ikke håndtere denne utfordringen vil det offentlige helsevesenet slite. Dere som fagpersoner og som arbeider med liv og død, håp og fortvilelse, smerte og angst og med egne faglige ambisjoner er vel også mer interessert i å argumentere for å jobbe med egne pasienter og egen faglig karriere enn være med på nødvendige prioriteringer og omstillinger. Det å lede sykehus er en krevende oppgave - nærmest et dilemmaenes tyranni, fordi du hele tiden presses både ovenfra og nedenfra. Verdens fremste organisasjonsforsker Henry Minzberg sier at det å lede kunnskapsarbeidere som leger er omtrent like vanskelig som å gjete katter. Det å få gode fagfolk til å samarbeide med andre fagfolk, og til å jobbe i team krever god ledelse. Bare leger, om noen, klarer vel egentlig å inspirerer og kontrollere legenes faglige virksomhet. Er du grenspesialist på et sykehus, er lojaliteten til fagkolleger i andre land ofte større enn til avdelingen og sykehuset du arbeider ved. Gode ledere som har faglig autoritet, administrativ kompetanse og relasjonelle ferdigheter er kanskje den mest kritiske suksessfaktor for å håndtere den økonomiske situasjonen. Budsjettene vedtas hver høst. Hvordan tror du 2009 budsjettet blir? Vil Bjarne Håkon Hansen legge frem et budsjett som bidrar til å øke aktiviteten?. Jeg er ganske sikker på at helsevesenet vil bli prioritert i 2009 budsjettet. - Bjarne Håkon Hansen hadde nok ikke tatt nok tatt på seg helseministerposten - uten å sikre seg et godt valgkampbudsjett for å håndtere sykehusunderskudd og økende ventelister og ventetider. Jeg går ut fra at det blir midler til å følge opp Magnussenutvalgets innstilling om utjevning mellom regioner uten å straffe Helse Sør-Øst for mye. Jeg tror også det settes av midler til reell aktivitetsøkning (ikke bare pris- og lønnskompensasjon). Personlig kunne jeg også ønske meg at en i budsjettet trakk opp en mer forpliktende langsiktig finansieringsplan. Skiftende regjeringer har hyppig forandret forholdet mellom rammefinansiering og stykkprisfinansiering av sykehus. Politikerne sliter med at de på samme tid vil bruke stykkprissystemet for å gi insentiver til økt aktivitet, samtidig som de ønsker et rammefinansieringssystem for å holde kontroll på kostnader. Mens Bondevikregjeringen satte stykkprisandelen til 60 prosent, reduserte Stoltenbergregjeringen den til 40 prosent og Kristelig Folkepartis leder (og tidligere helseminister) Dagfinn Høybråten, har nå foreslått å sette den til 20 prosent. Denne uklarheten i bruken av kontroll og marked i finansieringssystemet skaper uforutsigbarhet. Det er ikke mulig å kombinere innsatsstyrt finansi- ering og fritt sykehusvalg med å begrense aktivitet og holde kostnadene nede. Mitt håp er at budsjettet gir utgangspunkt for å gi sykehusene mer forutsigbare langsiktige rammebetingelser. Den store realøkonomiske utfordringen for Norge – helsetjenesten - er at vi nå går mot mangel på arbeidskraft i forhold til de mange oppgaver samfunnet vil ha løst. Vi har begynt å forberede oss på ”seniorsamfunnet”, med en fordobling av antall personer over 65 år. De eldre vil stadig utgjøre en større andel av befolkningen og dette vil ha store konsekvenser siden eldre er mer avhengig av helsevesenet enn andre grupper. Dersom vi legger til grunn at antall ansatte i helse- og sosialsektoren skal øke like raskt i årene fremover som de siste 15 år, vil det innebære en økning fra 217.000 ansatte i 2005 til 348.000 i 2025. Samtidig vet vi at antall eldre i befolkningen øker, flere lever lengre med sykdommer, den medisinsk teknologOVERLEGEN 22
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy