Overlegen nr. 3 - 2009

Hva er likheten mellom legens autonomi som fagperson og legens autonomi som privatperson? Respekten for autonomi betyr at valg som individet gjør respekteres. Legen som profesjonell derimot, opererer innenfor et faglig fellesskap bygget på kunnskaper og profesjonsetiske og juridiske føringer. Dette forplikter legen som profesjonell. Dessuten forvalter legen fellesskapets ressurser. De valgene legen gjør har store konsek- venser for samfunnets ressurser. Derfor er legen også forpliktet av demokratiske helsepolitiske føringer. Profesjonell autonomi betyr altså ikke at den enkelte legen kan gjøre som han til enhver tid vil! Dette forsterkes av at legen sjeldnere opererer i et 1:1 forhold til pasienten, men er en av flere behandlere innenfor et team. Her ligger det store utfordringer! Hvorfor er legenes autonomi redusert i dag, og hva betyr dette? På noen måter hadde tidligere tiders leger mindre handlingsrom enn dagens, rett og slett fordi de kunne gjøre mindre for pasienten. Moderne medisin gir legene makt til å gjøre fantastiske ting for sine pasienter. Den andre siden av denne utviklingen er at kravene til faglig oppdatering øker og at best mulig evidens må ligge til grunn for intervensjoner. Dette er et viktig krav. Moderne medisin er også veldig dyr, og ressurshensyn må tas, derav behovene for prioritering av tjenester og av pasienter. Dersom ikke ressursene blir styrt og ressursene ikke blir utnyttet best mulig, taper de svakeste pasientene. Her har legene viktige oppgaver. Noen vil også si at mer jus har redusert legers autonomi. Men jusen gir sjelden klare svar Det bekymrer meg at noen leger bruker jusen som kokebok. Jusen kan supplere, men ikke erstatte gode faglige vurderinger bygd på godt faglig og etisk skjønn. Økte pasientrettigheter, mer kravstore pasienter, synes også å redusere legens autonomi. Forskning Olaf Aasland og jeg har gjort tyder på at mange leger opplever moralsk stress ved at taleføre pasienter krever ting som kan true svakere pasienter. Dette er galt i et rettferdighetsperspektiv og det fører til faglig utarming om leger gir etter for press som ikke kan begrunnes faglig. Til slutt vet vi at finansieringsordninger som innsatsstyrt finansiering påvirker faglige vurderinger, kassaapparatet kryper inn i hodet på legen, og det fører til behov for administrering og ikke minst kontroll. Dette reduserer i sin tur den faglige autonomien. Hva blir da igjen av frihet til den enkelte legens skjønn? Dette spørsmålet er helt sentralt. Innenfor rammene av fag, etikk og jus og en riktig ressursforvaltning, må legen ha muligheter til å tilpasse Reidun Førde, Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, intervjuet av Arne Laudal Refsum Autonomi bygger på tillit • Autonomi betyr ikke at legen kan gjøre som han vil • Moderne medisin gir legene makt til å gjøre fantastiske ting • Jus gir sjelden klare svar i kompliserte spørsmål • Reidun Førde er professor ved Universitetet i Oslo • Tidligere leder av Legeforeningens etiske råd OVERLEGEN 12

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy