Karasek og Theorells Krav-kontrollmodell 4. Som det fremgår av figuren kan arbeidstakerne tåle ganske høye krav i arbeidet hvis de samtidig har høy grad av egenkontroll (autonomi) i arbeidssituasjonen. Motsatt har det vist seg uheldige helsemessige konsekvenser av å ha et arbeid med høye krav og samtidig lite kontroll, og dette gjelder både mentale (stress, utbrenthet, depresjon) og somatiske helseproblemer (koronar hjertesykdom). De forholdsvis få studier som er gjort med denne modellen blant leger viser det samme som i andre yrkesgrupper5;6. Erik Falkum og medarbeidere har vist at yngre norske leger opplever mindre grad av autonomi i arbeidet enn eldre leger, og at det blant leger er fire ganger så mange som opplever betydelig tidspress sammenliknet med andre akademikere 7. Vi har også funnet at emosjonelt krevende pasientarbeid og tidspress er knyttet til psykiske problemer og til og med selvmordstanker blant norske turnusleger8. Over tid er det imidlertid problemer med å balansere arbeid og familietid (tidsklemma) som oppleves mest stressende9. Her bør under- strekes at både individuelle og organisatoriske (kontekstuelle) faktorer er medvirkende. Vi vet at arbeidsstress blant medisinske studenter og unge leger har sammenheng med personlighet – i første rekke nevrotisisme (selvkritikk, lav selvtillit) og en tvangspreget personlighetsdimensjon (kontroll, samvittighetsfullhet). Hvorvidt lav autonomi er en mellomliggende (medierende) variabel eller har en selvstendig effekt gjenstår å se. Emosjonelt krevende pasientarbeid likner emosjonell utmattelse som er den viktigste faktor i Maslachs utbrenthetsbegrep. Vi vet at mange av legene som søker Villa Sana er både svært stresset og utmattet, og hele 21 % av dem har alvorlig overveid suicid. Den gode nyheten er at både arbeidsstress og utbrenthet reduseres betraktelig ett år etter rådgivningsoppholdet10. Har legers autonomi noen betydning for arbeidet deres? Som nevnt innledningsvis er det vanskelig å møte den enkelte pasients individuelle behov uten en viss grad av selvstendighet og valgfrihet som lege. Samtidig hører det også med at pasientenes autonomi og medvirkning må ivaretas i lege-pasient-forholdet. Hvis ikke risikeres en for stor grad av paternalisme som kan virke passiviserende og til og med skadelig ovenfor pasientene11. Innen arbeids- og organisasjonspsykologien kommer det nå flere studier som fokuserer på positiv psykologi, arbeidstilfredshet og engasjement. Det er vist at autonomi i arbeidet er noe som kan fremme arbeidstilfredshet også blant leger. Det å ha frihet til å jobbe med noe en trives spesielt med bare en dag i uken kan gjøre den store forskjellen12. For å være litt personlig til slutt: Det er forstemmende å høre om store norske sykehus med utilstrekkelige antall legekontorer og til og med åpne kontorlandskap der det skal drives forskning og veiledning. Ved Mayo Clinic, Minnesota har legene som motto ”Patients First”. Som et privat drevet hospital er de helt avhengige av fornøyde pasienter. Da vi har så enestående data på norske leger, var jeg i fjor invitert til et møte der angående mental helse og trivsel blant leger. Noe av det som gjorde mest inntrykk var hvor godt organisert hele dette sykehuset er rundt lege-pasient-forholdet. Alle legene - også de i forskning og administrasjon - måtte se pasienter minst fem halve dager i uken (arbeidet er organisert rundt ti halve dager per uke). Høy produktivitet var et viktig mål. I tillegg til egne legekontor, var det tilrettelagt en egen ”lounge” (River room) der kun leger hadde adgangskort, med fri kaffe, mineralvann og snacks, arbeidsstasjoner med datamaskiner, og salong med gode stoler og runde bord for lett tilgjengelig konferanse med andre leger og organspesialister rundt vanskelige pasienttilfeller. Til nytte for legenes autonomi, deres arbeidslyst og ikke minst den enkelte pasient. OVERLEGEN 8
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy