arbeidsmiljø og økonomi som styringsgrunnlag i sykehus”, er det vanskelig å komme forbi prioriteringer. Vi gjør det hver dag, uten at det nødvendigvis tar livet av pasientene. Men uten tvil påvirker prioritering både arbeidsmiljøet, og direkte og indirekte kvaliteten, på det vi gjør. Vi vet at noen må komme foran andre, at noen må vente, at noen ikke kan få utført ”de riktige tingene på riktig tid til riktig sted”. En gang i silurtiden lærte jeg at definisjonen på kvalitet var å ”innfri de forventningene mottager hadde til varens-/ tjenestens innhold/ spesifikasjoner”. Mye vann har rent i havet siden Legeforeningens sykehusnettverk for kvalitetsforbedring balet med disse spørsmålene under Hans Asbjørn Holms ledelse, og faktisk utga to leseverdige monografier i ”den gule serien” *) i etterkant. Dermed er det med forventning jeg ser fram til foreningens nye satsning i året som kommer, dels som et hovedemne på fagkonferansen, dels som emne for statusrapporten 2011. En ting er sikkert - mye har endret seg i sykehusverdenen siden silurtiden i 90-årene. Da diskuterte vi ledelse i sykehus med fokus på sykepleierne og andre høgskoleutdannede kolleger, og kanskje konsentrerte vi oss så mye på de gruppene at vi ikke så at juristene og økonomene snek seg inn bakveien i ly av Foretaksreformen. Vi kan spørre oss hvor faget- og kvaliteten- og arbeidsmiljøet- blir av, når dagens IT-baserte registreringsskjemaer og rapporter er fylt ut og sendt. Jeg spør meg selv - var det vi ”Kvalitetsfolkene” som la grunnlaget for den registreringsiveren vi ser i dag - eller er det de økonomiske styringsparamet- rene som gjør det nødvendig? FaMe ansvar» Norsk kirurgisk forening (NKF) har siste tiår vært organisert som en føderasjon av de kirurgiske grenspesialistforeningene. Styret i NKF består av lederne av grenspesialistforeningene i tillegg til en egen valgt leder og en representant for yngre leger. Arbeidsoppgavene er fordelt slik at fagpolitiske spørsmål og saker som er felles for de ulike spesialitetene i stor grad håndteres av NKF, mens spesifikke faglige spørsmål behandles av grenspesialistforeningene. Utfordringen er å identifisere de spørsmål som naturlig hører hjemme på en overordnet tverrfaglig arena, samtidig som NKF støtter opp om den enkelte spesialforening. I løpet av de siste fem år har Norsk kirurgisk forening gått fra å være en selvstendig spesialforening til en fagmedisinsk forening i Legeforeningen. På denne måten kan vi være synlige overfor vår moderorganisasjon Legeforeningen og delta i aktuelle prosesser og være premissleverandør for viktige beslutninger i Legeforeningen. Omorganiseringen internt i Legeforeningen har gjort de fagmedisinske foreningenes rolle viktigere. De fagmedisinske foreningene skal danne grunnlaget for det medisinske, faglige arbeidet i Legeforeningen. I tillegg til egne faglige og vitenskapelige oppgaver skal de fagmedisinske foreningene samlet bidra til at LegeParaplyorganisasjon med lange tradisjoner Store utfordringer på mange områder krever engasjement. Fag og pasient trenger en organisasjon som gjennom prosesser, budsjettsalderinger og faglige omstruktureringer først og fremst garanterer for det medisinsk faglige. Det skal likevel bli litt tid til feiring av 100 års jubileet neste år… Olaug Villanger, Leder Norsk kirurgisk forening OVERLEGEN 27
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy