Anestesiologi deles inn i fire søyler: anestesi, intensivmedisin, akuttmedisin og smertebehandling. Faget er altså omfattende, og det er dessuten en jevn økning av prosedyrer der sedasjon eller narkose er ønsket, også ikke-kirurgiske innen pediatri, indremedisin, radiologi m.fl. Hva forventer vi oss så fremover? Først og fremst slites faget mellom ønsket om å holde oss samlet og ønsket om å skape subspesialiteter av søylene, særlig intensivmedisin. Dessuten har større sykehus ofte seksjoner for ortopedisk anestesi, nevroanestesi, hjerteanestesi etc. Slik seksjonering kan være effektiv for elektiv drift, men anestesiologer med fast seksjonering mister raskt breddekompetanse, og dette kan skape problemer ved akuttsituasjoner og ikke minst for organiser- ing av vaktarbeidet. Dette er en av anestesiologiens utford- ringer: hvordan kombinere god elektiv drift med opprettholdelse av den breddekompetanse som kreves i akuttsituasjoner. Det kan av og til virke som om det er manglende forståelse for dette utenfor faget. Ofte møter vi et sterkt ønske om faste seksjoner eller team. Dette er forståelig, men likevel neppe egentlig ønskelig. Akuttsituasjoner som krever breddekompetanse kan oppstå hos de fleste pasienter. Dessuten må vi i et seksjonert system øke vaktbemanningen for å sikre at den nødvendige kompetanse er tilgjengelig. Og, sist men ikke minst er det jo slik at personell som alltid skal være tilstede på dagtid ukedager ikke kan ta vaktarbeid, og blir det mange slike (og det gjør det om alle skal være fast tilgjengelig på dagtid!) så blir det umulig å få kompetent personell til å dekke vaktene. Seksjonering må altså av faglige hensyn kombineres med rotasjonsordninger og av fag- og driftshensyn innarbeides i vaktordninger. Vi erfarer et økende press om at personell uten anestesiologisk kompetanse skal administrere anestesi, ofte såkalte lette anestesier. Dette vil vi sterkt advare mot. Midler som gir redusert våkenhet har en rekke bivirkninger og gir for eksempel risiko for tap av frie luftveier samt redusert pusterefleks. Da kan det svært fort gå meget galt, og det kan være avgjørende at situasjonen håndteres av personell som raskt gjenkjenner, forstår og kan håndtere denne. Debatt om subspesialisering ser vi i mange medisinske miljøer, og i vårt fag er dette særlig aktuelt mht. intensivmedisin. Denne er blitt så kompleks, og er i så rask utvikling, at mange mener at man for å bli en god intensivmedisiner må bruke all sin tid innenfor dette feltet. Andre ser at dette vil skape store utfordringer på mange sykehus, bl.a. fordi for få leger kan avsettes fast FaMe Av Per Meinich, Leder Norsk Anestesiologisk Forening Anestesifaget – travelt og mangslungent Norsk Anestesiologisk Forening fyller 60 år og er en vital 60-åring! Vi har over 1000 medlemmer, tallet er raskt stigende, og likevel er det mangel og vanskelig å rekruttere anestesiologer på mange av landets sykehus. OVERLEGEN 34
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy