1) Hvilke verv har du hatt i Legeforeningen? Jeg startet midt på 80-tallet med styreverv i Offentlige legers landsforening (OLL) som det den gang het. Satt i 2 perioder. Etter dette hadde jeg oppgaver i en del komiteer og utvalg. I 1998 ble jeg valgt inn i spesialitetsrådet og har vært der siden, de siste 4 årene som leder. I kraft av denne posisjonen har jeg vært fast møtende i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. De siste 4 årene har jeg også møtt fast i UEMS. I tillegg har jeg vært leder av spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin i 12 år. 2) Du har vært i Spesialitetsrådet i 3 perioder, hvor viktig er arbeidet som gjøres her, hvilken betydning har det for ivaretakelse og justering av spesialistutdannelsen for leger i Norge? Arbeidet i spesialitetsrådet er viktig fordi det er et av de viktige organer i kvalitetssikringen av spesialistutdanningen av leger. Det er også et viktig kontaktorgan overfor Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Norsk Pasientforening og universitetene. 3) Som leder var du ansvarlig for rådets utredning om behovet for spesialister i den kommende 10 års perioden, - noen funn du vil trekke frem fra dette arbeidet som vil ha betydning for utviklingen fremover? Utredningen ledet frem til forslag om å etablere en spesialitet i rusmedisin og etablering av kompetanse- områdene. Begge disse forslag ble vedtatt på landsstyremøtet i år og det var viktig. Blir disse forslag også støttet av departementet vil det bety mye i årene fremover. De viktigste funn jeg vil trekke frem er den betydelige mangel på spesialister det vil bli i årene fremover og hvor ujevnt dette er fordelt mellom de forskjellige spesialitetene. I Norge har mange arbeidsgivere et helseforsikringstilbud som om nødvendig, innebærer behandling i utlandet og da ikke bare for de ansatte, men også for deres familier. Om vi i spesialisthelsetjenesten ikke kan yte tjenester av internasjonal kvalitet også mht ventetid, generell service som bl.a. gode rom, tilpasset kosthold, tilstrekkelig tolketjeneste, rehabilitering i vakre omgivelser osv. så kan det hende vi får mindre å gjøre om noen år. Det er ikke bare de ”rike” som reiser og blir behandlet utenfor landet, mange ”vanlige” mennesker i vårt land tar seg råd til ”utebehandling”. Ungdommene fikser tennene sine i Thailand for en brøk del av prisen her hjemme. Etter hvert blir de eldre og får andre ting som trenger reparasjon og da er veien kort til et system som de allerede har gjort seg kjent med og som de liker bedre enn hva vi har å tilby. Hva kan vi gjøre for å bedre forutsetningene for tilstrekkelig og god spesialisthelsetjeneste for alle her i landet med fullt fokus på kjernevirksomheten? I ukeavisen Ledelse den 28.08.09, uttaler NHH-profesor William Brochs-Haukedal følgende om systemene sykehusene hos oss nå styres etter: ”Det er en farlig utvikling, som må stoppes”. Han er ekspert på ledelse og mener at New Public Managment, fagbetegn- elsen på de prinsippene sykehusene styres etter, fører til de alvorligste frustrasjonene blant de ansatte. Det er etter hans mening et upersonlig og autoritært system av budsjetter, rutiner og mål, som tar fra de ansatte motivasjon og arbeidsglede og setter kortsiktige resultater foran medisinfaget og livskvaliteten til pasientene. Brochs-Haukedal får følge av andre eksperter i denne kritikken står det i artikkelen som er skrevet av Bjørn R. Jensen. Intervju med Frank An Redaktør Arild Egge intervjuer Frank Andersen. OVERLEGEN 24
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy