”Kvalitet” er et in-ord i helsevesenet. Alle vil ha det. Noen må måle det. Få vet hvordan. Nåværende kvalitetsindikatorer i norske sykehus oppleves som lite klinisk relevante. Men nå er noe nytt på gang i Norge; Kunnskapssenteret har kommet med en start, et forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Men Danmark har kommet lengre og fokuserer annerledes. Kan vi lære noe av ”Den Danske Kvalitetsmodell” (DDKM)? Den danske modell Danskenes modell har en klinisk innretning. Formålet med modellen, som nå er implementert i Danmark, ”var bl.a. at fremme gode og sammenhængende patientforløb, hvor patienterne direkte oplevede en forbedring af kvaliteten, samt at definere god kvalitet på et internationalt højt niveau” (Ugeskriftet for Læger 171/20 2009). Modellen er nasjonal og obligatorisk og er utviklet i samarbeid mellom nasjonale og regionale myndigheter, sykehusledelse og fagmiljø. Det er så langt laget 104 standarder innen tre kategorier; • 35 organisatoriske standarder, bl.a. 10 innen kvalitets- og risikostyring • 54 generelle pasientforløpsstandarder, bl.a. 6 om diagnostisering, 6 om medisinering • 15 sykdomsspesifikke standarder, guidelines for noen tilstander, bl.a. apopleksi, lungekreft og schizofreni Standardene er som hovedregel blitt utarbeidet i samarbeid med relevante fagpersoner. Modellen baserer seg på akkreditering med ekstern survey hvert tredje år. Vurderingen ser til om det foreligger aktuelle retningslinjer, om de er kjent og brukes av de ansatte, om data rappor- teres og om det iverksettes tiltak for kvalitetsforbedring. Man sjekker således om institusjonen gjør det de skal gjøre på systemnivå og om det som meldes av feil, faktisk blir omsatt til læring i det daglige arbeidet. Man måler ikke behandlingsresultatene på hver pasient. Resultatet av akkrediteringen offentliggjøres, og institusjonene blir enten akkreditert, eller akkreditert med merknader, eller ikke akkreditert. Kunnskapssenterets forslag Kunnskapssenterets forslag til ramme- verk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystemet (Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 16-2010, juni 2010) munner ut i 18 anbefalinger. Denne rapporten synes å legge mer opp til et styringsfokusert system, for byråkrater og politikere. De to første anbefalingene indikerer denne retningen: Anbefaling 1, Formål, sier at ”hovedperspektivet for systemet skal være helsepolitisk styring og læring. Dette omfatter • Samfunnsmessig legitimering og kontroll: for å gi allmennheten innsikt i helsetjenestens ytelser i samfunnsmessig og helsepolitisk sammenheng • Virksomhetsstyring: som verktøy for helsepolitisk styring og ledelse i helsetjenesten” Anbefaling 2, Målgrupper for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet, ”er i prioritert rekkefølge: 1. Det politiske nivået, helseforvaltningen og ledere på overordnet nivå i helsetjenesten 2. Allmennheten, pasienter og pårørende 3. Personell/ledere i helsetjenesten på lokale nivåer 4. Forskere innen ulike områder 5. Studenter og undervisere på alle nivåer i helsetjenesten” Kvalitetsindikatorer - hva for hvem? Innlegg av Jon Helle, nestleder i Ofs styre Skal et nytt nasjonalt kvalitetssystem først og fremst lages for byråkrater og politikere eller primært fokusere på kvaliteten i de enkelte pasientmøter? OVERLEGEN 22
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy