Tariffavtalens A2, § 4 Faglig utvikling, videreutdanning m.v. § 4.1 Generelt Partene er enige om at helseforetakene skal legge til rette for at den enkelte lege skal kunne gjennomføre en kontinuerlig kompetanseutvikling, bl.a. gjennom deltagelse i for eksempel undervisning, veiledning og forskning. Den enkelte lege er forpliktet til å vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse. Hvordan er situasjonene? Får vi gått på de kursene vi trenger? I en artikkel i dette nummeret av Overlegen fremgår det at Fond III bare har motatt søknad fra vel 1000 overleger 1. halv- år, og tilsvarende i fjor. Vi er ca 6.000 overleger, og burde vel ha som tommel- fingerregel ett kurs pr halvår, i snitt. Det skulle altså vært 6.000 søknader. Er det arbeidsgiver som betaler resten, eller kommer vi ikke på kurs fordi drift- og økonomihensyn krever kortsiktig reduksjon, som dessverre alt for ofte blir varig? OUS bestemte i fjor at deltagelse på kirurgisk høstmøte skulle reduseres kun til foredragsholdere. Det ble et voldsomt oppstyr, og Siri Hatlen er referert på å si: ”Dette gjør jeg ikke en gang til.” Det er kanskje derfor de velger røntgenavdelingen i år? Legeforeningen brukte for noen år siden mye ressurser på å utvikle LEIF, et elektronisk plattform for å planlegge og registrere etterutdanning. Her kunne du gå inn å velge oss en kollega som partner som kunne kommentere og gi råd i forhold til dine kurs/etterutdanningsplaner. Dette ble presentert for de fagmedisinske direktørene i RHFene i 2007, men de var bare skuffet over at Legeforeningen kunne lage noe som ikke var underlagt arbeidsgivers styringsrett. Det er heller ikke mange av oss som bruker systemet. Nær 900 leger er registrert i systemet, av disse nær 600 sykehusleger. Hvordan skal vi få satt en kontinuerlig etterutdanning i et system hvor dettte er en selvfølgelig del av virksomhetens basisdrift, og ikke bare en utgift? Må vi gå til resertifiseringsordninger før vi som arbeidstagere og arbeidsgiverene våre tar dette på alvor? Jeg vet at mange gode, faglig flinke overleger utsetter både årlige kurs, og overlegepermisjon (utdanningspermisjon) av hensyn til pasientene og avdelingens drift. Dette er ikke lurt, det blir brukt mot dem senere, og brukes aktivt som et argument både for sentralisering og tvungen ambulering. I næringslivet er det en selvfølge at etterutdanning er en viktig del av jobben: Statoil, som riktignok er børsnotert, men absolutt statsdominert skriver følgende på sine nettsider om karriereutvikling: ”Din personlige og faglige utvikling er viktig for oss. Våre medarbeidere og deres ulike talenter og bakgrunn gjør at vi kan levere det vi lover.” Om utviklingsmuligheter skriver de: ”Sammen sikrer vi at du har rett kunnskap, kompetanse og støtte for å utføre jobben. Vi gir og mottar lærdom.” Vi må komme dit at medarbeidersamtaler skjer jevnlig, og hvor karriere- plan, videreutdanning og dine og arbeidsgivers felles behov blir klarlagt. Det er dessverre et stykke igjen. OVERLEGEN 13
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy