OVERLEGEN 2-2025 52 I løpet av de tildelte tre minuttene løftet vi frem hovedpunktene i Legeforeningens skriftlige innspill. Heldigvis fikk vi også anledning til å svare mer utfyllende på oppfølgingsspørsmål om digitale e-leger. Der fikk vi understreket at det må være en indre sammenheng mellom prioriteringsprinsippene og regjeringens faktiske politikk. Norge har, siden Lønning I-utvalget i 1987, en mer enn tre tiår lang tradisjon for å arbeide systematisk med prioriter- ingsprinsipper i helsetjenesten – en form for systematikk som mange land misunner oss. En av de første anbefalingene i danskene sin motpart til Helse- personellkommisjonen, Robusthedskommissionen fra 2023, var nettopp å se til Norge for et lignende arbeid. Begge kommisjonene peker på at det vil bli knapphet på helsepersonell, og at strenge prioriteringer derfor er avgjørende for å sikre en bærekraftig helsetjeneste. Det har derfor vært store forventninger knyttet til regjeringens prioriteringsmelding. Nytte, ressurs og alvorlighet står seg I de første tiårene var prioriteringsarbeidet først og fremst knyttet til spesialisthelsetjenesten. Men i tråd med Blankholm-utvalgets anbefaling fra 2019 er det nå bred enighet om at de samme prinsippene bør gjelde gjennom hele helse- og omsorgstjenesten. Nytte, ressursbruk og alvorlighetsgrad er de tre kriteriene som nye behandlinger og tjenester vurderes etter. Disse tre kriteriene skal bidra til å oppfylle stortingsmeldingens mål om størst mulig helsegevinst i befolkningen innenfor de økonomiske og juridiske rammene for helsetjenesten. Samtidig skal det tas særlig hensyn til personer med alvorlige tilstander og store behov. Legeforeningen er tilfreds med at likhetsprinsippet fortsatt ligger fast. At pasientens fremtidige produktivitet ikke inngår som vurderingskriterium, bidrar til en rettferdig helsetjeneste. Regjeringen foreslår å videreføre et utvidet helsetjenesteperspektiv, der man i hovedsak vurderer gevinster innenfor helsetjenesten. Dersom et tiltak også har betydelige gevinster utenfor helsetjenesten, kan dette tillegges vekt – så fremt det ikke gir urettferdige fordelingsvirkninger. Etter å ha lest regjeringens begrunnelse, mener Legeforeningen at dette er et hensiktsmessig perspektiv. Klinikerinvolvering og personellkonsekvenser Legeforeningen har vært tydelig på at de fagmedisinske foreningene må involveres mer i prosessene i Nye metoder. I meldingen anerkjennes behovet for klinikerinvolvering og dette nevnes flere steder. Det fremheves også at kompetent helsepersonell er helsetjenestens viktigste, men begrensede ressurs. Derfor skal personellkonsekvenser inngå i beslutningsgrunnlaget ved prioriteringer, for eksempel ved innføring av nye metoder. Vi stiller oss positive til dette, men er usikre på den nærmere begrunnelsen. Dersom det handler om å vurdere belastningen på personell – som tiden Legeforeningens fagakse Fagaksen er Legeforeningens organisering av de 46 fagmedisinske foreningene. Disse velger et faglandsråd hvor alle foreningene er representert og hvor Lis-representasjon er lovfestet. Faglandsrådet velger et fagstyre og delegater til Legeforeningens landsstyre. Fagaksen skal styrke tverrfaglig samarbeid og dialog med helsemyndigheter. Av Ståle Onsgård Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre ›› Prioriteringsmeldingen – godt nok verktøy for tøffe prioriteringer? Tirsdag 6. mai møtte lederen av Legeforeningens fagstyre i Stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med høringen av regjeringens prioriteringsmelding Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy