OVERLEGEN 2-2025 53 det tar å ta i bruk en ny metode – er vi enige. Helseministeren har imidlertid også antydet at høye bemanningskostnader kan være grunnlag for å avvise nye metoder. Dette må drøftes nærmere. Personellintensive metoder, for eksempel innen psykiatri, kan da komme dårlig ut – til tross for at flere helseministre har fremhevet behovet for å prioritere nettopp disse pasientgruppene. Dette er også tydeliggjort i vår rapport Bedre helse og lengre liv. Fastlegenes viktige portvokterrolle Legeforeningen var kritisk til at fastlegene knapt ble nevnt i rapportene fra de tre ekspertgruppene som leverte grunnlagsarbeid for meldingen. Dette er heldigvis forbedret i stortingsmeldingen. Fastlegene spiller en nøkkelrolle i å opprettholde bærekraften i tjenesten gjennom sin portvokterrolle. I NFAs prosjekt Bærekraft på legekontoret fremgår det at dersom fastlegene i gjennomsnitt begynner å henvise fire pasienter per dag i stedet for tre, vil det medføre en økning i belastningen på sykehuspoliklinikker på hele 33 %. Et slikt volum vil være svært krevende for sykehusene å håndtere. Det kan derfor argumenteres for at helseministerens innsats for å kutte ventelister også må inkludere tiltak i primærhelsetjenesten. Legeforeningen har lenge vært en pådriver for å redusere medisinsk over- aktivitet, blant annet gjennom kampanjen Gjør Kloke Valg, hvor det hittil er publisert 170 råd om å unngå utredninger og behandlinger med lav helsegevinst. Mangel på indre sammenheng I vårt muntlige høringsinnspill advarte vi mot digitale tilbud som tilbys utenfor fastlegeordningen. Disse kan under- grave fastlegenes rolle og bidra til økt medisinsk overaktivitet. I spørsmålsrunden ba Senterpartiets Kjersti Toppe oss utdype dette. Vi svarte da tydelig at helseministerens forslag om pilotering av digital e-lege bryter med prinsippene om strenge prioriteringer. Det er avgjørende at prinsippene om nytte, ressursbruk og alvorlighet benyttes konsekvent i hele helsetjenesten. Bare da kan det være en reell indre sammenheng i planene for utviklingen av vår felles, offentlige helsetjeneste. Mye om legemidler, men lite om individuell vurdering Meldingen vier stor plass til nye legemidler, til tross for at legemiddelutgiftene kun utgjør drøyt 6 % av helsebudsjettet. Det er forståelig at noen mener legemidler får for stor plass på bekostning av forskning, innovasjon og annen tjenesteutvikling. Når legemidler først vies så stor plass, hadde vi forventet en tydeligere omtale av pasienters rett til individuell vurdering. Legeforeningen mener dagens ordning for eksepsjonelle pasienter, med interregionalt råd i foretaksregi, ikke er egnet til å sikre denne retten. Vi er imidlertid positive til at regjeringen signaliserer økt åpenhet rundt legemiddelpriser. Dette er et skritt i riktig retning og kan bidra til større transparens om betalingsvilje på alle nivåer – ikke bare for legemidler. Avslutningsvis Vi avsluttet vårt innlegg med å understreke at et bærekraftig helsevesen forutsetter en sterk og videreutviklet offentlig helsetjeneste. Svekket tillit kan føre til uheldig vridning mot private løsninger. Økonomiske hensyn må hele tiden veies opp mot faglige vurderinger og reelle pasientbehov. Norge har fortsatt mulighet til å prioritere helse høyere enn i dag – og det mener Legeforeningen at vi bør gjøre. • Legeforeningens fagakse Referanse https://www.legeforeningen.no/ om-oss/publikasjoner/rapporter/ bedre-helse-og-lengre-liv/ Foto: Legeforeningen/ Marthe Helene Sandli Reutz
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy