muligheter for at lege og sykepleier/paramedisiner kan rykke ut til pasienten i de tilfellene der dette ikke kan ivaretas av fastlegen, representerer en viktig ressurs for å avlaste de prehospitale tjenestene. Erfaringer fra mange steder i landet viser at legevaktlegens tilstedeværelse hjemme hos pasienten kan være nyttig for å vurdere hvilke pasienter som trygt kan bli værende hjemme, og for å finne den beste hjelpen for den enkelte. Dette er skånsomt for pasientene og kan sam- tidig frigjøre ressurser i helsevesenet ved å unngå unødvendige forflytninger og sykehusinnleggelser, spesielt for sykehjemspasienter. Legevaktslegen har lokalkunnskap om helsetjenestens infrastruktur og kan bidra til å styre pasientstrømmen på en hensiktsmessig måte. En styrking av denne delen av legevaktstjenesten vil derfor være viktig for å møte den økende belastningen på de akuttmedisinske tjenestene. Veien videre for medisinsk nødmeldetjeneste Med en forventet økning i presset på prehospitale akuttmedisinske tjenester som følge av en aldrende befolkning, blir presis sortering av pasienter, kompetent personell og et godt samspill mellom ulike tjenester stadig viktigere. Medisinsk nødmeldetjeneste er fortsatt en ressurs med betydelig uforløst potensial, men for å unngå overbelastning er det avgjørende at den brukes riktig. Dette krever et kontinuerlig fokus på tydelig kommunikasjon til publikum, videreutvikling av beslutningsstøtteverktøy, styrking av fagkompetanse og samarbeid på tvers av alle nivåer i helsevesenet og med andre nødetater. Det er også nødvendig å spre kunnskap om tjenesten til kollegaer i helsevesenet, da erfaringen er at innholdet i tjenesten er lite kjent. Fremtidens medisinske nødmeldetjeneste må være robust, fleksibel og i stand til å håndtere en økende og mer kompleks oppdragsmengde for å sikre trygg og effektiv akuttmedisinsk hjelp til befolkningen. • Litteratur 1. Helsedirektoratet. Ring 113 – heller ein gong for mykje, enn ein gong for lite . [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert måndag 19. desember 2022 [hentet 25. april 2025]. Tilgjengelig fra: https:// www.helsenorge.no/nn/ forstehjelp/ring-113/ 2. Helsedirektoratet. Legevakt. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 9. mars 2023 [hentet 25. april 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/ nn/hjelpetilbud-i-kommunene/legevakt/ 3. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (akuttmedisinforskriften). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2015; oppdatert 1. januar 2020 [hentet 25. april 2025]. Tilgjengelig fra: https:// lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2015-03-20-231
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy