Helselovgivningen i Norge synlig- gjør at brukere av helsevesenet har sterke lovpålagte rettigheter. Ansvaret for utøvelsen av disse rettighetene er av politikerne delegert til helsepersonell. Lov om pasientrettigheter er sentral og er ment å bidra til å sikre at pasienter får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Dette skaper forventninger ikke bare hos pasientene selv, men også ellers i samfunnet. Vi lever i et av verdens rikeste land, og det er derfor ikke rart at forventningspresset blir stort når sykdommen rammer. Men selv moderne medisin har ikke botemidler for alle lidelser, og det er et faktum at ingen overlever livet. Det vil være slik at de aller fleste pasienter vil oppleve at legen i en eller annen situasjon ikke vil gi behandling. I noen situasjoner vil dette falle helt naturlig, men andre ganger vil det kunne føre til kraftige reaksjoner hos pasienten – og/eller hos pårørende. Dette stiller store krav og utfordringer i pasient- lege og pårørende-legeforholdet med hensyn til kommunikasjon og formidling av kunnskap. I en kronikk i Tidsskriftet i 2004 (Tidsskr Nor Lægeforen nr. 17, 2004; 124: 2261-2) skriver Reidar Pedersen og Ståle Fredriksen ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, om prioriteringer og det å si nei. De hevder blant annet at klinikere/leger i forhold til denne problematikken skygger unna den offentlige debatt. ”For klinikere med samaritansk innstilling blir prioritering lite relevant og hensynsløst”. Videre ”I lyset av et ekspanderende helsebudsjett fremstår det å si nei som illojalt ovenfor sin pasient, ... , sine kolleger og sitt fag.” Betyr dette at vi som leger er redde for å ha en rolle i forhold til prioriteringer? Ønsker vi ikke å ha et forvaltningsansvar i tillegg til det faglige? Ser vi på prioritering som en uverdig handling og påtar oss heller rollen som pasientenes advokat? Blir det blir moralsk galt å si nei? All behandling skal i utgangspunktet være forsvarlig. Forsvarlighetsbegrepet vil naturlig nok alltid være tøyelig, likeså vurderingen av nyttekostnad. Slike vurderinger kan være ulike hos henholdsvis pasient, pårørende og lege, noe som kan skape grobunn for mistillit og konflikter. Ønsket eller uønsket har leger likevel Å si nei til behandling av Helge Haarstad OVERLEGEN 12
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy