Pressedekningen var massiv. Undertegnede var i utlandet da saken kom opp, og jeg leste derfor alle artiklene og oppslagene samlet noen dager i etterkant. Det gjorde et voldsomt inntrykk, spesielt fordi de to kollegene som fikk størst søkelys på seg ble eksponert med fullt navn og også bilde. Det ble fokusert på at legene var utenlandske, og vinklingen var svært krass og kritisk. Nordland legeforening har i etterkant av disse hendelsene valgt å klage tre aviser – VG, Avisa Nordland og Aftenposten, samt NRK nett inn til Pressens faglige utvalg for brudd på Vær Varsom plakaten på 3 punkter: Punkt 4.7: ” Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold…..” Punkt: 4.14 ” De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.” Punkt 4.5: ”Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.” Klagene er framsatt i full forståelse med de angjeldende kollegene, men som lokalforening fant styret det riktig at vi klaget på et prinsipielt grunnlag og ikke overlot dette til medlemmer som var i en svært vanskelig situasjon. Hvorfor var det rett å klage? Medias omtale av helsepersonell og deres arbeid er spesielt utfordrende fordi helsepersonell som omtales i reportasjene i all hovedsak er bundet av sin taushetsplikt. Helsepersonell har på grunn av taushetsplikten derfor ikke en reell mulighet til imøtegåelse. Margit Steinholt Leder, Nordland legeforening Styremedlem, OF Ingen rettssikkerhet for helsepersonell? I slutten av juni 2010 eksploderte den såkalte ”kirurgisaken” fra Bodø i media. I løpet av noen hektiske dager midt på sommeren kom den ene triste pasienthistorien etter den andre fram i en av landets største tabloidaviser. Flere andre aviser fulgte på, og det ble rettet et svært kritisk søkelys på den kirurgiske virksomheten som hadde funnet sted ved Nordlandssykehuset. Det hele kulminerte med at først klinikksjef og til slutt foretakets direktør måtte gå. OVERLEGEN 18
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy