En dag jeg bladde gjennom gamle bøker kom jeg over Husmorboka. Her kan man finne mange gode tips for den som vil skape et godt hjem. Det er et eget kapittel som heter sykepleie, og der kan man lese følgende anbefaling til husmødre: ”Man skal gjøre nøyaktig som legen har bestemt”. Det gis ingen begrunnelse for dette påbudet; det er kun en klar beskjed om at det er sånn det skal være. Dette burde egentlig ikke være noe å stusse over, men i våre dager er det blitt et sjeldent standpunkt. I dag er det vanligere at pasienter ser på legens ord som et råd på lik linje med det de får fra naboen, det de leser i ukas horoskop, det de hører fra homeopaten sin, eller det som ”står på nettet” (uten at de tar hensyn til hvilken nettside det står på). Et hvert menneske er selv best i stand til å finne ut hva som er sant, tenker man gjerne, også når det gjelder helse. Hvordan har vi kommet hit? Svaret er komplekst og må ses i sammenheng med andre endringer i tiden, men en viktig brekkstang i detroniseringen av legestanden var nok at Legeloven ble erstattet av Helsepersonelloven. Allerede ved navnet på loven begynner problemet: Alt helsepersonell skal liksom behandles likt og leve opp til de samme kravene. Man stiller ikke større krav til leger enn andre, og dermed får legene heller ikke mer ansvar og tillit. Etter at kvakksalverloven forsvant, er det knapt noen som kan hindres i å tilby ”helsetjenester”. For publikum blir dermed skillelinjene utydelige mellom leger, sykepleiere, hjelpepleier, vernepleiere, miljøterapeuter, aromaterapeuter, healere, coacher, spåkoner og alle andre som mener noe om kropp eller sjel. Rettighetsfokuseringen vi har i samfunnet gjør dessuten at man er konstant på jakt etter noe å klage på. Pasientene oppfordres til å se på seg selv som ”brukere”, og som gode forbrukere skal de være skeptiske til om legen ”leverer varene”, slik han bør. Dette innbyr til å anse seg som parter i en konflikt, og slikt blir det ikke gode lege-pasient-forhold av. Tilbake på pidestallen! Artikkelen er publisert i Ylf-Forum nr. 3-2010. MORBUS NORVEGICUS Kristoffer Brodwall Kommentér gjerne på norvegicus.no Rettighetstenkningen er en pest som rammer hele samfunnet. Arild Egge, red Vi oppfordret i nummer 2 til engasjerte debattinnlegg. I YLF forum har de en miniserie som kan inspirere, og hensikten forfatterne oppgir ”er et engasjement for å ta faget tilbake”. Frustrasjonen over å bli satt til side gjelder altså ikke bare leger som har vært med en stund, også nyutdannede i starten av sin karriere ser problemet. Det gir litt økt gyldighet til egen frustrasjon – det er altså ikke bare et fenomen som skyldes tilstivning og endringsuvillighet. Bevares, de yngre kan være engstelige for å gå glipp av privilegier og annet kan sies for å svekke betydningen av et engasjement. Likevel, forfatteren kan rett og slett ha et poeng og engasjementet kan være på sin plass - og med sin energi fungere som en inspirasjon hvis man skulle kjenne resignasjonen sige inn over seg. Vi bringer dette fra siste ”Forum”, nummer 3 i rekken av 6 – kanskje bringer vi de øvrige i følgende nummer. Uansett, de to foregående finnes på www.norvegicus.no . Forfatterene er foruten Kristoffer Brodwall, Torbjørn Folstad og Morten Magelssen. Det er tenkt at den siste skal bli en oppsummering av miniserien. OVERLEGEN 30
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy