Legers kliniske hverdag har alltid vært preget av høyt arbeidspress. Beslutninger skal tas på bakgrunn av kjennskap til den enkelte pasients tilstand, og dette skal kommuniseres til den det måtte gjelde, dens pårørende og resten av behandlingsapparatet. Disse prosessene krever tid og konsentrasjon. Samtidig har vi hatt et økende krav til dokumentasjon. Foretaksreformen har gitt krav til koding av økonomiske hensyn. I samme periode har støtteapparatet rundt legene blitt redusert. Konsekvensene er at en større del av legers arbeidsdag går med til ikke pasientrettet arbeid. I mitt helseforetak, Helse Førde, har vi i mange år jobbet med DIPS og det har vært en akselererende utvikling med digitalisering. Vi har et papirløst system, vi har innført talegjenkjenning. Nå nylig har vi hatt en stor omlegging av våre arbeidsrutiner med innføring av nye sperrer for journalinnsyn. Mye er positivt, det er mange utfordringer og mangt kunne ha vært bedre. Torgeir Finjord, FTV OF Helse Førde Sekretæroppgavene flyttes til legene - med ny elektronisk pasientjournal Til tross for stort arbeidspress og økende dokumentasjonsplikt reduseres støtteapparatet rundt legene, og sekretærtjenester må nå utføres av legene. I tillegg er nye nivåer for tilgang til journalinnsyn, som i seg selv er en riktig utvikling, med på å gjøre hverdagen enda mer belastet. Dette er et forstemmende eksempel på dårlig forankret prosess, hvor forandringene ikke var ønsket av verken leger eller sekretærer. OVERLEGEN 14
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy