OVERLEGEN 2-2025 9 Det meste av primærhelsetjenestene, inklusive pleie og omsorgstjenestene, ble liggende i kommunene, mens primærlegene fulgte med amtskommunene over til regionene. Finsk velferdsreform Finlands problem var i første rekke at kommunene som hadde et bredt oppgaveansvar, var små. Små kommuner med store oppgaver har både i Finland og Norge gitt to problemer – vansker med rekruttering av kvalifisert personell til distriktskommunene og vansker med å håndtere den risiko som er forbundet med variasjoner i etterspørselen. Finlands svar på problemene var den meste radikale reform i Norden på dette feltet så langt (WHO, 2019). En etablerte fra januar 2023, 21 fylker med ansvaret for velferdstjenestene. Velferdsfylkene er styrt av politisk valgte representanter og har ansvaret for å organisere primær- og sekundærhelsetjenester samt sosiale og redningstjenester for sine innbyggere. Finansieringen bestemmes i hovedsak av staten, men velferdsfylkeskommunene fastsetter og innkrever brukerbetaling. Hvert velferdsfylke er organisert i samarbeidsområder rundt de fem universitetssykehusene. Samarbeidsområdene bestemmer organiseringen av tjenester på universitetssykehusnivå, og fordeler ansvarsområder mellom sykehusene. Kommunene, som var ansvarlige for å organisere helsetjenester og sosialtjenester fram til utgangen av 2022, forblir ansvarlige for enkelte helse- og sosialtjenester, særlig innen miljøhelse og helsestasjoner. Ny dansk reform Ga den danske strukturreformen av 2007 en for sentralisert struktur for det ‘yndige’ land? I alle fall vedtok regjeringen senhøstes 2024 en reform som flytter fokus og ressurser fra sykehus og spesialisert pleie mot primær, digital og hjemmebasert pleie (Indenrigs- og sundhetsministeriet, 2024). Antall regioner vil bli redusert fra 5 til 4 ved at hovedstadsregionen og Region Sjælland ble slått sammen. En ny styringsstruktur med 17 samarbeidende Sundhedsråd ble lagt til den eksisterende strukturen (som altså består av regioner og kommuner). Sundhetsrådene styres gjennom et indirekte demokrati bestående av folkevalgte fra regionene og kommunene. Finansieringen kommer fra regionene og en betydelig del av finansieringen øremerkes utvikling av primærhelsetjenester, inklusive det som kalles ‘digital omsorg’. Sundhetsrådene vil ha det operative ansvar for sykehusene og spesialisert hjemmesykepleie, rehabilitering og lokal akuttpleie. Dette er tjenester som dels flyttes fra regionene og dels flyttes fra kommunene. Allmenn- praksis vil forbli en viktig komponent som portvoktere og omsorgsledere i den nye strukturen. Svensk ‘status quo’ Sverige gjennomførte reformer som innebar sammenslåing av kommuner på 1960-tallet og etablering store regioner rundt de største byene (Stockholm, Gøteborg og Malmø) på 1980-tallet. Svenske kommuner Illustrasjonsfoto: stock.adobe.com HELSEFORETAKSMODELLEN OG VEIEN VIDERE
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy