foreningens arbeid med legeutdanningen er av høy kvalitet. Vi observerer en styrket plass for faget i Legeforeningen. De fagmedisinske foreningene har beriket foreningen, gir mangfold og tyngde og er etterspurt av departementet, direktorat og Kunnskapssenteret. De har styrket Legeforeningens omdømme. De fagmedisinske foreningene har deltatt aktivt i debatter om Hovedstadsprosessen, forskning og spesialistutdanning. Legeforeningens statusrapporter er også forankret i de fagmedisinske foreninger. Både kirurger og Legeforeningen vil ha stor nytte av at man finner gode løsninger som man står sammen om. God og konstruktiv kommunikasjon vil være avgjørende og erfaring tilsier at takhøyden er stor for meningsutveksling og – forskjeller innad. Norsk kirurgisk forening som paraplyorganisasjon for de kirurgiske grenspesialitetene, prøver å fokusere på fellesnevnerne i de kirurgiske fag til tross for økende spesialisering, slik at norske kirurger kan fremstå som en samlet gruppe i viktige spørsmål i forhold til politikk, organisasjon og fag/fagutvikling. NKF bør være felles talerør for de kirurgiske fagmiljøer i helsepolitiske spørsmål og i saker som dreier seg om ledelse, drift og kvalitet av kirurgisk virksomhet. NKF bør ha en betydningsfull rolle som premissleverandør overfor politiske myndigheter, organisasjoner og ikke minst Helseforetak i spørsmål som berører kirurgi. NKF er blitt en stadig viktigere høringsinstans, og er allerede en svært viktig aktør vedrørende utdanningsspørsmål, traumebehandling og ikke minst kvalitetsarbeid innen faget. Viktige oppgaver fremover Norsk kirurgisk forening har et klart fokus på faglighet og kvalitet og opprettholdelse av kompetanse i den kirurgiske virksomheten i norske helseforetak og i Legeforeningen. NKF bør være advokat for at det kirurgiske fag utøves med høy kvalitet. Vi må ha fokus på forskning og undervisning og fag må ikke bli en salderingspost i en økonomisk og politisk drakamp. Det er mange aktører som forsøker å ta eierskap til prosesser som er sentrale for kirurgene og ikke minst pasientene. I slike prosesser er det viktig at de faglige argumentene er synlige. Legeforeningen vil være tjent med at kirurgene er synlige for å kunne få gode innspill tidlig i startfasen av viktige prosesser. Vår nye helseminister ønsker å fremme begeistring. Hun mener samarbeid og begeistring er suksesskriterier for å lykkes. For oss leger vil begeistringen først og fremst ligge i det faglige. Det dreier seg for mye om bunnlinjen nå. Det er for lite fokus på den gjensidige avhengigheten mellom pasientbehandling, forskning og utdanning, arbeidsmiljø og økonomi/ressurser. Overgripende saker og saker som går på tverrfaglig samarbeid er viktige saker for Norsk kirurgisk forening. Utdanningsspørsmål, traumebehandling, organisering av akutt kirurgi og spørsmål om rammebetingelser for kirurgi ved norske sykehus vil være eksempler på hva NKF engasjerer seg mye i. Traumeutvalget i NKF har nedlagt en betydelig innsats innen traumebehandling gjennom utvikling av systemer og register, utdanning og formidling via kurs, møter og kongresser. Vi trenger å bygge opp leger som gode ledere og ledelse som innbefatter mer enn administrasjon. Andre viktige tema er integrasjonsprosessen og funksjonsfordelingen i Hovedstadsprosessen som sannsynligvis vil bli førende for resten av landet. For øvrig er statuttene til Norsk kirurgisk forening en god ledesnor for hva som er viktig for styret i foreningen å arbeide videre med. Utdanning og rekruttering Norsk kirurgisk forening har i mange år engasjert seg i utdanningsspørsmål, og det nye styret har identifisert ulike angrepsvinkler av nettopp utdanning som en av de viktigste satsningsområdene fremover. Styret i NKF er opptatt av rammevilkår og struktur på kirurgiutdannelsen og ser et klart behov for effektivisering av utdannelsen av kirurger i Norge. Rammevilkår for utdanning av legespesialister i Norge har endret seg betydelig de senere år. Utdanning av legespesialister generelt er i endring, men utfordringen er kanskje spesielt stor for utdanning av kirurger av flere årsaker. Arbeidstiden er blitt kortere, nye kirurgiske teknikker er introdusert, det skjer en økende grad av grenspesialisering, det er økende produksjonspress og mangel på kirurgspesialister. Det foreligger nå en revidert utdanningsplan for utdanning i generell kirurgi og de kirurgiske grenspesialitetene. De nye spesialistkravene vil gi rom for en enklere gjennomføring av spesialitetene enn tidligere. Norsk kirurgisk forening mener det fortsatt er behov for revisjon av struktur og innhold i utdanning av kirurger i Norge, og har tatt initiativ overfor Legeforeningen for å diskutere dette videre. Norsk kirurgisk forening har de senere år styrket sitt internasjonale kontaktnett med søsterorganisasjoner som er engasjert i utdannelse. Via NKF sitt internasjonale faglige nettverk er to internasjonale kurskonsept introdusert i Norge. ATLS (Advanced trauma life support) er et kursprogram som trener spesialister i håndtering av traumepasienter etter FaMe OVERLEGEN 28
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy