• Vil et økende gap mellom pasientens forventninger på den ene siden og samfunnets vilje til å stille ressurser til rådighet på den andre siden føre til at legen som pasientens advokat og samfunnets portvokter kommer ytterligere i skvis, og dermed får sin autonomi ytterligere svekket siden ingen er fornøyd? Jeg tror dette avhenger av hvordan ressursere fordeles. Rollen som pasientens advokat på den ene siden og samfunnets portvokter på den andre er noe leger er bevisst og de klarer å balansere disse hensynene på en god måte. Det jeg frykter er at ressursene skal bli så knappe at legene tvinges til å legge hovedvekt på portvokterrollen. • Du skriver:" I tillegg er det politiske grunnlaget for autonomien svekket fordi profesjonen har mislykkes med å beskytte pasienter fra inkompetente leger og dårlig standard". Dette er sterke påstander, kan du belegge dem bedre? Påstanden er kanskje litt flåsete, men som jeg skriver: "De profesjonelles autonomi er tilkjempet og opprettholdt på politisk plan. De profesjonelle får beholde kontrollen over sitt eget virke på bakgrunn av deres kunnskap. Deres profesjonsetiske normer og verdier skal sikre at illegitim praksis ikke forekommer". Når Dagbladet lager en sak om en lege som har opptrådt uetisk, forteller dette lekfolk og politikere at det faktisk forekommer "illegitim" praksis i legestanden. Tilstrekkelig med offentlige fortellinger om situasjoner hvor leger har opptrådt illegitimt vil bidra til å svekke det politiske grunnlaget for legers autonomi. Ekstern kontroll kan bidra til å gjenopprette tillit og igjen styrke autonomien. Jo mer tillit legene har, jo større er potensialet for opplevelsen av autonomi. Les hele masteroppgaven: http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=75251 Les Arne Laudal Refsums innlegg om Autonomi i Overlegen nr. 2-2008, side 4-5 http://www.legeforeningen.no/asset/39256/1/Overlegen+2+-+2008.pdf OVERLEGEN 17
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy