innkomst i sykehus. Det er utviklet av American College of Surgeons og er implementert i mer enn 50 land. Norsk kirurgisk forening er ansvarlig for innføring av ATLS i Norge og har eierskap til dette. I dag er ATLS kurset obligatorisk i den generelle kirurgiske utdanningen. ”Basic surgical skills” kurs er utviklet av Royal College of Surgeons of England og fokuserer på å trene kirurgikandidater i manuelle ferdigheter tidlig i utdannelsen. Det er nå gjennomført tre kurs i basal kirurgisk teknikk etter mal fra RCS og kursene har vært svært godt mottatt. Vi håper at kurset på sikt skal bli en del av den obligatoriske utdanningen av kirurger generelt. Styret ønsker å få til et utvidet internasjonalt samarbeid om utdanning av kirurger og se om andre veletablerte kursopplegg fra kolleger i andre land kan overføres til Norge. I grenspesialiteter med få utdanningskandidater i Norge burde norske kandidater kunne ta tellende kurs til spesialiteten for eksempel i Storbritannia. Vi tror at et økende samarbeid mellom Norsk kirurgisk forening, Universitetet og offentlig myndighet (Helsedirektoratet/regionale helseforetak) har store potensialer for å effektivisere kirurgi utdannelsen i Norge. NKF sitt siste engasjement innen utdanning gjelder innføring av den kirurgiske sjekklisten, såkalt ”safe surgery” konseptet fra WHO. Et viktig spørsmål er om sjekklisten i seg selv har en særskilt kontrollfunksjon eller om sikkerheten allerede ivaretas godt nok gjennom de kontrollrutiner og prosedyrer som allerede er innarbeidet på norske operasjonsavdelinger. Den første nasjonale tverrfaglige konferansen om innføring og bruk av sjekklisten for trygg kirurgi ble arrangert medio april til godt oppmøte. Det er et økende rekrutteringsproblem i norsk kirurgi. NKF ønsker økt fokus på rekruttering av begge kjønn til de kirurgiske fag. Det er nå over 60 % kvinner i medisinstudiet, men kun ca 10-15 % kvinner i de ulike kirurgiske spesialiteter, i noen av dem sågar mindre. Styret håper at valget av den første kvinnelige leder i foreningen kan bidra til at faget kan rekruttere enda flere kvinner. Generell kirurgi, som lett faller mellom to stoler, må ivaretas. Kirurger i periferien er også opptatt av omstillingsprosessene og funksjonsfordelingen i Hovedstadsprosessen som sannsynligvis blir førende for resten av landet. Hvor lite nedslagsfelt kan aksepteres for å drive med kreftkirurgi? Greier regionssykehusene å gi slipp på noe når andre ting blir sentralisert? Bør vi se på alternative organisasjonsmodeller, kan flere sykehus arbeide sammen innenfor spesielle felt osv? Styret i Norsk kirurgisk forening håper vi fortsatt kan høre mye til kirurgene fremover, gjennom virkemidler som kommunikasjon innad og utad. Innad gjennom våre egne medier i form av et revitalisert medlemsblad ”Kirurgen”, vår nyopprettede hjemmeside og direkte kontakt med medlemmene gjennom e-mail/Min side, arrangement av kurs mm. Høstmøtet vil bli en enda viktigere arena for det norske kirurgiske fagmiljø fremover. Utad gjennom åpenhet overfor almennhet og media og deltagelse i den offentlige debatt, samt gjennom arrangement av kurs, møter og kongress. Norsk kirurgisk forening feirer neste år sitt 100 års jubileum, og i den forbindelse vil det foreligge en ny jubileumsbok om norsk kirurgis historie. For øvrig vil det være en begivenhet som ikke vil bli forbigått i stillhet. FaMe OVERLEGEN 29
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy