i sitt arbeid et forvaltningsansvar både i forhold til kunnskap og ressurser. Vedlikehold av kunnskap er en forutsetning for å gi et kvalitativt godt tilbud. Kunnskapen er også et verktøy til å sette rammer for ulike typer behandling, og si noe om denne behandlingen holder mål i forhold til nytte og tilgjengelige ressurser. Prioritering og fag henger derfor sammen. Som leger har vi en plikt til å yte helsehjelp. Jo mer alvorlig sykdommen er jo tydeligere blir denne plikten. Plikten baserer seg også på at det finnes en mulighet til forsvarlig behandling, det vil si at behandlingen gir en rimelig sjanse for effekt og ikke er nytteløs. Dette er en problematikk som de fleste er vant til å forholde seg til. Vanskeligere blir det når behandlingen er effektiv, men svært kostbar. I slike situasjoner hvor kost-nytte vurderinger kommer inn i bildet vil lojaliteten til pasienten kunne bli dominerende, forhold til budsjett og økonomi kommer i bakgrunnen. Så lenge intensjonene er gode vil mange regne med at det er lettere å få tilgivelse for oppstart av behandling enn tillatelse til å ta i bruk ressurser som en stengt tatt ikke har. Er det i enkelte situasjoner likevel riktig å si nei? Det finnes mange situasjoner hvor det er legitime grunner til ikke å gi behandling. Slike grunner må formidles. Problemene knyttet til slike situasjoner kan i likeså stor grad være dårlig kommunikasjon som det rent faglige. For å lykkes med legeoppgaven er en helt avhengig av tillit i lege-pasientforholdet. Det kan være en utfordring å ivareta denne tilliten når pasienter og pårørende ønsker behandling og øver press på en behandlende lege som mener det vil være riktig å si nei. Et nei til behandling innebærer en plikt til å forklare hvorfor en har kommet frem til en slik konklusjon. Heldigvis vil en i de aller fleste tilfeller komme frem til en felles forståelse med pasient og pårørende. Men en åpenhet i forhold til det å skifte mening bør en god kliniker alltid ha med seg. Selv om det finnes behandlingsmuligheter vil det likevel ikke bestandig være verken moralsk eller juridisk klandreverdig å si nei til behandling. Da er det viktigere enn noen gang at den faglige kunnskap blir formidlet på en forståelig og troverdig måte. http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1066274 UNN har en flyvende pingvin som logo. Pingviner kan i utgangspunktet ikke fly, slik at det å velge dette som symbol må vel ha vært for å vise at UNN klarer det umulige, nemlig å få pingvinen til å fly. UNN har store økonomiske utfordringer, og som ett av løsningsforslagene har styret bedt direktøren utrede muligheten for å redusere legelønningene med 20 millioner i 2008, og med 30 millioner kr i 2009. En arbeidsgruppe bestående av avdelingsledere har utredet dette, og kommet med mulige tiltak. 1. Doble vaktteam skal fjernes. Her menes at assistentleger fjernes fra primærvakt, eller at deres antall vakter reduseres, og overleger settes direkte i primærvakt uten assistentlege foran. Dersom fravær av assistentlegene pga sykdom eller kurs, skal overleger dekke primærvakt uten vakansvaktbetaling. 2. Det blir fellesvakt mellom flere spesialiteter, for eksempel skal ortopedene dekke opp for plastikkkirurgene. 3. Kun generelle indremedisinske overlegevakter. Dette forslaget er frafalt, alle er enige om at et universitetssykehus bør ha subspesialistvakter. 4. Ferieplaner, hvor sommerferien skal strekkes maksimalt, og organiseres uten vakansvaktgenerering. Dette har visstnok vært vellykket ved Ullevål. 5. Alle tjenesteplaner reduseres med en time, som fordeles på 15 minutter pr dag, mandag til torsdag. 6. Reduksjon i antall leger med totallønn. 7. Reduksjon i antall assistentleger. 8. Fjerne stimuleringstillegg for å rekruttere assistentleger. Alle forslag ble lagt frem på allmøte 24. september for alle legene ved UNN. Direktøren forklarte de økonomiske utfordringene på ca 200 millioner, og gikk gjennom de forskjellige løsningsforslagene. Han møtte ikke uventet stor motstand fra legegruppen. Spørsmålet er om legene vil akseptere disse innstrammingstiltakene, og om dette vil føre til at overleger slutter. Blir det slik at UNN virkelig får pingvinen til å fly, og at den flyr sydover? Kan pingviner fly? OVERLEGEN 13
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy